Hjem
Det medisinske fakultet
Kreftbehandling

Kreftens sporhunder

Lars A. Akslen i Centre for Cancer Biomarkers undersøker kreftens unike fingeravtrykk for å skreddersy behandling til den enkelte.

Lars Akslen med mikroskop på sitt kontor
Foto/ill.:
Kim E. Andreassen

Hovedinnhold

Akslen er lederen av et team med kreftforskere i Center for Cancer Biomarkers (CCBIO) som undersøker spesifikt hvordan man kan skreddersy kreftbehandling til den enkelte. Han forklarer:

– Brystkreft er ikke bare brystkreft. Hver enkelt kreftsvulst er unik, og vi undersøker kreftens «fingeravtrykk», dens proteinmønstre eller biomarkører, i et mikroskop. På denne måten får vi et bilde av hver enkelt svulst, og dette kan danne grunnlag for skreddersydd behandling tilpasset den konkrete pasient, forteller forskeren.  

Det er dette som er det nye innen kreftforskning: Persontilpasset diagnostikk og behandling. Forskningen er fortsatt i startgropen, men brukes i behandling i dag. Forskerne jobber blant annet mye med å utvikle såkalte «biologiske medisiner», som angriper bestemte signalveier i kreftsvulsten, slik at den hindres i å utvikle seg.

En annen innfallsvinkel er å undersøke om det er medisiner som i dag er i bruk i behandling av andre sykdommer, som kan hemme vekst og spredning av kreft. Akslen sammenligner det med å bruke gamle hjul på en ny bil, og i fagterminologien heter det «repurposing medicine».

– Hvorfor finne opp hjulet på nytt? Dette er ytterst spennende forskning, sier Akslen.

Flere får kreft, men det er ikke flere som dør

Akslen anslår at om lag 32 000 nordmenn får kreft i året. På krefttoppen er brystkreft for kvinner, og prostatakreft for menn. Deretter er de vanligste krefttypene lungekreft og kreft i tarmsystemet.

– Krefthyppigheten øker, sier den anerkjente forskeren.

En del av begrunnelsen kan være at vi blir stadig eldre. Risikoen for å få kreft øker med alderen. Samtidig er dødeligheten av kreft i befolkningen mer stabil. Akslen tror det sistnevnte skyldes en kombinasjon av flere forhold: Screeningprogrammer gjør at man oppdager kreften på et tidligere stadium. For eksempel har rutinemessige celleprøver av livmorhalstappen til kvinner gjort at det oppdages mulige forløp til livmorhalskreft tidlig. Dette, kombinert med en mer målrettet behandling, kan gjøre at flere slipper unna en kreftdiagnose med livet i behold.

Spåmenn

Forskeren utelukker heller ikke muligheten for at screeningprogrammer som dette kan føre til overbehandling. Det er ikke alle typer kreft som trenger like omfattende behandling, og overbehandling, ofte med mye bivirkninger, er et problem.

Det finnes dessuten kreftceller som gir mer risiko for tilbakefall av sykdommen, men hvilke? Ved å identifisere kreftsvulstens unike «fingeravtrykk» håper forskerne i CCBIO at de i framtiden vil kunne komme nærmere et svar på hvilke svulster som krever hvilken type inngripen og oppfølging i etterkant. Akslen kaller forskningsgruppen sin for «spåmenn»:

– Vi ønsker å bruke biomarkører til å spå om fremtiden, sier han

Hva er kostnadseffektivt?

Forskningen har også en samfunnsøkonomisk slagside. På en side bruker man milliarder av kroner på medisiner som kanskje bare kan hjelpe noen få, som igjen blir så dyre at kun de rikeste har råd til den.

Samtidig kan mer målrettet forskning gjøre at færre blir feil- eller overbehandlet. Akslen og hans kolleger har en studie på gang som ser nærmere på disse helseøkonomiske aspektene:

– I prosjektet forsøker vi å finne svar på spørsmål som: Hva er kostnadseffektivt? Hvordan kan vi bedre kostnadseffektiviteten for samfunnet og den enkelte pasient?

I vinden

Akslen ser at det nå satses enormt på utvikling av det de kaller biologisk medisin:

– Vi står ved begynnelsen av en enorm utvikling, og dette er noe det satses på av for eksempel farmasøytiske selskap.

Et eksempel på et selskap som har tatt tak i denne muligheten er BerGenBio. Selskapet jobber med å utvikle en medisin som hemmer en helt spesiell reseptor, eller protein, kalt AXL, som de har sett finnes på kreftceller. Håpet er at reseptorhemmeren for AXL, som heter BGB324, skal kunne bli en medisin som hindrer kreften i å spre seg. Flere kliniske studier pågår nå for å belyse dette. Selv om BerGenBio er knyttet til CCBIO, synes Akslen det er et godt eksempel på hvordan det nå jobbes i dette feltet:

– Proteinet AXL er en biomarkør, og reseptorhemmeren er en biologisk medisin, rettet mot å hindre kreften fra å utvikle seg, forteller Akslen.

Leve med kreft?

– Primærmålsettingen er å redusere vekst og spredning av sykdommen, forteller Akslen.

For forskerne står imidlertid alltid hensynet til pasienten i høysetet. Det viktigste i praksis er som regel å redusere pasientenes usikkerhet omkring en kreftdiagnose. I noen tilfeller kan det være mulig å fjerne alle kreftceller hos pasientene, i andre situasjoner er det mer snakk om å holde sykdommen stabil:

– Det er ikke i alle tilfeller vi klarer å «ta knekken» på kreftcellene. Noen ganger kan man holde kreften i sjakk med medikamenter slik at pasienten føler seg frisk, selv med en kreftdiagnose. Det viktigste er å sikre pasienten, og gi så gode svar som mulig, konkluderer forskeren.

Se Lars Akslen i samtale med andre krefteksperter på Litteraturhuset her: https://www.youtube.com/watch?v=5qbNy6aqYQg