Hjem

Det medisinske fakultet

Forskning

Færre dør av prostatakreft enn rapportert

Forsker Sven Löffeler har funnet at over 30 % av prostatadødsfall kan være feilrapporterte. Han mener manglende kunnskap om hvordan dødsårsaker skal registreres kan ha en del av skylden.

prostatakreft.jpg

Illustrasjonsfoto
Norge er på verdenstoppen i dødsfall knyttet til prostatakreft. Forsker mener at tallene kan være feil.

I Norge er det rundt 5000 som får diagnosen prostatakreft hvert år, samtidig som om lag 1000 registreres som døde av sykdommen. Norge ligger faktisk på verdenstoppen når det kommer til dødelighet av prostatakreft, ifølge Prostate Cancer Foundation. Dette på tross av at kreftsykdommen regnes som en av de minst aggressive, og behandlingen stadig blir bedre:

– For en som jobber med behandling av prostatakreft daglige, var dette dystre og demotiverende tall, og det var derfor noe jeg ville undersøke nærmere, forklarer Löffeler, som jobber som urolog ved Sykehuset i Vestfold og som forsker ved Klinisk institutt 1, Universitetet i Bergen.

Sammen med Kristian Ellingsen i Folkehelseinstituttet undersøkte forskeren i en seksårsperiode dødsattester fra om lag 500 pasienter hvor prostatakreft var oppgitt som dødsårsak, eller hvor prostatakreft var oppgitt under «annen relevant medisinsk diagnose». Forskerne undersøkte deretter pasientens medisinske journaler, og det de fant overrasket dem:

– I over 30 % av tilfellene hvor prostatakreft var oppgitt som dødsårsak, fant vi at det var lite sannsynlig eller utelukket at det var dette pasienten døde av. De kan ha hatt prostatakreft, og mottatt behandling for denne som de har hatt god effekt av, men likevel ble det registrert at det var dette pasienten døde av.

Menneskelige feil

Prostatakreft er en sykdom som oftest inntrer i høy alder. De som feilregistreres med denne som dødsårsk kan ligge på sykehjem, og ha flere sykdommer som ofte følger med det å bli eldre. Årsakene til feilrapporteringen kan derfor være flere, mener forskeren.

– Tilsynslegen som fyller ut dødsattesten kjenner kanskje ikke pasientens medisinske historie. Ofte kan det være en turnuslege, som dessuten er sliten og gjør feil på grunn av det.

Ifølge forskeren er det mange leger som ikke vet hvordan de skal fylle ut en dødsattest, noe han mener kan skyldes manglende opplæring. En dødsattest består nemlig av flere felter. Under punkt 1 kan man fylle ut flere sykdommer som dødsårsak, men det er bare en av dem som registreres i Dødsårsakregisteret:

– Få leger er klar over at diagnosen de setter øverst på dødsattesten ikke nødvendigvis blir stående som pasientens dødsårsak i Dødsårsaksregisteret. Er det for eksempel ført opp en kreftdiagnose lenger ned på listen under punkt 1 så vil den som regel blir ført opp som pasientens dødsårsak, forklarer forskeren.

For stor tiltro til tallene?

Löffeler fant at overrapporteringen særlig gjaldt hos pasienter som var eldre enn 75 år. Begrunnelsen, antar forskeren, er at menn under 75 år som regel er generelt friskere enn de over 75 år, og når de dør, er det derfor enklere å stadfeste den endelige dødsårsaken.

– Færre konkurrerende sykdommer reduserer faren for feilregistrering, sier Löffeler.

Forhold knyttet til nettopp registreringen av dødsårsak og de mulige feilkildene, mener Löffeler er en god grunn til å være litt kritisk til tallene fra Dødsårsaksregisteret. Han etterspør en annen måte å måle effekten av behandling på:

– I tilfellet prostatakreft, kunne man for eksempel fokusert såkalt «kastratresistent», det vil si prostatakreft som er på terminalstadiet. Det er en håndfast diagnose og derfor lett å registrerer og måle over tid, sier forskeren.

Han peker også mot andres lands sine rutiner for registrering av dødsårsaker, som en mulig kur mot feilrapporteringen:

– I England fikk de strengere rutiner etter hendelsen med Harold Schipman som tok livet av mange av sine pasienter og forfalsket dødsårsaken. I Tyskland er det fastlegen som skriver dødsattesten, det gir i seg selv bedre kvalitet. Det finnes nok riktignok helt sikkert en del feilkilder der også, sier Löffeler, som absolutt tror at funnene i Vestfold er overførbare til andre deler av landet og verden.

Artikkelen i sin helhet kan leses her: http://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/21681805.2017.1421260

Les også saken i Bergens Tidende