Hjem
Det medisinske fakultet
GLOBAL HELSE

Millioner til nytt senter for globale helseprioriteringer

Forskningsgruppen Globale helseprioriteringer blir til forskningssenteret BCEPS med støtte fra Bergens forskningsstiftelse, NORAD, Universitetet i Bergen og tidligere fra Bill & Melinda Gates Foundation. Til sammen har senteret mottatt 121 millioner kroner.

Ole Frithjof Norheim portrett
Ole Frithjof Norheim skal lede Bergen Centre for Ethics and Priority Setting (BCEPS). 
Foto/ill.:
Kim E. Andreassen

Hovedinnhold

– Bergen Centre for Ethics and Priority Setting (BCEPS) skal utvide vår virksomhet med helseprioriteringer i Etiopia til Malawi og Zanzibar, sier professor Ole Frithjof Norheim, som i dag leder forskningsgruppen Globale helseprioriteringer, og som skal lede det nye senteret ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin, UiB.

Det nye senteret får til sammen 121 millioner kroner i støtte fra Bergens forskningsstiftelse (BFS), NORAD, Universitetet i Bergen (UiB) og Bill & Melinda Gates Foundation.

Kapasitetsbygging for bedre helseprioriteringer

Norheim og hans forskningsgruppe Globale helseprioriteringer, har i flere år bidratt med kompetansebygging innen helseprioriteringer og medisinsk etikk for det etiopiske helsevesenet, med blant annet støtte fra Bill & Melinda Gates Foundation. 

– Forskningsgruppen fra Bergen er unik ved at den kombinerer avansert forskning på etikk og økonomi med lokal kapasitetsbygging for å oppnå en bedre innvirkning på folks liv, sier Damian Walker, underdirektør for data og analyse, ved Bill & Melinda Gates Foundation. 

Et av målene for BCEPS er å fortsette å bygge lokal kapasitet, ved å trene opp både forskere og helseadministrasjon til å ta bedre økonomiske og rettferdige beslutninger ut fra knappe budsjetter. I tillegg skal senteret hjelpe med en revisjon av den offentlig finansierte helsepakken i de ulike landene.

Gjennomgående for arbeidet i BCEPS er målet om forbedret helsetilstand, redusere ulikhet i helse og tilgangen til helsetjenester, samt å beskytte de aller fattigste fra katastrofale helseutgifter.

– Forskningsresultatene kan hjelpe myndighetene til å nå flere av FNs bærekraftsmål. For eksempel vil målet om å sikre god helse for alle avhenge av at disse landene tilbyr universelle helsetjenester, noe som igjen vil få flere ut av fattigdom, sier Norheim.

Utvider med Malawi og Zanzibar

Forskningsgruppen valgte Malawi og Zanzibar for å utvide virksomheten. Dette er land som de har kompetanse på og samarbeid med allerede. Mens Zanzibar ønsker å øke innsatsen rettet mot kroniske sykdommer som mental lidelser, kreft og hjerte – og karsykdommer, så har Malawi særlig utfordringer med høy dødelighet knyttet til trafikkulykker. Behovet for at staten i høyere grad prioriterer kirurgi og forebygging av skader er derfor avgjørende. 

– Dette er blant de fattigste landene i verden og vi tror at potensialet for forbedring er stort. I tillegg har vi sett en klar politisk vilje til å reformere helsesystemet, noe som er nødvendig for å oppfylle forpliktelsene til bærekraftsmålene, sier Norheim.

Norheim understreker at BCEPS ikke bare et helseprosjekt, men også er en viktig del av fattigdomsbekjempelsen og utviklingen i disse landene. Med de riktige prioriteringene på et så viktig område som helse, kan disse landene også løftes på mange andre arenaer. 

– Når helsedekningen er god kan for eksempel familier prioritere økonomien sin annerledes, noe som får ringvirkninger for andre utviklingsmål, sier Ole Frithjof Norheim.