Bedre demens med aktivitetstiltak
I dag får demenspasienter på sykehjem gjennomsnittlig åtte ulike medisiner daglig. Professor Bettina Husebø ved SEFAS mener det finnes gode tiltak for å begrense medisineringen.
Hovedinnhold
I Norge får demenspasienter på sykehjem i gjennomsnitt åtte ulike medisiner daglig og fire ekstra ved behov. Overmedisinering kan føre til en rekke uheldige bivirkninger som balanseproblemer og fall, lavt blodtrykk og svekket appetitt. Ofte trenger pasientene nye medikamenter for å behandle de nye bivirkningene.
–Et av problemene for personer med demens når de havner på sykehjem er at mange blir overmedisinert. Men det finnes en del aktivitetstiltak for å redusere medisineringen, sier professor Bettina Husebø, ved Senter for alders- og sykehjemsmedisin (SEFAS), ved Universitetet i Bergen (UiB).
Husebø sier at mye av dagens medisinering kan erstattes med flere aktivitetstilbud og ikke-medikamentelle tiltak mot smerte, antipati og depresjon blant personer med demens.
– Det handler om ulike fysiske, mentale og sosiale aktiviteter, som for eksempel musikkterapi, kontakt med dyr, massasje og besøkstiltak som motvirker ensomhet, sier Husebø.
Ønsker å bo hjemme
Husebø forteller at forskerne ved SEFAS har endret fokus i løpet av de siste årene, fra å forske på smertebehandling på sykehjem til å studere tilrettelegging for et aktivt og meningsfullt liv hjemme.
– Eldre personer med sammensatte sykdommer og demens ønsker egentlig ikke å komme på sykehjem. De ønsker å bo hjemme så lenge og så aktivt som mulig. Derfor bør det også tilrettelegges for dem på en best mulig måte, sier Husebø.
Hun peker på at det også er politisk vilje for at eldre med sammensatte sykdommer og demens skal få bo hjemme.
– En sykehjemsplass koster i dag 800 000 kroner i året per pasient. For denne summen kan man få til ganske mye tilrettelegging for at personer skal få leve gode liv hjemme, sier Husebø.
– I tillegg vet vi at vi kommer til å bli flere eldre med demens i årene fremover, og sannsynligvis mindre ressurser til sykehjemsbehandling. Flere blir faktisk nødt til bo hjemme. Dermed trenger vi også å forske mer på hvilke aktivitetstilak som fungerer, påpeker Husebø.
Viktig forebygging
Husebø sier at det å være aktiv i det hele tatt er viktig for redusere risikoen for å utvikle demens i første omgang.
– Vi vet at når vi kombinerer riktig ernæring med fysisk, mental og sosiale aktiviteter og unngår feilmedisinering, så kan vi redusere demensrisikoen med 30 prosent.
– Det dreier seg om å leve sundt og unngå overvekt, diabetes og høyt blodtrykk, sier Bettina Husebø.
Fakta
Demens
- Demens er et kompleks syndrom med kognitiv svikt som skyldes forandringer i hjernen, eller at blodforsyningen til hjernen svekkes.
- Det finnes mild demens, moderat demens og alvorlig demens.
- Alzheimers demens er den mest vanlig typen og står for opp til 60 prosent av tilfellene.
- Vanlige symptomer er svekket korttidshukommelse, personlighetsforandringer som aggresjon, agitasjon, depresjon og apati. Demens er vanskelig å diagnostisere i begynnelsen. Man må ha symptomer i minst et halvt år for å få diagnosen.
- Det finnes ingen medikamenter i dag som stanser utviklingen av demens. Det finnes medisiner og tiltak som bremser utviklingen og som øker livskvaliteten.
- Demens er i hovedsak aldersrelatert. På norske sykehjem, hvor gjennomsnittsalderen er 87 år, har 80 prosent en demensdiagnose. Noen personer utvikler demens fra 50-årsalder.
