Hjem
Det medisinske fakultet
ERC | MEDISIN

Snublet over gen. Fikk EU-stipend

Thomas Arnesen fant tilfeldigvis et gen som forskere har lett etter i 30 år. Det førte til at han nylig ble tildelt det prestisjetunge ERC Consolidator Grant fra EU.

Thomas Arnesen
FORSKNINGSFLAKS: Thomas Arnesen fant et gen som styrer bevegelse, mens han lette etter et annet gen.
Foto/ill.:
Kim E. Andreassen

Professor Thomas Arnesen ved Institutt for biomedisin og Molekylærbiologisk institutt ved Universitetet i Bergen (UiB), har i en årrekke forsket på hvordan gener og proteiner regulerer cellene i menneskekroppen.

Da han for en stund siden lette etter et gen for hormonregulering, fant han tilfeldigvis et annet gen som forskere har lett etter i over 30 år.

– Dette genet styrer faktisk hvordan cellene beveger seg. Det kan slå av og på cellebevegelse, forklarer Arnesen.

Oppdagelsen førte til tilslag på det prestisjetunge ERC Consolidator Grant, fra Det europeiske forskningsrådet (ERC). Stipendet er på 2 millioner euro, rundt 19 millioner kroner, fordelt på fem år.

– Med disse midlene skal jeg sette sammen et team og kartlegge funksjonene til genet, blant annet ved å sette opp dyremodeller, sier Arnesen.

Funnet er publisert i PNAS.

Ren forskningsflaks

Selve oppdagelsen skjedde i  forbindelse med et annet prosjekt, et såkalt FRIPRO Toppforsk-prosjekt, finansiert av Forskningsrådet. Forskerne i dette prosjektet forsøkte å finne et gen som regulerer bestemte hormoner, som blant annet styrer appetitt. For å finne dette gikk de gjennom en liste med gener som oppfylte bestemte kriterier, men med ukjent funksjon.

– Vi fant ikke hormonregulatoren vi var ute etter, men istedenfor genet for regulering av bevegelse, som ga oss ERC.-stipend. Det var egentlig ren flaks, innrømmer Arnesen.

Det nyoppdagede genet har forskere lett etter siden 1981.

– Når vårt funn om dette genet er sluppet, så kommer forskere til å kaste seg over det og da begynner konkurransen for å kartlegge alle dets funksjoner. Men vi har et forsprang og publiserer funnet som de første i verden, påpeker Arnesen.  

I ERC-prosjektet skal forskerne blant annet se på hvordan man kan slå av og på cellebevegelse i forhold til spredning av kreftceller. En annen mulighet er å studere nerveceller.

– Etter en nerveskade, kan vi se om vi kan stimulere nerveceller til å bevege seg for å reparere skadde nerver, sier Arnesen.

På dette prosjektet har gruppen har samarbeidspartnere ved Kjemisk institutt og Klinisk institutt 2 ved UiB, og MIC og PROBE på Institutt for biomedisin. I tillegg har prosjektet partnere fra Universiteteit Gent i Belgia, University of Kent i England og University of Pensylvania i USA

Kartlegging tar tid

I tillegg til ERC-prosjektet skal forskergruppen fortsette med å lete etter det hormonregulerende genet.  Listen er fremdeles lang. Det er 10 kandidater til som skal sjekkes.

Å finne interessante gener er ofte lett, men å forstå deres funksjon tar lang tid. Selv om det humane genomet er kjent og kartlagt, vet vi fremdeles svært lite om funksjonene til de fleste av genene våre. Dette er en av de største og viktigste oppgavene innen molekylærbiologi de neste tiårene.

– Vi har jobbet med 10 til 15 gener i like mange år og har definert funksjonene deres. Det er cirka 20 000 gener i det humane genomet, så det gjenstår en del innsats for å kartlegge alle disse, sier Thomas Arnesen.