Hjem
Det medisinske fakultet
Helse

Lite fysisk aktivitet gir dårligere ungdomshelse

12. august er FNs Internasjonale ungdomsdag. I den anledning ser vi nærmere på hvordan det står til med ungdommens helse, både i Norge og internasjonalt.

Ung jente med øreklokker ser på telefonen sin
Foto/ill.:
Colourbox

Ungdommen din sitter bøyd over dataskjermen eller mobilen. Nakken i vinkel over den lille skjermen, i time etter time. Det kan da umulig være bra for helsen?

– Jeg ser mye nakke- og skulderplager hos ungdom, bekrefter førsteamanuensis i fysioterapivitenskap Kjartan Fersum ved Institutt for globale helse og samfunnsmedisin.

Om det er mobilen, eller den økte skjermbruken generelt, som har skylden, er han imidlertid forsiktig med å konkludere om:

– Store studier har til en grad tilbakevist myten om at man får muskel- og skjelettlidelser av skjermbruk alene. Det betyr ikke at det ikke for noen kan være en avgjørende faktor, men her er det nok sannsynligvis flere faktorer som spiller inn, sier Fersum.

Tilrettelagt hverdag

Det man har sett i store internasjonale HEVAS-undersøkelsen, en stor WHO-studie på ungdom, er at ungdom i en del land beveger seg mindre enn før. Bare om lag en femtedel beveger seg nok. Fersum tror at den litt for tilrettelagte hverdagen kan ha skylden:

– Istedenfor å gå til der man skal, så blir man kjørt. Istedenfor å gå, bruker man elektrisk sparkesykkel. I iveren over å gjøre hverdagen enklere, har man kanskje gjort den mer usunn, spekulerer han.

HEVAS-undersøkelsen viser også at fra 11-årsalderen til 15-årsalderen er det en uheldig utvikling med tanke på helsen. 15-åringer har dårligere kosthold og mer subjektive helseplager enn det de hadde som 11-åringer.   

– Det som er uheldig med denne utviklingen, er at de som opplever å ha dårlig helse som 15-åringer også har større risiko for å få dårlig helse som voksen, forteller Fersum.  

Ungdomshelse påvirker voksen helse

Professor emeritus Eivind Meland ser det samme i sin forskning. Han har undersøkt helsen hos ungdom i alderen 12 – 20 år i tidligere Nord-Trøndelag (HUNT-studien) og sett hvordan dette påvirker helse og dødelighet i 45-årsalderen:

– En positiv innstilling til egen helse, god selvtillit, lite misnøye med egen kropp og en generell opplevelse av velbehag og tilfredshet med livet påvirker risikoen for sykdom i voksen alder, forteller Meland.

Viktig med god kontakt med foreldre – og så etter skilsmisse

Det Meland har vært spesielt opptatt av i sin forskning er det psykososiale og hvordan det påvirker de unges helse.

– Når man er ung er det få såkalte objektive sykdommer ungdom lider av og fysiske plager er som regel sterkt forbundet med det psykiske, sier den pensjonerte professoren.

Han har forsket spesielt på hvordan forholdet til foreldre påvirker helsen til barna, og det viser seg å ha en tett og tillitsfull relasjon med sine foreldre, også etter en skilsmisse, er viktig for at barna skal ha det godt med seg selv, både psykisk og fysisk.

Sosiale forskjeller i helse

Akkurat når det angår relasjon til foreldre, ser Ellen Haug ved Institutt for helse, miljø og likeverd (HEMIL) ved UiB noen positive tendenser. Hun er tilknyttet en stor internasjonal studie som ser på helsevaner blant skoleelever i mange europeiske land, samt Canada. De har samlet inn data i over førti år, noe som gjør det mulig å se noen historiske utviklingslinjer:

– Jevnt over så opplever de unge å ha positive og støttende relasjoner, de trives godt i livene sine og de har generelt få helseproblemer.

I studien undersøkes barn i alderen 11-15 år, og baksiden er altså det faktumet at de har observert at det er en uheldig utvikling i denne alderen med tanke med helsen, om man ser bort fra vekta. Ungdom ser faktisk ut til å få en sunnere BMI når de nærmer seg 15-årsalderen.

Helsen til ungdommene ser imidlertid ut til å være sterkt preget av foreldrenes inntekt og sosiale status, på tross av de fleste myndigheters forsøk på å utjevne dette:

– Både innenfor kosthold, fysisk aktivitet, overvekt og mental helse og trivsel ser man at den sosiale gradienten vedvarer, sier Haug.

Verst for jentene

Haug ser også at jentene kommer verst ut. Det har også Meland sett i sin forskning. Jenter er generelt mer misfornøyd med egen helse enn det guttene er. Samtidig så ser Haug i sine data at sosiale medier er spesielt viktig i jenters digitale vaner.

– Omtrent halvparten av jenter på 15 år har kontakt med venner og kjente på nett og sosiale medier hele tiden, forteller Haug.

Så kanskje det ikke er ergonomien foreldrene som har en ungdom som sitter brettet over telefonen sin i time etter time bør bekymre seg over, men hva de ser på?

Instagrammere som formidler glansede bilder fra sitt eget perfekte liv, eller selv forteller om sine egne psykiske vansker. På sosiale medier finner man store kontraster.

Meland har spurt seg selv den tilsynelatende nedturen vi nå ser i ungdoms mentale robusthet er et uttrykk for at det er en forskyvning i forholdet mellom forventninger og ungdoms selvbilde. Kanskje det har blitt litt for mye fokus på sykdomsidentiteter, at det er blitt litt for lett å sykeliggjøre seg selv og ungdom som ikke lever opp til de skyhøye forventningene som samfunnet legger opp til?

– God helse oppnås ikke ved å strekke seg etter urealistiske idealer, men den oppnås gjennom selvaksept- og omsorg, sier Meland ettertenksomt.

Møt ungdommen der de er!

En mulig kur mot dette kan kanskje være den gode relasjonen med for eksempel foreldre, eller andre trygge voksne. På denne fronten har Fersum sett en positiv ringvirkning av den pandemien man står i. Under nedstengingen av samfunnet var mange ungdom fastlåst i den kohorten en kjernefamilie utgjør, og faste fritidsaktiviteter var satt på vent. Løsningen for mange ble flere familieaktiviteter og turer i nærmiljøet.

– Trening trenger ikke å være løping. Under «koronatiden» må flere ut å bevege seg sammen som familie. Familieaktiviteter som å gå tur, svømme eller fiske kan være godt for ungdommene på mer enn en måte, foreslår Fersum

Haug mener også at den digitale plattformen kan utnyttes til å nå inn til ungdom. Istedenfor å rette pekefingre, så kan man møte ungdommen der de er.

– Vi må være bevisst på den ressursen de unge selv utgjør. Det er de som kjenner hvor skoen trykker og hva som er viktige faktorer for at de skal ha det bra, minner hun oss om.