Hjem
Det medisinske fakultet
ERC ADVANCED GRANT

Toppbevilgning til Rolv Skjærven

Professor Rolv Skjærven ved IGS mottar EUs ERC Advanced Grant. Han skal forske på langtidseffekter på kvinners helse etter svangerskap.

Rolv Skjærven portrett
Rolv Skjærven er den første fra IGS som mottar det prestisjetunge ERC Advanced Grant.
Foto/ill.:
Kim E. Andreassen

Professor Rolv Skjærven ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin (IGS)  mottar 2,5 millioner euro i det prestisjetunge ERC Advanced Grant fra Det europeiske forskningsrådet (ERC).

Hensikten med det nye forskningsprosjektet til Skjærven er å fordype seg i hvordan svangerskapskomplikasjoner påvirker kvinners framtidige helse. 

– Et viktig fokus er å forstå hvor forskjellig betydning komplikasjonene kan være for ulike kvinner, målt etter risiko for å få ulike sykdommer senere i livet, og risiko for å dø tidligere enn man ellers kan forvente, sier Skjærven

– Denne heterogeniteten kan skyldes både biologiske og sosiale faktorer, eller interaksjoner mellom ulike faktorer. Varierende fertilitet mellom kvinner er sentral for å forstå den store heterogeniteten i svangerskap og framtidig helse.

– En pioner

Skjærven har i hele sin karriere analysert reproduksjonsdata med grunnlag i Medisinsk fødselsregister (MFR). ERC-panelet beskriver hans langvarige dedikasjon til registeret slik: 

«Skjærven har vært en pioner i innovativ bruk av register-baserte data for reproduktiv epidemiologi i over 30 år. Han har bidratt til forståelsen av et bredt spekter av reproduktive emner, fra betydningen av antall barn i kvinners liv til forbedret forståelse av svangerskapsforgiftning og dens betydning for kvinners framtidige helse. Han forstod tidlig hvor viktig det er å studere hendelser som gjentar seg fra et svangerskap til det neste, og han har gitt viktige bidrag til forståelsen av genetiske og miljømessige forholds betydning for ulike svangerskapskomplikasjoner. Prosjektet "HealthierWomen- A woman´s reproductive experience. Long term implications for chronic disease and deather en unik mulighet – også i verdenssammenheng – til å undersøke langsiktige konsekvenser av svangerskapskomplikasjoner for kvinners framtidige helse.»

Forebyggelse

Tidlig identifisering av risikomødre og god oppfølging for forebyggelse er selvsagt, ifølge Skjærven.

– Men kanskje vel så viktig vil det være å finne de undergrupper av kvinner som ikke har høy risiko, gitt sin komplette reproduksjonshistorie, men som basert på første svangerskap alene, bør følges opp, sier Skjærven.

Han viser til dødfødsel i første svangerskap, etterfulgt at to eller tre ukompliserte svangerskap, som eksempel.

Unike helsedata

I prosjektet vil forskerne bruke opplysninger fra en rekke nasjonale registre, hvorav de viktigste vil være Medisinsk fødselsregister (MFR), Dødsårsaksregisteret, Utdannelsesregisteret og Kreftregisteret.

MFR ble startet opp  i 1967, så registeret inneholder nå opplysninger om alle fødsler i Norge i mer enn 50 år, totalt over 3 millioner fødsler. Mødrene fra de første årene er nå over 70 år gamle, og til sammen er mer enn 90.000 kvinner som har født barn siden 1967 døde. 

De vanligste komplikasjonene i svangerskap er for tidlig  fødsel,  veksthemning, svangerskapsforgiftning (preeklampsi) og dødfødsel. 

– Med basis i foreløpige tall finner vi at hver av disse fire komplikasjonene, ved første fødsel, bidrar med 80 prosent økt risiko for at mor dør før fylte 70 år. En annen tydelig tendens er en kraftig økning av svangerskapsdiabetes siden 1980-tallet, sier Skjærven.

– Så godt som alle forskere som tidligere har studert svangerskap og kvinners framtidige helse tar utgangspunkt i første fødsel. Vår strategi er å ta utgangspunkt i kvinners totale reproduksjon.

– Bedre og mer komplett forståelse

Svangerskapskomplikasjoner er sterkt korrelerte, ifølge Skjærven.  

–  Ved å bruke opplysninger fra den totale reproduksjon og samvariasjon innen hvert svangerskap, vil man få en mye bedre og mer komplett forståelse av hvordan komplikasjoner i svangerskapet kan påvirke kvinners helse. 

– Når man undersøker den totale reproduksjonen, er det overraskende hvor mange kvinner som har hatt en eller flere komplikasjoner, sier Rolv Skjærven.

Verdensledende

ERC-panelet mente at studiene som bruker data fra kvinners totale reproduksjon kan gi resultater som vil utgjøre et paradigme-skifte i forståelsen av sammenhengen mellom kvinners reproduktive historier og deres langsiktige helse. 

Panelet fremhever likeledes ideene om å sammenholde søstres forskjellige reproduksjonshistorier som særs innovative sider ved prosjektet. 

Prorektor Margareth Hagen ved Universitetet i Bergen gratulerer Skjærven.

– Det er veldig gledelig også for UiB at ERC anerkjenner at våre forskere er verdensledende, sier Hagen.