Hjem

Det medisinske fakultet

News

Tale på vegne av de nye doctores

Kristine Husøy Onarmheim ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin talte på vegne av de nye doctores ved doktorpromosjonen 31. august 2018. Les hele talen her!

Doktorpromosjon 31. august 2018 kandidater ved Det medisinske fakultet
Et knippe av nye doctores ved Det medisinske fakultet, ved doktorpromosjonen den 31. august.

Dear rector, dear deans, dear supervisors and professors, dear family, dear friends – and yes, dear new doctors – Congratulations!

I’m honored to speak on behalf of my colleagues, the new doctors from the University of Bergen. I have been instructed to do so in Norwegian. As a summary for those who find Norwegian challenging and a heads up to everyone; I will use this opportunity to highlight three reasons for why this doctor promotion is a celebration. The first reason to celebrate is the efforts of the new doctors. The second reason to celebrate is critical thinking – which we have gained through our PhD education. Critical thinking is crucial and needed across sectors. The third reason to celebrate is academic freedom and independent research. I will now turn to the longer Norwegian version:

Dagen i dag markerer den  siste av veldig, veldig mange dager som PhD-studenter. Et doktorgradsarbeid involverer planlegging, analyse, vurdering, revurdering, og skrivearbeid. Noen av oss har vært på feltarbeid, andre utført labeksperimenter eller utviklet ny teori eller metode. Å fullføre en PhD-utdannelse kreve tålmodighet og stahet, engasjement (og i starten gjerne naiv entusiasme), og dessuten faglig interesse og nysgjerrighet. Lite visste jeg om at det tok så lang tid å skrive så få sider, og hvor mange ganger en artikkel skulle skrives om. I dag er en dag for å feire dette arbeidet, og innsatsen vi – med hjelp fra UiB, våre fakultet, veiledere, kollegaer, familie og venner har lagt ned. Gratulerer!

I dag feirer vi ikke bare innsatsen vi har lagt ned, men også hva en doktorgrad betyr. En PhD er et internasjonalt varemerke for at vi - faktisk - kan forske. Som individuelle forskere kan vi alene eller sammen med andre bidra til å løse små og store verdensproblemer. Veien videre etter en PhD kan gå i ulike retninger – den kan fortsette her på universitetet, gå til næringslivet og teknologiutvikling, eller media. For meg, har veien videre så langt betydd å jobbe som lege på Sunnmøre. Vi er ulike, men vi har en felles utdannelse. En PhD-utdannelse sies å være relevant på ulike arenaer. Men hvordan er en doktorgrad annerledes? Jo, en PhD gir oss spesialkompetanse innenfor et mikrofelt. Akkurat det temaet jeg har jobbet med – familieprioriteringer hos nyfødte i Etiopia - er så smalt at jeg sannsynligvis er en av dem i verden som kan mest om det. Men utover den ekspertkompetansen, hva gir en PhD? En forskerutdannelse stimulerer til å tenke kritisk, vurdere og analysere. Nettopp denne evnen til å stille spørsmål er kanskje enda viktigere enn akkurat det spesifikke innholdet i våre forskningsprosjekter. Når vi fortsetter våre karrierer – post-PhD-fasen er tross alt er lengre enn PhD-fasen – skal vi ta med oss disse erfaringene og ferdighetene, men ikke minst innstillingen til å tenke kritisk. Uansett om vi nye doktorer skal jobbe som undervisere, i bedrifter, som teknikere eller forsøke bli den neste Frank Aarebrot, er det behov for at noen stiller spørsmål ved etablert praksis, utfordrer vedtatte sannheter, og tar i bruk ny kunnskap. Når vi i dag feirer 80 nye doktorer, betyr det 80 hoder som skal fortsette å tenke kritisk og stille spørsmål.

