Hjem
Det medisinske fakultet
Nyhet | Forskning

Probiotika kan hjelpe på magetrøbbel

Er det sånn at tilskudd av sunne tarmbakterier kan hjelpe på mageproblemer? Det kan virke slik, ifølge en ny kunnskapsoppsummering fra Senter for ernæring.

Mann som holder seg til magen i smerte
Foto/ill.:
Colourbox

Magefloraen er sammensatt, og sammensetningen av bakterier i mage og tarm har veldig mye å si for om vi sliter med symptomer som smerter, luft, forstoppelse eller løs mage. Ofte faller disse symptomene inn under diagnosen «irritabel tarm syndrom» (IBS), en sekkebetegnelse for magetrøbbel som ikke har en helt klar medisinsk årsak. Nå viser UiB-forskningen at kosttilskudd med probiotika kan forbedre IBS-symptomene, og de typene av probiotika som inneholdt flere bakteriestammer, såkalt «multi-strain» probiotika kom aller best ut:

– Med denne typen tilskudd er det nemlig større sjanse for at du får mer av den typen som mangler hos akkurat deg, forklarer Hanna Fjeldheim Dale, klinisk ernæringsfysiolog og stipendiat ved Senter for ernæring ved Klinisk institutt 1.

Ikke nødvendig å tømme lommeboken

Biola er et eksempel på en matvare som består av flere typer bakteriestammer som kan være gunstige for tarmen din, og flere av de probiotika-typene som du får kjøpt på apoteket er også multi-strain. Ifølge Dale kan man lett se på pakken om det inneholder en eller flere bakterietyper. Er det flere enn en, er det multi-strain.

Man trenger imidlertid ikke tømme lommeboken for å kjøpe dyre tilskudd for å få i seg multi strain-probiotika. Veldig mange matvarer inneholder dette naturlig, som kefir, eller fermentert mat. Her kommer dessuten den hjemmelagede versjonen ofte bedre ut enn den kjøpte:

– I varmebehandlingen som en del mat gjennomgår før det kan selges på markedet, drepes en del bakterier. Derfor vil hjemmelaget surkål, for eksempel, ha en rikere bakteriesammensetning enn surkål kjøpt på butikken, sier ernæringsfysiologen.

– Vær tålmodig

Studien er en kunnskapsoppsummering som tar utgangspunkt i en bacheroppgave av Stella Rasmussen, som Dale har veildet, sammen med professor Gülen Arslan Lied. Den viser seg også at det lønner seg å være tålmodig, om man vil forbedre IBS-symptomene ved hjelp av probiotika. Først etter åtte uker med tilskudd av probiotika i kosten kan man se en signifikant effekt.

Og selv om det ikke er noen garanti at probiotika fungerer for alle, så mener Dale det koster lite å forsøke:

– Studien viser også at probiotika ikke gjør vondt verre, sier stipendiaten, som heller ikke utelukker en positiv placeboeffekt

Begrenset studie

Bacheloroppgaven som artikkelen er basert på er en såkalt «systematisk review», en undersøkelse tidligere utgitte artikler om temaet. Et kriterium for studiene som ble inkludert i undersøkelsen er blant annet at de primært tar for seg symptomene for IBS, og ekskluderte andre faktorer enn probiotika.

Det var dessuten et kriterium at de inkluderte studiene skulle være randomiserte kontrollstudier som enten var dobbel eller trippelblindet. I en trippelblindet studie vet verken forskeren, mottaker eller den som gir medisinen om pasienten mottar placebo eller medisin.

Det var også viktig at studien tok for seg voksne pasienter, og på grunn av oppdaterte diagnosekriterier ikke var eldre enn fem år. Til slutt endte Rasmussen opp med 11 studier om temaet.

– Det er en begrenset studie, innrømmer Dale, som mener at den likevel gir ny og nyttig informasjon om effekten probiotika kan ha på IBS-symptomer.

Du finner artikkelen her: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/31480656