Studieretning

Perspektiv på sentrale helseutfordinger

I denne studieretningen står tverrfaglighet i fokus. Her settes studenter med ulike helserelaterte fagbakgrunner sammen med mål om å tenke folkehelse i et større perspektiv!

ID: Bilde av en folkemengde med ryggen til fotograf, tatt i dagslys.

Foto/ill.:

foto: Colourbox

Hovedinnhold

Studieretningen perspektiv på sentrale helseutfordringer inngår som en del av masterprogrammet Helse og samfunn. I denne studieretningen tar vi et dypdykk i flere av de store folkehelseutfordringene vi ser i dag. Parallelt belyser vi nytten av å ta på oss ulike teoretiske "briller" når vi skal tilnærme oss disse store forskningsfeltene.

Hovedinnhold

Studentene får inngående kunnskap om temaene arbeid og helse, aldring og helse og ulikhet i helse. Studentene får kunnskap om hvordan man kan sette lys på disse feltene forskningsmessig med et utgangspunkt i ulike teoretiske perspektiver, med særlig vekt på et naturvitenskapelig-, samfunnsvitenskapelig- og fenomenologisk perspektiv.

Målgruppen for dette masterprogrammet er studenter med ulike helsefaglige utdanninger. De forskjellige fagbakgrunnene blir kontinuerlig satt i spill gjennom et studentaktiviserende undervisningsopplegg.

To hoder tenker bedre enn ett. Flere hoder fra ulike fagdisipliner kan kanskje tenke enda bedre enn det igjen. Det er målet vårt med denne masteren.
Silje Mæland, fysioterapeut og førsteamanuensis ved UiB

Hva kan du jobbe med?

Med denne masteren har du mange muligheter. Du kan blant annet drive med forskning eller undervisning. Med kunnskaper om tiltak innen sentrale emner knyttet til folkehelse, kan du også jobbe med folkehelsearbeid i kommunal, fylkeskommunal og statlig sektor eller frivillig sektor.

Masteren fungerer på mange måter som et klekkeri for forskere, da studentene våre blir god på forskningsmetode. Har du en forskningsspire i magen – kom til oss!

Silje Mæland, fysioterapeut og førsteamanuensis ved UiB

Oppbygging

Masterprogrammet i helse og samfunn, studieretning: perspektiv på sentrale helseutfordringer er et toårig fulltidsstudium, med mulighet for å ta studiet også på deltid. Alle emnene er obligatoriske, men med ti frie studiepoeng andre semester. Opptak er hvert år, med studiestart om høsten.

Heltidstudiet er lagt opp slik:

1. Semester:

HELSAM301 Introduksjon til helse og samfunn (10 sp)
HELSAM302 Forskningsetikk og vitenskapsteori (5 sp)
HELSAM303 Forskningsmetode (5 sp)
UPSH301 Ulike perspektiv på sentrale helseutfrodringer, del 1 (10 sp)

2. Semester:

Enten HELSAM304 Kvalitative forskningsmetodar- og tradisjonar (10 sp) eller HELSAM305 Kvantitative forskningsmetodar- og tradisjonar (10 sp)
UPSH302 Ulike perspektiv på sentrale helseutfrodringer, del 2 (10 sp)
10 valgfrie studiepoeng

3.- og 4. semester:

HELSAM395 Masteroppgåve i helse og samfunn (60 sp)

Deltidstudiet ser slik ut:

1. Semester:

HELSAM301 Introduksjon til helse og samfunn (10 sp)
UPSH301 Ulike perspektiv på sentrale helseutfrodringer, del 1 (10 sp)

2. Semester:

UPSH302 Ulike perspektiv på sentrale helseutfrodringer, del 2 (10 sp)

3. Semester

HELSAM302 Forskningsetikk og vitenskapsteori (5 sp)
HELSAM303 Forskningsmetode (5 sp)

4. Semester

Enten HELSAM304 Kvalitative forskningsmetodar- og tradisjonar (10 sp) eller HELSAM305 Kvantitative forskningsmetodar- og tradisjonar (10 sp)
10 valgfrie studiepoeng

5.-8. Semester

HELSAM395 Masteroppgåve i helse og samfunn (60 sp)

Valgfrie emner

I løpet av masterstudiet skal du velge inntil 10 studiepoeng i valgfrie emner. Her kan du velge blant de tilgjengelige elektive emnene ved medisinsk fakultet eller HELSAM320 - den akademiske prosessen: fra ide til presentasjon. HELSAM320 går over fire semestre.

Opptakskrav

Søkere må ha en bachelorgrad eller tilsvarende innen helserelaterte fag. Alle søkere må ha minimum C som snittkarakter i opptaksgrunnlaget

Søkere må også oppfylle de generelle opptakskravene til masterprogram ved UiB.

Eksempel på bachelorgrader som kvalifiserer: