Hjem
Det medisinske fakultet
Nyhet | Forskning

Dyremodell gir ny info om enzym knyttet til idrettsprestasjoner

Genforskjeller i enzymet GADL1 kan forklare medfødte forskjeller i muskelstyrke og nyrefunksjon, viser ny UiB-forskning.

Rat in the lab
Foto/ill.:
Colourbox

Beta-alanin er et kosttilskudd som brukes av mange idrettsutøvere for å øke muskelstyrke og utholdenhet. Forskere ved UiB har oppdaget at enzymet GADL1, som finnes naturlig i kroppen vår, produserer beta-alanin, som blant annet inngår i peptidet carnosin.

– Tidligere ble det antatt at beta-alanin stammer fra kosten eller fra nedbryting av nitrogenbaser, forklarer prosjektleder av studien, professor Jan Haavik ved Institutt for biomedisin.

Undersøker mus

I forskningsprosjektet har de undersøkt mus som mangler enzymet GADL1. Musene hadde reduserte nivåer av carnosin i alle vevstyper, men mest nedsatt i skjelettmuskler og i luktelappen i hjernen. Luktelappen er viktig for luktesansen, men kan også rammes av nevrodegenerative sykdommer, som Parkinsons sykdom og Alzheimers sykdom.

– Musene som manglet carnosin hadde også tydelige tegn på økt oksidativ skade, noe som tyder på at carnosin kan beskytte mot oksidativt stress, skriver forskerne i en pressemelding.

Oksidativt stress er involvert i mange kroniske sykdommer, som hjerte-karsykdommer, kreft og nevrodegenerative sykdommer.

Dyremodell gjør det mulig å studere enzymet mer systematisk

Forskerne oppdaget enzymet for første gang for ti år siden, men var usikker på hvilken funksjon det hadde. Det nye musemodellen som manglet enzymet viste forskerne at det er nødvendig for produksjonen av carnosin og beta-alanin, men det kan også produsere taurin, som blant annet er et signalstoff i hjernen,

– Det er nylig vist at genetiske varianter i GADL1 kan være med på å forklare medfødte forskjeller i muskelstyrke og nyrefunksjon hos mennesker. Vår forskning har vist at forklaringen kan være ulik kapasitet til å produsere beta-alanin, sier professor Haavik.

Det har blitt hevdet at beta-alanin kan brukes mot alt fra stress og psykiatriske lidelser til forebygging av kreft og Alzheimers sykdom.

– Det er fortsatt svært usikkert hva som er effekten og bivirkninger av dette stoffet, men dyremodellen vår gjør det mulig å studere dette mer systematisk, sier Haavik.  

Les artikkelen her: https://advances.sciencemag.org/content/6/29/eabb3713