Mange psykiatriske lidelser deler genetisk grunnlag
En rekke psykiatriske lidelser har molekylære likheter som ikke gjenspeiles i dagens diagnosesystemer, viser en internasjonal studie med 2 millioner deltakere. K. G. Jebsen senter for nevropsykiatriske lidelser har bidratt med norske data og analyser.
Hovedinnhold
Psykiatriske lidelser som schizofreni og bipolare lidelser går ofte igjen i familier, og er delvis arvelige. I et nytt internasjonalt samarbeidsprosjekt har forskere studert genetiske markører ved 25 ulike psykiatriske og nevrologiske diagnoser og funnet at mange lidelser har overlappende biologisk grunnlag.
K.G. Jebsen Senter for nevropsykiatriske lidelser ved Universitetet i Bergen (UiB), er en av bidragsyterne, særlig med data rundt ADHD.
– Studien viser at flere diagnoser deler genetiske risikofaktorer og kan muligens behandles med samme type medisiner. Diagnosene gjenspeiler ikke nødvendigvis lidelsens sanne natur, sier professor Jan Haavik, ved Institutt for biomedisin, UiB og leder av K. G. Jebsen senter for nevropsykiatriske lidelser.
Resultatene er nylig publisert i Science.
Samme teknikker for ulike lidelser
Ifølge psykologiprofessor Astri J. Lundervold er det viktig å ha en åpenhet for å studere og behandle pasientgrupper på tvers av etablerte diagnoser. Det gjelder både medikamentell og ikke-medikamentell behandling.
– For eksempel har vi sett at det er mange fellestrekk mellom ADHD og depresjon. Det betyr at man kan bruke mange av de samme teknikkene for å behandle begge tilstander, sier Lundervold ved Institutt for biologisk og medisinsk psykologi, UiB og K. G. Jebsen Senter for nevropsykiatriske lidelser.
Samarbeid gir det store bildet
Det er publisert en rekke tidligere studier som har foreslått genetisk likhet mellom ulike psykiske lidelser. Det spesielle med den nye studien er at forskere har sammenlignet store mengder genetisk data fra forskningsgrupper over hele verden, med til sammen over 2 millioner deltakere.
Forskere ved Broad Institute i USA har utviklet nye statistiske metoder som kan analysere resultater fra tidligere studier i en skala som tidligere var umulig.
– Dette viser verdien av samarbeid. Alle, både pasienter, forskere og myndighetene som finansierer forskning, er tjent med å dele data. Det finnes ikke ett enkelt senter i verden som er stort nok til å samle inn tilstrekkelig store datamengder for å studere det store bildet, sier Jan Haavik.