Hjem
Det medisinske fakultet
Nyhet

Åpnet nytt hjerneforskningssenter

Neuro-SysMed er Norges første senter for forskning på klinisk behandling. Håpet er å finne svaret på gåten bak sykdommer som Parkinsons, Alzheimer, ALS og MS.

Charalampos Tzoulis, Kjell-Morten Myhr, Bent Høie og Anne Kjersti Fahlvik i Norges forskningsråd med plankett
Fra venstre: Charalampos Tzoulis, Kjell-Morten Myhr, helseminister Bent Høie og områdedirektør Anne Kjersti Fahlvik i Norges forskningsråd. Kjell-Morten Myhr holder en plankett som markerer bevilgningen på 160 millioner fra Norges forskningsråd.
Foto/ill.:
Ingrid Hagerup

Senteret ble offisielt åpnet torsdag 17. oktober på Scandic Hotell Norge, med partnere og presse til stede. Helseminister Bent Høie holdt åpningstalen, og her trakk han særlig frem viktigheten av håp for pasienter og pårørende som rammes av disse sykdommene:

– I Neuro-SysMed vil pasienter får raskere og bedre tilgang til nye kliniske behandlingsmetoder, sa ministeren.

Bergen det riktige valget

I forkant av åpningen ligger årevis med arbeid fra hovedpartnerne Universitetet i Bergen og Helse Bergen, i samarbeid med andre aktører og ikke minst brukerorganisasjonene, som Nasjonalforeningen for folkehelsen og ALS Norge. Nettopp det sterke samarbeidet med brukerorganisasjonene var en av grunnene til at nettopp Bergen fikk tilslaget på søknaden til Norges forskningsråd, ifølge Høie:

– Noe av det jeg synes er ekstra spennende med dette senteret er at de har helt tydelige perspektiver på å involvere bruker- og pasientorganisasjoner. I tillegg den tydelige koblingen mot å ta i bruk nye digitale løsninger, sier Høie.

Her tenker Høie kanskje spesielt på det nære samarbeidet med Helse IKT Vest, som inngår som et viktig miljø i senteret. I åpningstalen trakk han frem at åpningen av senteret er en anerkjennelse av bergensmiljøet:

– Når jeg ser hva dere planlegger, er jeg også trygg på at Bergen var det riktige valget. Her er det et tett samarbeid med regionale, nasjonale og internasjonale fagmiljøer. Jeg gleder meg til å se hva dere skal få til. I dag tar vi et sprang, sa ministeren.

Kan hevde seg internasjonalt

Direktør for det nyåpnede senteret, professor Kjell-Morten Myhr ved Klinisk institutt 1, UiB, sa i sin tale at man regner med at en av tre av oss vil rammes av en hjernesykdom som Parkinson, MS, ALS eller Alzheimer i løpet av livet. Enda flere vil være pårørende.

– På senteret skal vi forsøke å finne svar på en av våre aller største samfunnsutfordringer, håper Myhr.

Fortsatt vet man veldig lite eller ingenting om hvorfor noen får disse sykdommene og andre ikke. Dette er bakgrunnen for at Norges første senter for forskning på klinisk behandling tilegnes nettopp forskning på hjernehelse. I tillegg trekker Høie fram at dette er et område hvor Norge allerede hevder seg internasjonalt:

– I Norge har vi sterke og konkurrerende fagmiljøer innenfor temaet hjernehelse, men uansett hvilket fagmiljø som fikk tilslag vet vi at alle vil ta en nasjonal rolle og samarbeide. Med denne statusen og disse ressursene dette senteret innebærer, vil vi i enda større grad trekke veksler på nasjonalt og internasjonalt samarbeid, fremhever Høie. 

Samordne kreftene

– For bergensmiljøet er dette veldig viktig. Vi har fått midler til å bygge opp en forskningsinfrastruktur i verdensklasse, sier visedirektør for Neuro-SysMed professor Charalampos Tzoulis, ved Klinisk institutt 1, UiB.

– Vanligvis får vi penger til enkeltprosjekter, men her får vi midler og tid til å gjennomføre større prosjekter. Det er helt vesentlig om man skal klare å gjøre en forskjell med disse sykdomsgruppene, sier Tzoulis.

Støtten fra Norges forskningsråd utgjør 160 millioner kroner, som deles ut over en periode på åtte år.

– Det gir oss også mulighet til å strekke ut hånden, og trekke veksler på veldig flotte fagmiljøer i hele Norge og hele verden, sier forskeren.

Denne muligheten til å samordne de nasjonale fagmiljøene på temaet hjernehelse, var også noe områdedirektør Anne Kjersti Fahlvik i Norges forskningsråd trakk fram i sin tale på åpningen:

– Tradisjonelt har klinisk forskning vært veldig fragmentert. Dette senteret er en anledning til å binde aktørene sammen, sa hun. 

Gir håp

– Den store utfordringen med demens er at vi regner med en dobling av antall tilfeller med demens de neste årene, og vi har ingen behandling eller kur. Selv om disse sykdommene er forskjellige, har de likevel mange likhetstrekk og det er ofte slik at når man tenker sammen, tenker man enda bedre. Senteret er med på å gi håp, sier Mina Gerhardsen, generalsekretær i Nasjonalforeninge for folkehelsen.

Hun trekker også frem brukermedvirkningen ved senteret:

– Jeg setter stor pris på ambisjonene senteret har om å involvere brukerne. Det at vi kan være med å si hva som er viktig og hva utfordringene er, og utforme prosjektene på en måte som gjør at brukerne kan være med å bidra.