Hjem
Det medisinske fakultet
Nyhet | Forskning

Mer bly i blodet etter fedmeoperasjon

Undersøkelser viser at kvinner i fruktbar alder har mer bly i blodet et år etter fedmeoperasjon. – Kan være lurt å vente med graviditet, mener forsker Anne-Lise Bjørke Monsen.

Overvektig kvinne med jeans. Nærbilde av mage og underliv
Foto/ill.:
Colourbox

Overvekt og fedme utgjør et større og større problem på verdensbasis. Noen snakker om en «fedmeepidemi». Som følge av dette er det også flere og flere som får tilbud om og velger å legge seg under kniven for å få bukt med problemet.

Fedmeoperasjoner er på fagspråket omtalt som «bariatrisk kirurgi» og er ulike måter å redusere næringsopptaket i kroppen på, for eksempel ved å redusere størrelsen på magesekken.

Om lag 80 % av de som gjennomfører bariatrisk kirurgi er kvinner, og mange av disse er i fertil alder. Forskere ved Klinisk institutt 2 ved Universitetet i Bergen og Sykehuset Innlandet ønsket derfor å se hva som skjer med nivået av kadmium bly og kvikksølv i blodet til pasientene som har gjennomført fedmeoperasjon. Fra før av er det nemlig kjent at disse stoffene virker negativt inn på utviklingen av fosteret.

73 prosent økning – men fortsatt lavt

I studien inkluderte de 46 pasienter i en seks måneders intervensjonsperiode forut for operasjon og opp til 12 måneder etter operasjon. Av disse var 39 av dem kvinner, og 54 % var i reproduktiv alder (under 45 år). I intervensjonsperioden ble pasientene fulgt opp med et regime med bedre kosthold og mer fysisk aktivitet, og forskerne tok blodprøver av pasientene før denne intervensjonen, og et år etter operasjonen.

Blodprøvene viste at nivået av kadmium og kvikksølv var gått ned hos pasientene i perioden, mens blynivået var gått opp.

– Medianverdien var en oppgang på 73 prosent, sier forskeren.

Det innebærer at noen hadde mindre enn 73 prosent økning av bly i blodet, mens andre hadde fått mer. Alle hadde imidlertid mer bly i blodet etter operasjonen enn før. Blynivået hos kvinnene både før og etter operasjonen var fortsatt langt under det man anser å være et farlig høyt blynivå.

– Det er langt unna den grensen hvor man trenger å følge opp med behandling for å redusere blynivået, påpeker Bjørke Monsen.

Kan påvirke hjerneutviklingen

Sammenfallende med vektnedgangen som følger med en fedmeoperasjon går ofte også kvinnenes fertilitet opp. Dette blant annet fordi betennelsesnivået i kroppen reduseres. I dag anbefales fedmeopererte kvinner i fertil alder å vente minst ett år med å bli gravide. Bjørke Monsen mener at funnene deres kan antyde at man bør vente enda lenger:

– Vi vet at selv små mengder av bly har en uheldig innvirkning på hjerneutviklingen til fosteret, sier førsteamanuensisen.

Hun råder gravide kvinner til å ha et adekvat inntak av kalsium, jern og sink under svangerskapet og amming, fordi disse stoffene bidrar til å redusere opptaket av bly fra maten. Medforfatter Jan Aaseth ved Sykehuset Innlandet legger til:

– Våre nasjonale gjeldende retningslinjer anbefaler at det skal gå et år fra overvekts-kirurgi til graviditet. Dette er basert på at ernæringsstatus hos disse kvinnene kan ligge i underkant første året. Nå kan våre studier om frigjøring av bly kombinert med frigjøring av andre miljøgifter tilsi at det bør gå to år, men denne anbefalingen er kun veiledende, understreker Aaseth.

Bly bindes opp av skjelettet

Bjørke Monsen og Solveig Meyer Mikalsen i forskningsgruppen sykehuset Innlandet knytter det økte blynivået i blodet til at skjelettet endrer struktur når man går ned i vekt. Bly er bundet i skjelettet vårt, og ved lavere vekt blir også skjelettet lettere. Som et resultat frigjøres også en del bly til blodet.

Forskningsgruppen har ikke en klar forklaring på hvorfor kadmium og kvikksølv reduseres i kroppen tolv måneder etter fedmeoperasjon, men mener at noe kan tilskrives livsstilsendringer i intervensjonsperioden:

– Røyking vil gi økt kadmium i blodet, og å redusere røykingen vil også redusere kadmiumet. Redusert kvikksølvnivå kan skyldes et lavere inntak av fisk, fordi denne typen av behandling gjør det vanskeligere å spise. Det er dessuten et stoff som har en rask halveringstid, sier Bjørke Monsen.

Forskerne vet heller ikke hvordan en «normal» vektnedgang som skyldes varige livsstilsendringer, og ikke en operasjon, ville ha påvirket nivået av disse stoffene i kroppen.

Artikkelen er en del av Solveig Mikalsen sitt doktorgradsarbeid, hvor Anne Lise Bjørke Monsen og Jan Aaseth var hovedveiledere. Artikkelen kan leses her: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/31109605