Hjem
Det medisinske fakultet
Nyhet | Forskning

Folk er fetest på bygda

UiB-forskere har deltatt i en stor internasjonal studie som motsier tidligere antagelser om at fedmeepidemien skyldes økt urbanisering. Også i fattige land er de nemlig fetest på bygda.

Foto/ill.:
Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no

«Fedmeepidemien» kaller forskerne utviklingen som brer seg over hele verden. Fedme er nå en større utfordring globalt enn underernæring. Det bærer med seg høy risiko for en del tilleggsykdommer, som diabetes, hjerte- og karsykdommer og en del typer av kreft.

Forskere har tidligere satt denne utviklingen i forbindelse med økt urbanisering verden over. Hypotesen har vært at urbaniseringen gir grobunn for mindre manuelt arbeid og mer stillesitting.

– Forskerne har til nå sett på utviklingen i enkeltland eller i lav- og mellominntektsland og høyinntektsland hver for seg, forklarer stipendiat Teresa Risan Haugsgjerd.

Hun har, sammen med andre fra det epidemiologiske forskningsmiljøet ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen, bidratt i en stor internasjonal undersøkelse som samler og analyserer data om fedmeutvikling fra veldig mange ulike land. I studien inngår informasjon om vekt og høyde for over 112 millioner mennesker fra alle verdenshjørnene, målt over en periode på 40 år.

Sett under ett, viser det seg at økningen av fedmen blant landsbyboere i større grad enn antatt, må ta skylden for økningen i fedmen på verdensbasis.

– Økningen i fedmen i rurale strøk har nå gått forbi økningen i fedme i urbane strøk, sier Haugsgjerd.

Mer maskinelt jordbruk og bedre tilgang på sunne matvarer i byene

At fedmeutviklingen går raskere på bygda enn i byen, er allerede en kjensgjerning i de industrialiserte landene. Det som er nytt her, er at man også ser denne utviklingen i langt mer fattige land:

– Med unntak for kvinner fra land sør for Sahara, ser man denne utviklingen også i lav- og mellominntektsland, forklarer stipendiaten.

Årsakene til utviklingen er nok sammensatte, men Haugsgjerd peker på at man i mange av landene har hatt en generell velstandsøkning, og jordbruket har blitt mer maskinelt. Samtidig har ultraprosessert mat og fastfood blitt mer tilgjengelig også på bygda.

– På samme tid er det i byene blitt iverksatt tiltak som tilgang på parker og grøntområder. Bybeboere har kanskje også høyere utdannelse og rikere tilgang på bedre matvarer, foreslår Haugsgjerd.

– Fokus må inkludere både underernæring og feilernæring

Haugsgjerd og hennes veileder professor Grethe Tell ser utviklingen i sammenheng med andre faktorer, som en reduksjon av matmarkeder, fremvekst av snackbarer og høy grad av kommersialisering. Matmarkedet i mange av de mindre rike landene er ofte mindre regulert enn det vi ser i Norge.

– Funnene viser at tiltakene som iverksettes bør være nasjonale, og ikke bare i byene, og kan inkludere merking av usunne matvarer og økt skattlegging av usunne matvarer. Det er viktig å begrense tilgangen til usunn mat og samtidig gjøre det enklere og mer tilgjengelig å velge riktig mat, sier Haugsgjerd.

– I mange år har fokuset i disse landene vært på å begrense underernæring, nå bør fokuset også inkludere å begrense feilernæring, understreker Tell.

UiB-forskerne har bidratt med data og analyse av data fra Helseundersøkelsene i Hordaland (HUSK). Andre norske bidragsytere er for eksempel NTNU med data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Arbeidet er koordinert av Imperial College i London, i samarbeid med Verdens helseorganisasjon. Nylig ble funnene presentert i Nature Magazine, et av de aller mest prestisjefylte vitenskapelige tidsskriftene. Du finner abstract av artikkelen her: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/31068725