Tester ut forlenget malariamedisin i Malawi

Blodmangel (anemi) som følge av malaria er en av hovedårsakene til at barn blir innlagt på sykehus i Malawi. Mens mange dør på sykehus, er det også mange som dør hjemme, mange måneder etter sykehusoppholdet.

– Selv om det finnes faste prosedyrer for oppfølging av malaria på sykehusene, finnes det ikke oppfølgningsprosedyrer for barna når de er utskrevne, sier professor Bjarne Robberstad, ved Senter for internasjonal helse ved Universitetet i Bergen (UiB).

• Verdens malariadag 25. april.

Robberstad leder et femårig prosjekt hvor forskerne skal undersøke alternative oppfølgningsmetoder for barn under fem år, i tre måneder etter sykehusinnleggelse for malaria. Hensikten er å finne ut hvilken måte å implementere tiltaket på som gir mest helsegevinst for pengene.

Barna det er snakk om har vært så alvorlig rammet av malaria og anemi, at blodoverføring har vært nødvending. De har blitt behandlet med profylaktisk malariamedisin og sendt hjem uten oppfølging.

– Dette er barn som er veldig svake og som har et nedsatt immunforsvar, som det tar måneder å bygge opp igjen. Derfor trenger de videre oppfølging etter sykehusbehandling, sier Robberstad.

Kan føre til nye helseprioriteringer

I alt 330 barn er hittil rekruttert til studien som foregår med Zomba District Hospital som utgangspunkt, og rekrutteringen vil være komplett i løpet av mai i år. Alle barna i studien har tilgang til malariamedisin, men er delt inn i fem grupper med ulik oppfølging.

De fem behandlingsalternativene som blir sammenlignet er:

• Landsbybasert: Mor får alle PMC medisinene ved utskriving uten SMS varsling.
• Landsbybasert: Mor får alle PMC medisinene ved utskriving med en SMS varsling for hver kur.
• Landsbybasert:  Mor får alle PMC medisinene ved utskriving med påminnelser fra en lokal helsearbeider.
• Klinikkbasert: Mor blir instruert om å returnere til klinikken for hver månedlige PMC uten SMS varsling.
• Klinikkbasert: Mor blir instruert om å returnere til klinikken for hver månedlige PMC med SMS varsling.

– Dersom et av tiltakene blir suksess, kan det føre til nye retningslinjer og endret helsetjeneste i Malawi, som er et av de fattigste landene i verden, sier Robberstad.

Begrenset budsjett

I Malawi er 60 prosent av helsebudsjettet finansiert ved hjelp av u-hjelp fra utlandet og noen helseprosjekter er finansiert med opp til  90 prosent fra andre lands bistandsbudsjetter, ifølge Robberstad.

– Dette betyr at helsebudsjettet i Malawi er begrenset og at myndighetene og bidragsyterne må prioritere hardt. Dette kan vi hjelpe med, sier Bjarne Robberstad.

I tillegg til Malawi, har prosjektet som Robberstad leder også satt i gang en klinisk studie i Kenya og Uganda for å måle effekt og sikkerhet ved legemiddelet. Hittil er 950 barn blitt deltakere i studien, som skal ved utgangen av Juli i år  forventes å ha rekruttert alle de 1150 pasientene i prosjektet.