Hjem
Det medisinske fakultet
Nyhet | Forskning

Lite ADHD-medisinering blant metadonpasienter

Beregninger viser at om lag 30 prosent av rusavhengige har ADHD. Langt færre mottar medisiner mot ADHD-medisiner. – Problematisk, sier forsker Jørn Henrik Vold.

Illustrasjonsbilde av piller
Foto/ill.:
Colourbox

– Rusavhengige er en gruppe pasienter med høy sykelighet. De har ofte mye somatiske lidelser og psykiske lidelser, forklarer stipendiat Jørn Henrik Vold ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin.

For eksempel antyder europeiske rapporter antyder at om lag en tredjedel av rusavhengige har ADHD. Enkelte av dem går på metadon, i fagmiljøene kjent som LAR-behandling.

Det er denne pasientgruppen som er fokus for stipendiat Jørn Henrik Vold sin forskning. Hvor mange LAR-pasienter går på medisiner mot ADHD og er det i samsvar mellom antatte tilfeller av ADHD i denne pasientgruppen?

For å finne svar på dette spørsmålet undersøkte Vold Reseptregisteret. Her har man innsikt i hvilke medisiner som er skrevet ut til hvilke pasienter. Vold så spesielt på medisinbruken hos rundt 9000 LAR-pasienter i perioden fra 2015-2017. Ifølge hans beregninger er det langt færre enn tretti prosent som får ADHD-medisin:

– Rundt fire prosent av LAR-pasientene mottar samtidig ADHD-medisin, forteller Vold.

LAR-pasientene går også på relativt store doser av ulike typer av vanedannende medisiner over lengre tid, som beroligende og angstdempende midler som Valium og Trimosil, ofte uten en klar medisinsk årsak.

Strenge retningslinjer

I tillegg viser det seg at LAR-pasientene tar en del vanedannende stoffer illegalt. Informasjon om illegal medisinbruk hos pasientgruppen har man blant annet fra selvrapporteringsskjemaer fylt ut av LAR-pasientene selv.

Vold tror at den lave forekomsten av ADHD-medisin hos disse pasientene skyldes nettopp et høyt inntak av andre typer medisiner:

– For å få ADHD-medisin anbefales det at pasienten har tre sammenhengende måneder med rusfrihet. Det innebærer at en del LAR-pasienter diskvalifiserer seg selv fra å motta ADHD-medisin. Det er et spørsmål om at kravet om tre måneders rusfrihet i de norske retningslinjene er for strengt, sier Vold.

Til sammenligning viser studier at om lag 20 prosent av svenske LAR-pasienter mottar ADHD-medisin (foreløpig ububliserte resultater)

Ambulerende helsetjeneste

Vold tror at det er en stor grad av underdiagnostisering av ADHD hos ruspasienter:

– Vi vet at ADHD-medisin hjelper mange som har rusproblemer, sier Vold.

Bildet er imidlertid komplekst: Bruken av vanedannende medisiner gjør det vanskelig å både diagnostisere og vurdere effekten av ADHD-medisinen:

– Store dose vanedannende medisiner påvirker funksjonsnivået deres i stor grad. De får redusert hukommelse og blir mer ukritiske. Det kan videre føre til at de kjøper enda mer rusmidler illegalt, sier Vold.

Stipendiaten mener at på tross av at rusavhengige er flittige brukere av helsevesenet, er ikke tilbudet alltid godt nok tilpasset dem. Mange rusmisbrukere har ikke fast bopel, og det kan være vanskelig å få den til å møte opp til legetimer. Dette er eksempler på bare noen praktiske utfordringer som gjør ADHD-screeninger av ruspasienter vanskelig.

– En løsning kan være å tilby dem et ambulerende helsevesen, som er tilgjengelig for dem der de er.  Man bør også, i større grad, vurdere muligheten for å trappe ned på andre vanedannende medisiner hos «stabile» ruspasienter. En siste løsning er å vurdere om kravet om tre måneders rusfrihet før man får prøve ADHD-medisin, er for strengt. Det er ikke så mye vitenskapelig evidens som ligger bak dette kravet, mener Vold.

Lenke til studie: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/32164615