Hjem
Det medisinske fakultet
Nyhet

Vil gjøre dyrevelferd enklere

Det står dårlig til med dyrevelferden hos forsøksfisk. Det ønsker forskere ved Universitetet i Bergen, i samarbeid med næringen å gjøre noe med. Løsningen er en app på telefonen.

Laks svømmer i en tank
– Stress hos fisken kan for eksempel observeres som atferdsendringer, forklarer Aurora Brønstad
Foto/ill.:
Colourbox

Undersøkelser viser at i forskningen er det fisk er de som utsettes for de mest belastende forsøkene, sier Aurora Brøndstad i Dyreavdelingen ved Universitetet i Bergen. 

Årsakene til det kan være mange. Den brukes mye, fordi fiskenæringen er en viktig næring i Norge. For å redusere sykdom hos for eksempel oppdrettsfisk, må det forskes på ulike behandlinger. Det er samtidig et relativt nytt dyr til bruk i forsøk.

– Fordi fisken lever i et annet element enn oss mennesker, og det er ikke alltid så lett for oss mennesker å ha kontakt med hvordan den har det. Undersøkelsene vi utfører på den for å sjekke helsen krever også at vi tar den ut av sitt element, noe som i seg selv er en belastning, forklarer Brønstad.

Mindre belastende for fisk og forsker

Det er strenge krav til dyrevelferd hos forsøksdyr. For å få godkjent forskning på forsøksdyr må forskerne blant annet legge ved et skjema som utreder om det man kaller «humane endepunkter». De definerer tilstander hos dyret som avgjør om man bør avslutte forsøket. 

Siden fisk er et relativt nytt dyr til bruk i forsøk, og det lever i et annet element enn oss, har disse endepunktene for arten ikke vært godt nok definerte. Sammen med forskere ved de privateide laboratoriene RASLAB og ILAB har UiB-forskere fra fagområdene medisin og biologi laget et skjema, basert på Nofimas velferdsindikator for oppdrettslaks.

Målet har vært å lage et verktøy som passer inn i en forskerhverdag. Et annet mål har vært å gjøre helseundersøkelsene mindre belastende for fisken.

– Stress hos fisken kan for eksempel observeres som atferdsendringer, forklarer Brønstad.

Fra papir til digitalt

I forsøkene til nå har forskerne i RASLAB og ILAB brukt et papirskjema:

– Utfordringen med papirskjemaet er at vi jobber med et vått element, sier Mike Powell i RASLAB.

Det analoge papirformatet har også den ulempen at det ikke umiddelbart gir noen tilbakemelding til forskerne om tendenser i dyrevelferden eller forslag om tiltak. Brønstad ser den samme utfordringen i dyreforsøk med andre arter:

– Scoringsskjemaet for de humane endepunktene blir ofte arkivert i en skuff, sier hun.

Nå har forskerne ved hjelp av programmerere laget en app som de mener kan bøte på problemet. Med denne kan fortløpende fylle inn hvordan det går med fisken, og få direkte tilbakemeldinger fra appen om hva som bør gjøres. Teknologien kan også brukes til å forbedre velferden hos andre forsøksdyr, som gnagere.

Appteknologien har også den fordelen at dataene enklere kan hentes ut og analyseres i ettertid.

– Problemet med enkelte scoringsskjema er at de blir for teoretiske, forteller Brønstad.

– Vi ønsker å utvikle et verktøy som passer inn i de daglige rutinene til de som jobber med forsøksdyrene og som er intuitivt og enkelt å bruke.

Saken er også publisert i Forskning.no.