Kjemper sammen mot resistente bakterier

Siden innføringen av antibiotika på 1950-tallet har folkehelsen forbedret seg dramatisk. Men stadig flere mikrober utvikler motstandsdyktighet mot antibiotika, noe som gjøre at vanlige og til nå kurerbare infeksjoner kan bli farlige.

– Antibiotikaresistens er paradoksalt nok delvis forårsaket av helsevesenet selv ved feilbruk, for eksempel hvis det anvendes et antibiotikum som ikke treffer mikroben, sier professor Harleen Grewal ved Klinisk institutt 2 (K2), Universitetet i Bergen (UiB). 

Sammen med professor Elling Ulvestad ved K2 og Haukeland Universitetssjukehus (HUS), skal Grewal lede et prosjekt som skal forske på antibiotikaresistens ved lungebetennelse. Prosjektet RESPNOR er støttet av Bergens forskningsstiftelse (BFS).

Sammen mot resistens ved lungebetennelse

Lungebetennelse er en av sykdommene der antibiotikabruken er for høy, både i Norge og internasjonalt. 

– Det høye forbruket skyldes at sykdommen er farlig og at den mikrobiologiske diagnostikken av sykdomsgivende mikrober er vanskelig og tidkrevende, sier Ulvestad. 

For å sikre helbredelse, foreskriver leger høye doser antibiotika, også til pasienter som ikke trenger det. 

– I det lange løp vil dette være en selvunderminerende strategi, påpeker Ulvestad.

Vil utvikle ny diagnoseverktøy

For å bremse antibiotikaresistens ved lungebetennelse skal forskerne i prosjektet forsøke å utvikle nye diagnoseverktøy. I tillegg vil de forske på teknologi for prognose for pasienter og overvåking av resistente bakterier. Blant annet skal ta i bruk såkalt klinisk metagenomikk, som går ut på å sekvensere smittestoffenes arvestoff, for å kunne tilby mer målrettet  bruk av antibiotika. 

UiB og HUS skal samarbeide med Drammen sykehus, samt ledende forskningsgrupper i Danmark, Nederland og Storbritannia.

Nasjonalt program mot antibiotikaresistens

Prosjektet i Bergen med navnet RESPNOR er et av fire prosjekter over fire år som Bergens forskningsstiftelse har støttet i et nasjonalt program mot antibiotikaresistens. De fire prosjektene ble til slutt valgt ut av 16 foreslåtte prosjekter, etter samråd med Folkehelseinstituttet og andre norske kompetansemiljøer. BFS støtter prosjektene med 75 millioner kroner i tillegg til fem millioner kroner som skal fremme samarbeid mellom dem. 

– Om resistensutvikling fortsetter, risikerer våre barnebarn å dø av de samme alminnelige infeksjonene som truet våre oldeforeldre. I tillegg vil behandling som transplantasjon, cellegift, keisersnitt og kirurgi bli svært risikabelt, sier Stener Kvinnsland, styreleder i Bergens forskningsstiftelse.