Hjem
Det medisinske fakultet
Nyhet

UiB vertskap for stort bukspyttkjertelmøte

Professor Anders Molven ved Klinisk institutt 1 innehar i år presidentskapet i den internasjonale organisasjonen European Pancreatic Club (EPC). Dette innebærer at han sammen med resten av forskningsmiljøet på sykdommer i bukspyttkjertelen ved Universitetet i Bergen var vertskap for det 51. årsmøtet i foreningen. Det ble arrangert 26.-28. juni i Grieghallen i Bergen, og samlet rundt 670 deltagere fra 42 land verden over.

Neste
Samling fra åpning i Håkonshallen
Fra åpningen av EPC2019 i Håkonshallen.
Foto/ill.:
Carl-Fredrik Hammersland
1/4
Caroline Verbeke er leder for Pancreasnettverket Norge
Caroline Verbeke er leder for Pancreaskreft Nettverk Norge
Foto/ill.:
Carl-Fredrik Hammersland
2/4
Diane Simone
Diane Simone diskuterte hvordan en skal bekjempe bukspyttkjertelkreft
Foto/ill.:
Carl-Fredrik Hammersland
3/4
Stipendiat Anny Gracal ved Klinisk institutt 1 foran poster
Stipendiat Anny Gravdal ved Klinisk institutt 1 diskuterer sine nyeste resultater med internasjonale eksperter.
Foto/ill.:
Carl-Fredrik Hammersland
4/4
Tilbake

Et viktig tema for kongressen var forskning på bukspyttkjertelkreft – en kreftform som dessverre altfor ofte har et dødelig utfall:

–  Per i dag er det bare mellom 5 og 10 % av dem som blir diagnostisert med bukspyttkjertelkreft som overlever, og dette er langt dårligere leveutsikter enn for nesten alle andre kreftsykdommer, sier Molven.

Årsaken er sammensatt. Bukspyttkjertelen er vanskelig tilgjengelig for diagnostisering, og symptomene er ofte uspesifikke som dårlig matlyst, vektnedgang og diffuse magesmerter.

–  Med disse symptomene er ikke kreft i bukspyttkjertelen det første man tenker på, sier Molven.

Dermed oppdages sykdommen som regel i sent i forløpet.  Hvis man ikke kan opereres, vil flertallet av de som får sykdommen dø innen ett år.

Besøk av amerikanske forskningstopp

Molven forteller at det sammenlignet med andre kreftformer har skjedd veldig lite i utviklingen av ny behandling og diagnostisering  av kreft i bukspyttkjertelen. Men nå begynner det å bli lys i tunnelen.

– Bedre metoder for påvisning og behandling av sykdommen, både kirurgisk og med medikamenter, var et hovedtema for konferansen vår, sier Molven.

Han nevner blant annet at de fikk støtte fra Kreftforeningen til å hente inn et stort navn innen forskningen på bukspyttkjertelkreft til konferansen: den amerikanske kirurgen Diane Simeone fra New York University.

–  Hun foreleste om hvordan man nå prøver å takle denne sykdommen i USA. Målet er at alle pasienter skal få tilbud om å være med i kliniske forsøk, forteller Molven.

Nasjonalt nettverk

Professor Caroline Sophie Verbeke ved Rikshospitalet i Oslo har forsket på kreft i bukspyttkjertelen i mange år. Hun er også initiativtaker til og leder av Pancreaskreft Nettverk Norge, en nokså ny organisasjon som  støtter pasienter og pårørende, og som også arbeider for økt forskning på sykdommen. Organisasjonen ble nylig samarbeidspartner med Kreftforeningen og var aktivt tilstede på konferansen.

– Noe av det vi jobber med, er å fremme målrettet behandling med cellegift, gjennom blant annet å identifisere og angripe molekyler som er viktige i utviklingen av sykdommen, forteller Verbeke.

Hun sier at noe av det som gjør bukspyttkjertelkreft spesielt utfordrende å behandle, er at kreftcellene er omgitt av en slags hinne:

– Svulstene inneholder mye hardt bindevev, noe som gjør at cellegiften vanskelig trenger gjennom til kreftcellene.

Mikrobobler og ultralyd i kampen mot bukspyttkjertelkreft

En løsning kan komme fra forskningsmiljøet i Bergen. Gruppen til professor Odd Helge Gilja undersøker hvordan man kan kombinere cellegift med mikrobobler og ultralyd.

– Tanken er å injisere mikrobobler i svulsten, som sprekker ved bruk av ultralyd. På denne måten kan man forbedre treffsikkerheten og effekten av cellegiften, sier Gilja. Funnene til bergensgruppen ble presentert på konferansens første dag. Gilja framholder at det å avholde en slik stor, internasjonal konferansen representerer en enorm stimulans for bukspyttkjertelforskningen i Bergen.

– Dette er en unik mulighet til å vise hva vi jobber med og til å utvikle nettverk og samarbeid, avslutter professoren.