Hjem

Det medisinske fakultet

Nyhet | Forskning

Tangforløsning koblet til større risiko for urinlekkasje

Er du over 50 år, er det imidlertid ikke fødsler eller tang som har skylda for urinlekkasjen, viser nyere forskning utført av forskere ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin.

Nyfødt baby skriker
Noen får mer enn en baby etter en fødsel. Enkelte får også problemer med urinlekkasje. Størst er risikoen hvis man har forløst babyen med tang, viser forskning utført i samarbeid med forskere ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin.
Foto:
Colourbox

Noen sitter ikke bare igjen med en baby etter en fødsel. Enkelte kan også ha fått fødselsskader, som følge av komplikasjoner som har oppstått underveis i forløsningen av barnet. Et eksempel er uønsket urinlekkasje, for eksempel ved hosting eller nysing. Dette kan det både være flaut og vanskelig å snakke høyt om.

Professorene Guri Rørtveit og Steinar Hunskår ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin, har i en tidligere studie basert på helsedata fra Nord Trøndelag (HUNT) undersøkt nettopp risikoen for skader på underlivet ved vaginal fødsel, og sammenlignet det med risiko for komplikasjoner ved keisersnitt. De fant at vaginal fødsel i noen grad var knyttet til økt risiko for å få urinveislekkasje sammenlignet med keisersnitt. Studien ble publisert i det høyt rangerte medisinske tidsskriftet New England Journal of Medicine og fikk stor oppmerksomhet internasjonalt.

Nå har en internasjonal gruppe av toppforskere fra Finland, England og Canada samarbeidet med Rørtveit og Hunskår om nye analyser, både i det gamle datasettet og med nyere data fra HUNT-studien. Forskerne har sett om typen av vaginal forløsning påvirker risikoen for å få urinekkasje. Kan bruken av sugekopp eller tang gi økt risiko, i forhold til om fødselen foregår helt uten hjelpemidler?

Størst risiko ved bruk av tang

Analysen inkluderte nesten 13 700 kvinner, alle over 20 år, hvorav 12,7 prosent rapporterte om såkalt stressinkontinens. Stressinkontinens er urinlekkasje som oppstår for eksempel når man ler, nyser eller trener. 8, 4 prosent rapporterte om en annen form for urinlekkasje, kalt «urgency inkontinens» (trengingslekkasje).

Informasjon fra spørreskjemaene ble deretter koblet med data fra Fødselsregisteret. Forskerne fant da at hvis tang ble brukt i forløsningen, var det en moderat forhøyet risiko for at mor senere fikk stressinkontinens. Ingen slik forhøyet risiko ble funnet ved bruk av vakuum («sugekopp»). Ingen av forløsningsmetodene påvirket risikoen for å få trengningsinkontinens.

Rørtveit og Hunskår har tidligere dokumentert at sammenhengen med fødsel er sterkest med det første barnet. Med andre ord spiller det mindre rolle om man føder flere barn. Rørtveit understreker imidlertid:

– I en fødsel er prioritet nummer én å få barnet ut. I den sammenhengen er en eventuelt seinere risiko for urinlekkasjer ganske underordnet.

Alder en viktig faktor

I den nye studien har de norske forskerne bidratt til å gjøre de norske dataene tilgjengelige for samarbeid med internasjonale forskere. De har også vist at alderen til kvinnen er sentral for sammenhengen mellom fødsel og inkontinens. Når kvinner er fylt 50 år, viser dataene nemlig at barnløse har like stor risiko for å ha urinlekkasje som de som har født vaginalt, både med og uten tang:

– Dette betyr at man ikke kan skylde på fødsler om kvinner får urinlekkasje i 65-årsalderen og må opereres for det, forklarer Hunskår.

Rørtveit og Hunskår sier også at selv om det er få som blir forløst med tang i Norge, er slik ny informasjon viktig for den legen som skal vurdere hvilken forløsningsmetode som skal anvendes under fødselen, og selvsagt også den fødende kvinnen:

– Det er nyttig for fødselslegen å vite hvilken risiko man eventuelt seinere utsetter kvinnen for ved å velge tangforløsning, mener forskerne.

Lenke til abstract: https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0002937818309414?via%3Dihub