Hjem
Det medisinske fakultet
Disputas

Disputerer om beinbygging

Oralkirurg Cecilie Gjerde har vært stipendiat ved Institutt for klinisk odontologi i åtte år. På den tiden har hun funnet en metode for å erstatte bein i kjeven som utfordrer «gullstandarden» i kirurgien.

Stipendiat Cecilie Gjerde
Foto/ill.:
Ingrid Hagerup

– Det begynte med en sprø drøm, forteller Cecilie Gjerde, stipendiat ved Institutt for klinisk odontologi.

Hun snakker om den tiden da hun først skjønte hva hun ville vie livet sitt til. I sine år som oralkirurg hadde hun sett mange misdannelser. For eksempel: Barn som er født med leppe-kjeve-ganespalte, bærer det med seg gjennom hele livet, selv om de får operasjon.

– Ansiktet er viktig for hvordan vi opplever oss selv. Viktig for vårt selvbilde, sier stipendiaten.

Fredag disputerer hun med avhandlingen «Autologous stem cells as a promising therapeutic approach for augmentation of alveolar bone». Som tittelen antyder har Gjerde brukt disse åtte årene på å finne en måte å bruke stamceller til å bygge nytt kjevebein på. Metoden utfordrer dagens gullstandard i kjevekirurgi.

Laget nytt legemiddel av stamceller

Stamceller er en unik type celler som finnes i kroppen vår. De er ikke «spesialiserte celler», og kan dermed benyttes til å reparere ulike skader i kroppen vår. For at stamcellene skal kunne benyttes til klinisk behandling, må de hentes ut av oss, og dyrkes i et laboratorium. Noe av det Gjerde har jobbet mye med, er å finne bedre måter å dyrke stamceller på.

– Alle laber har ulike måter å dyrke stamceller på. Vi har forsket på å dyrke cellene kun på humane produkter, ved hjelp av et biprodukt fra blodbanken som heter platelysat, sier Gjerde, og forklarer at i mange laber bruker de animalske produkter når de dyrket cellene.

Labben som har gjort dette arbeidet for dem er plassert i Ulm i Tyskland. Et annet forskningsspørsmål ble da om det var mulig å frakte stamcellene trygt ned, og trygt opp igjen til Norge. Det viste seg mulig, og som et resultat hadde forskerne et nytt medisinsk preparat som kunne benyttes i kliniske forsøk.

Hundre prosent suksessrate

I dag får de fleste pasienter som får faste egne tenner, og har en skade på kjevebeinet, transplantert bein i fra et annet sted på kroppen. Ulempene med denne metoden er mange. For det første så er ikke bein et «standard produkt», noe som gjør resultatet noe uforutsigbart. For det andre så innebærer det to inngrep, noe som gir økt risiko for infeksjoner og bivirkninger, som nerveskader.

Gjerde og hennes kolleger ville finne ut om pasientens egne stamceller kunne benyttes terapeutisk til å bygge opp manglende beinvev i kjeven. Ved å blande stamcellene med et biomateriale som heter kalsiumfosfat, har de laget en slags «beinprototype».

Denne massen kapsles inn der pasienten mangler kjevebein, før operasjonssåret lukkes igjen. Flere måneder senere åpnes såret igjen, i forbindelse med innsetting av tannimplantater, og da får Gjerde anledning til å se om det faktisk er blitt bein av massen. Alle de 11 pasientene som var med i forsøket hadde fått grodd nytt bein:

– Det var en hundre prosent suksessrate, bekrefter Gjerde.

Framtiden: Lage nytt bein til andre deler av kroppen

I dag er de i gang med et prosjekt kalt «Maxibone», en stor multisenterstudie som bygger videre på funnene til Gjerde. I studien får 100 pasienter den nye stamcellebehandling, mens 50 mottar tradisjonell beintransplantasjon. De samarbeider de også med ortopedisk avdeling på Haukeland Universitetssjukehus i «Behandlingsprosjektet» finansiert av Norsk Forskningsråd. Håpet er at funnene også kan overføres til andre deler av ortopedien:

–  Det har allerede blitt gjort en gang, forteller Gjerde.

En pasient med en beindefekt på tre centimeter i leggbeinet, fikk operert inn stamceller og kalsiumfosfat. Nytt bein ble dannet og etter to måneder kunne pasienten kaste krykkene.

–  Viktig med fantasi

Gjerde sin forskning på bruken av stamceller i ortopediske inngrep slutter ikke der. De fikk i vår tilslag på en søknad om å bygge bein ved hjelp av 3D-printing. Prosjektet «Let’s make bone» håper å kunne revolusjonere ortopedien. Det muliggjør å printe bein som er spesialtilpasset personen som trenger det. Spesielt for ansikts- og kjevekirurgi kan det være avgjørende, for å gjenopprette utseendet til de som er blitt hardt skadet i denne regionen. Utfordringen er, fortsatt, å finne et type biomateriale som lar seg 3D-printe. Kalsiumfosfat er for skjørt.

– Men vi nærmer oss veldig noe, avslører Gjerde.

Gjerde ser egentlig ikke noen begrensninger på hva stamceller kan brukes til, men innser også at dess mer hun lærer om stamceller, dess mer kompliserte fremstår de. Er det mulig å forestille seg at stamceller noen gang kan benyttes til å gro hele nye kroppsdeler, som på hos salamandere?

–  Stamceller hos mennesker jobber på en annen måte enn stamceller hos for eksempel salamandere, opplyser Gjerde.

–  I min levetid tror jeg vi kan se at stamceller kan brukes til å gjenoppbygge store beindefekter. For å komme lengre i forskning er viktig å bruke fantasien og utfordre vedtatte sannheter. Den nye generasjonen som vokser opp nå, ser ingen begrensninger, sier stipendiaten håpefullt. 

Følg prøveforelesning og disputas digitalt! Les hvordan her: https://www.uib.no/nye-doktorgrader/137597/eigne-stamceller-kan-bygge-bein