Mitt doktorgradsgradsarbeid utgikk fra Institutt for global helse og samfunnsmedisin, der jeg var så heldig å få være med i en internasjonal forskergruppe med kollegaer fra Norge, Tanzania, Etiopia og USA. UiB legger til rette for internasjonalt samarbeid, blant annet gjennom deltakelse på konferanser og utvekslingsopphold ved andre universiteter eller høyskoler. Internasjonale diskusjoner er avgjørende for å få gode innspill, til å gjøre forskningen vår enda bedre. Det internasjonale aspektet kan også være frustrerende, fordi internasjonal konkurranse gjør det enda vanskeligere å få midler eller å få publisert. Det hersker uansett ingen tvil om at forskning i dag er internasjonal. Forskning i Bergen er forskning i verden, og forskning i verden ligner forskning i Bergen. Dagens doktorpromosjon er på mange måter lik doktorpromosjoner ved andre universiteter. Rektor holder tale, vi går med kapper, vi får utdelt vitnemål, og vi feirer endt PhD-utdannelse. Et felles grunnleggende premiss for forskning er tanken om akademiske frihet. Akademisk frihet er mer enn muligheten til å forske på det en vil, det kan handle om muligheten til å delta i debatten uten frykt for represalier eller kutt. I et internasjonalt perspektiv bør vi på en dag som dette se ut. Tyrkiske forskere som forsvarer ytringsfriheten har mistet jobbene. Indiske studenter som stiller spørsmål ved statsminister Modi sin politikk, utsettes for angrep. Ungarns regjering planlegger å fjerne kjønnsstudier fra landets universiteter. På andre siden av Atlanterhavet, i et land der flere av oss har vært på utveksling, opplever forskere (i akademia eller som byråkrater) en hverdag der statslederen neglisjerer klimaendringer og kutter i forvaltning som bygger på forskningsbasert kunnskap.

Heldigvis er det annerledes i Norge, kan vi si. Eller skal vi kanskje ikke si det? Når forskning i så stor grad er internasjonal, må vi anerkjenne at vår felles akademiske frihet og forskningens uavhengige rolle er truet. Eksemplene fra Tyrkia og Ungarn illustrerer tydelig hvordan den akademiske frihet er presset. Andre mindre åpenbare, men viktige spørsmål å stille er: Hvilke typer forskning er det som finansieres - og publiseres? Hvordan påvirker ulike aktører og deres interesser forskningsagendaen? Har det for eksempel noe å si at en studie finansieres av legemiddelindustrien, eller en filantrop som Bill Gates? I en rapport fra 2017 peker Forskerforbundet på hvordan akademisk frihet er viktig for samfunnet.

“We must be confident that the knowledge on which we base our lives and actions is truthful. We can only do this if the researchers who produce this knowledge are free and independent, and if research results are constantly subject to critical review by other researchers. The requirement for researchers to pursue the truth, wherever it may lead them, is the very essence of academic freedom and is critical for society”[1]

Hva betyr egentlig disse store ordene, og hvorfor snakker jeg om akademisk frihet i dag? Jo, for det første fordi ideen om den uavhengige forskningen er under press. Særlig i et globalt perspektiv, men kanskje også i finansiering av forskning, eller hvordan institusjoner legger føringer for forskningen. For det andre fordi den akademiske frihet er tett knyttet til kritisk tenking: I hverdagsdiskusjoner må vi som enkeltindivider bidra og ta ansvar - i og utenfor akademia – og forsvare muligheten til å utfordre etablerte sannheter.

Som nye doktorer fra UiB, vil jeg oppfordre alle til å fortsette å tenke kritisk og søke uavhengig kunnskap - uansett hvor veien etter UiB fører oss. Med dette vil jeg igjen gratulere de nye doktorene og universitetet – som legger til rette for PhD-utdannelse, kritisk tenkning, fri forskning og ny kunnskap.

 

[1] https://www.forskerforbundet.no/Documents/skriftserien/2017-1_Academic_freedom.pdf

Se flere bilder fra promosjonen her: https://www.flickr.com/photos/unibergen/43535313105/in/album-72157673015895748/