Hjem
Det medisinske fakultet
EPIDEMI | ASKØY

Kartlegger virkningene av Askøy-epidemien

UiB-professor Guri Rørtveit leder en ny studie som skal kartlegge senfølger av campylobacter-epidemien på Askøy.

Kleppestø Askøy
Den sørlige delen av Askøy er rammet av forurenset drikkevann. Rundt 2000 mennesker har blitt syke.
Foto/ill.:
Wikimedia Commons/Aqwis

Professor Guri Rørtveit ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin (IGS) ved Universitetet i Bergen (UiB) skal lede et prosjekt som skal forske på mulige senkomplikasjoner etter campylobacter-utbruddet på Askøy. 

– Vi skal undersøke omfanget av utbruddet, og planlegger å følge opp tre, seks og tolv måneder etter utbruddet, med tanke på at noen kan få plager som har sammenheng med å ha vært smittet, sier Rørtveit til vg.no

Askøy kommune har stilt seg positive til forskningsprosjektet, og håper å kunne få kunnskap som hele Norges befolkning kan dra nytte av senere.

Lang erfaring med utbrudd

Rørtveit skal lede den samme forskningsgruppen som studerte følgene av giardia-epidiemien i 15 år etter utbruddet i 2004.

Problemstillinger i Askøy-prosjektet er:

  • Omfang av utbruddet. Karakteristikk av syke og ikke-syke.
  • Klinisk forløp hos pasientene: symptomer, alvorlighetsgrad, varighet, innleggelser, senkomplikasjoner.
  • Biologiske faktorer hos pasient eller mikrobe som disponerer for campylobacteriose og senkomplikasjoner.
  • Bruk av helsetjenesten under og etter utbruddet.
  • Forekomst av gastroenteritt i Askøy kommune i årene forut for utbruddet.

Rekruttering via sms

Pasienter vil bli rekruttert primært via kommunens sms-varsling, men også via leger og nettsider. Spørreskjema vil bli besvart via nettside, og data lagres på sikker server ved UiB. 

– Vi ønsker å bruke spørreskjema-data, data fra sykehus, fastleger og registerdata, samt biologisk materiale, informerer Guri Rørtveit.