Hjem

Det medisinske fakultet

FORSKNING | MEDISIN

3D-mammografi fant ikke mer kreft

3D-mammografi finner ikke flere krefttilfeller, men er likevel mer treffsikkert enn tradisjonell mammografi, ifølge forskning ved Universitetet i Bergen, Helse Bergen og Kreftregisteret.

Mammografi
Målet med mammografiscreening er først og fremst å finne de farlige»brystkreftsvulstene.
Foto:
Colourbox (Illustrasjonsfoto).

Mange har store forventninger til ny og mer avansert teknologi, og håpet har vært at tomosyntese skal avdekke enda flere aggressive og dødelige kreftsvulster i brystet. 

Forskning så langt har vist at det oppdages flere svulster, men at disse heller mot å være små og saktevoksende. 

Prosjektleder Solveig Hofvind ved Kreftregisteret, som også er leder av Mammografiprogrammet, tror resultatene fra den norske studien kan skape reaksjoner.

– Hovedfunnene våre er at det ble oppdaget like mange tilfeller av brystkreft ved bruk av tomosyntese i screeningen som ved vanlig mammografi, samtidig som færre kvinner screenet med tomosyntese ble kalt tilbake for tilleggsundersøkelser, sier Hofvind til kreftregisteret.no

Resultatene skiller seg dermed fra andre studier når det gjelder hvor mye brystkreft som ble oppdaget. Forskergruppen tror at noe av forklaringen til de lave tallene kan være at studien har hatt et annet og bedre design enn tidligere studier. Samtidig kan det også være bruken av førstegenerasjons tomosyntese-utstyr som har ført til noe lavere tall, eller at radiologene (dvs. røntgenlegene) som tydet bildene hadde lite erfaring med tomosyntese i screening før oppstart av studien. 

Hofvind sier resultatene er interessante og tyder på at tomosyntese er trygt å bruke i screening. Likevel understreker hun at det er viktig å få enda mer erfaring med tomosyntese og følge opp med flere studier siden det fortsatt er en rekke kunnskapshull som må fylles. 

– For eksempel blir det viktig å se på forskjeller i hvor mange krefttilfeller som oppdages mellom screeningrundene – det tallet bør være så lavt som mulig – og vi må følge med på om det oppdages flere eller færre svulster i neste screeningrunde. Vi må også regne på kostnadene ved de to teknikkene – vi vet at tyding av bildene tar lengre tid med tomosyntese, i alle fall innledningsvis, sier Hofvind. 

En gruppe helseøkonomer fra Universitetet i Oslo, med professor Tron Moger i spissen, er i ferd med å gjøre omfattende kostnadsberegninger som en del av studien. 

Treffsikker teknikk

Hofvind trekker fram flere lovende sider ved resultatene. Blant annet gir ikke studien så langt støtte til bekymringen om økt risiko for å oppdage «feil type» brystkreft, altså svært saktevoksende svulster, dersom tomosyntese benyttes. 

Dessuten betyr færre tilleggsundersøkelser at flere kvinner blir spart for ubehag og bekymring som gjerne følger med det å gjennomgå ytterligere utredning, i tillegg til at samfunnet blir spart for kostnader når færre undersøkelser gjøres.

Hofvind får støtte fra forskerkollega og medforfatter på artikkelen, Lars A. Akslen, som er en erfaren patolog ved Universitetet i Bergen og Haukeland universitetssjukehus. Han mener studieresultatene så langt tyder på at radiologene i Bergen har klart å plukke ut de «riktige» brystkreftsvulstene ved å benytte denne teknologien.

– Målet med mammografiscreeningen er først og fremst å finne de «farlige» brystkreftsvulstene. Ut fra svulstenes karaktertrekk når vi har studert dem gjennom mikroskopet, ser det ut til at radiologene har klart akkurat det i denne studien, sier Lars A. Akslen. 

Les hele saken fra Kreftregisteret her.