Hjem

Det medisinske fakultet

Nyhet

Lærer å bli bedre lærere

For første gang er det blitt gjennomført et pedagogikkurs ved fakultetet for vitenskapelig ansatte med en stillingsbrøk mindre enn 50 prosent. Det har inspirert førsteamanuensis Hans Petter Eikesdal.

Hans Petter Eikedal Monika Kvernenes

Eikesdal jobber som overlege ved onkologisk avdeling ved Haukeland Universitetssjukehus. I tillegg har han en 50 prosent stilling som forsker og en 20 prosent stilling som førsteamanuensis ved Klinisk institutt 1.

I førsteamanuensisstillingen jobber han blant annet med å undervise fremtidens leger, men fordi stillingsbrøken er på under 50 prosent, er det ikke noe krav om at han må ha formell pedagogisk kompetanse. Derfor får undervisere som Eikesdal heller ikke plass på de obligatoriske pedagogiskkursene som arrangeres for ansatte i regi av program for universitetspedagogikk.

Førsteamanuensis i medisinsk og helsefaglig pedagogikk Monika Kvernenes er ansvarlig for kurset «Innføring i medisinsk- og helsefaglig didaktikk», som retter seg mot spesielt denne gruppen. Hun forklarer:

– Alle med stillinger over 50 prosent ved fakultetet får tilbud om, og har krav på seg om å fullføre, pedagogisk tilleggsutdanning. Fakultetet har sett at det er et behov et tilbud også for de øvrige underviserne i mindre stillingsprosenter. Vi har mange ansatte i denne kategorien, sier Kvernenes om bakgrunnen for opprettelsen av kurset.  

Aktive læringsformer

Det ble gjennomført i vår for første gang, med i alt 27 deltagere, fra både Bergen, Haugesund og Stavanger. Eikesdal er svært fornøyd med læringsutbyttet av kurset, som i alt er på 5 studiepoeng:

– I kurset har jeg fått mulighet til å sette mine egne undervisningsformer under lupen, sier Eikesdal, som forteller at han tidligere aller mest har brukt den klassiske «forelesningen» i formidling av egen forskning og i undervisning.

– I løpet av kurset har jeg fått sjansen til å observere ulike metoder for undervisning, og skjønt at forelesningen ikke akkurat er den mest aktive formen for undervisning. Vi har fått verktøy til å lage undervisningstimer som får studentene engasjerte. Det har vært veldig positivt og spennende, forteller han.

God forsker ikke nødvendigvis god formidler

Begge mener at studentene fortjener mer enn uengasjerte forelesere. Skal man stille krav til studentene om at de skal stille forberedt til undervisningen, bør man også kunne kreve at underviseren lager et opplegg som engasjerer studentene.

Planen fremover er at kurset skal avholdes årlig. Det er starten på en positiv utvikling, mener både Kvernenes og Eikesdal:

– I medisinsk akademia har ikke undervisning hatt spesielt høy status, i alle fall i Norge, sier Eikesdal, og gjenforteller anekdoter om undervisere med overhead forelesninger med utskrifter rett fra læreboken.

– Det jeg har skjønt, er at en god forsker, ikke nødvendigvis betyr en god formidler, understreker han.

Positiv snøballeffekt

De tror at kurset vil kunne ha en positiv snøballeffekt og virke positivt i miljøene, selv om ikke alle kommer seg på kurs. Kvernenes forteller at flere av kursdeltakerne allerede har lagt planer om å bringe kunnskapen videre til sine kolleger. Også Eikesdal mener at ringvirkningene av kurset kan bli store:

– Det er kjekkere å undervise når man ser at studentene er engasjert, og ser man effekten av andres undervisningsformer, blir man kanskje inspirert til å endre på dem selv, sier Eikesdal.