Hjem
Det medisinske fakultet
FORSKNING | DIABETES

Barnets diabetes-gener styrer fødselsvekt

En ny UiB-studie viser at fosterets egne diabetesgener har stor betydning for lav fødselsvekt og risiko for sykdom.

Barn som veies
Fødselsvekten styres i større grad av barnets egne gener enn det forskerne har trodd til nå.
Foto/ill.:
Colourbox (Illustrasjonsfoto).

Det har lenge vært kjent at det er en sammenheng mellom lav fødselsvekt og økt risiko for sykdom som diabetes og hjerte-karsykdom senere i livet. Årsakene til lav fødselsvekt og forbindelsen til sykdom har hittil har vært ukjent.

Tidligere har forskere antatt at koblingen skyldes miljøet i fosterlivet som for eksempel mangelfull ernæring. Dette kan føre til at kroppens celler ikke får optimal programmering, noe som kan føre til sykdom senere i livet. Nå slår UiB-forskere bein under den såkalte Barker-teorien fra 90-tallet ved hjelp av 40 000 prøver fra den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa). 

– Vi så at årsakene til både lav fødselsvekt og senere utvikling av type 2 diabetes i størst grad skyldes barnets egne diabetesgener, sier professor Stefan Johansson ved Klinisk institutt 2 (K2), Universitetet i Bergen (UiB). 

Studien som undersøkte genene i mer enn 500 000 personer fra en rekke  land i konsortiet Early Growth Genetics (EGG) er publisert i Nature Genetics.

Diabetesgener styrer fødselsvekt

Gjennom å studere genene hos barn og foreldre fant forskerne forbindelsen mellom fødselsvekten og genene.

– Studien identifiserer mer enn hundre gener som påvirker fødselsvekten sier stipendiat Øyvind Helgeland ved K2, som utførte analysene i Den norske mor-far-barn studien. 

Med nye metoder kunne man vise at det er barnas egne gener som har størst effekt på fødselsvekten, mens morens gener i mindre grad påvirker fosteret indirekte via livmoren.

– Her kunne vi for første gang skille mellom gener som påvirker fødselsvekten direkte, og hvilke gener som påvirker fosteret indirekte via mor. 

Forklarer diabetes-forbindelse

I tillegg til å si mye om hvordan samspillet mellom mors og barns gener påvirker fosterets vekst, så forklarer studien langt på vei hvordan fødselsvekt kan si noe om fremtidig risiko for type 2 diabetes. 

Diabetesgener som øker mors blodsukkernivå føret til økt vekt hos fosteret, siden det må produsere mer insulin, som er en viktig vekstfaktor i fosterlivet. 

I motsatt fall vil barn med diabetes-risiko-gener ha lavere fødselsvekt, da deres gener disponerer for lavere insulinnivåer i fosterlivet. 

– Dette betyr at koblingen mellom lav fødselsvekt og økt risiko for diabetes kan spores tilbake til barnets egne diabetesgener, sier professor Pål Njølstad ved K2, som også har deltatt i studien.

– Dette er et stort gjennombrudd innen genetisk forskning som vil ha stor betydning for fremtidige studier.

Kamp mellom gener

Det er viktig å forstå hvordan samspillet mellom mors og barns gener påvirker fødselsvekten, ifølge Johansson.  Barn som er små eller store ved fødselen er mer utsatt for andre sykdommer senere i livet enn barn med gjennomsnittsvekt.

– Det foregår til dels en kamp mellom mors og fosterets diabetes-gener. Dersom vi bedre forstår disse mekanismene, er dette første steget i å utvikle strategier mot lav fødselsvekt og senere sykdom, sier Stefan Johansson.