Hjem
Det medisinske fakultet
Nyhet | Forskning

Kols gir høyere kreftrisiko

Kols er forbundet med høyere risiko for lungekreft. I tillegg variere kreftrisikoen etter hvordan kolssykdommen arter seg. Det viser ny studie fra stipendiat Ane Aamli Gagnat ved Klinisk institutt 2.

Røntgenbilde av lunger
Foto/ill.:
Colourbox

Hovedinnhold

Om lag seks prosent av alle over 40 år befolkningen har kols i Norge (tall fra FHI). Typiske symptomer på lungesykdommen kols er at det er tungt å puste, man kan ha kronisk hoste, ofte med slim, og generelle luftveissymptomer.

– De aller fleste som får sykdommen har røykt mye, forteller stipendiat Gagnat ved Klinisk institutt 2. Hun disputerte 8. desember med avhandlingen "Chronic obstructive pulmonary disease and risk of lung cancer".

Det er også kjent at røyking gir økt risiko for lungekreft:

– Likevel er det vist at de to sykdommene sameksisterer oftere enn uavhengig påvirkning fra røyk skulle tilsi. Flere kolspasienter får lungekreft enn friske røykere, forteller stipendiaten.

I doktorgraden ønsket Gagnat å se nærmere på årsakene til dette, og om de mer utsatt for andre typer kreftformer.

– Røyking er en viktig årsak til inflammasjon i lungene. Kronisk inflammasjon er en essensiell del av patogenesen (sykdomsbildet) til lungekreft hos kolspasienter. Siden enkelte kolspasienter er vist å ha systemisk inflammasjon, altså en betennelsestilstand i hele kroppen, kunne det også tenkes at kolspasienter har økt risiko for kreft utenfor lungene? spør forskeren.

Mer disponert for skade av røyk

Gagnat brukte data fra en tidligere studie, GenKOLS-studien, som ble gjennomført på Haukeland Universitetssjukehus fra 2003-2005, av 1000 kolspasienter og 1000 kontroller. I tillegg koblet hun på data fra Kreftregisteret, for å se om pasientene fikk kreft senere eller ikke.

I en artikkel så hun nærmere på om pasienter med påvist lungeemfysem, som er en type kronisk ødeleggelse av lungeblærene, hadde høyere risiko for andre kreftformer enn lungekreft.

– Vi fant at kolspasienter med emfysem har økt risiko for å få både lungekreft og annen type kreft, sammenlignet med kolspasienter med lite eller intet emfysem, forteller stipendiaten.

Gagnat mener det kan være flere årsaker til at de har sett denne assosiasjonen. En av dem kan være genetisk:

– Funnet kan tyde på at det er enkelte som er mer disponert for den ødeleggende effekten av røyking enn andre, foreslår hun.  

Høyere risiko for de uten astma

Akutte forverringer er en tilstand hvor kolspasienter får forverrete symptomer. Ofte krever de ekstra behandling, som i form av medisiner som antibiotika eller steroider, eller sykehusinnleggelse. I doktorgraden sin ønsket Gagnat å se nærmere hvordan akutte forverringer hos kolspasienter påvirket lungekreftrisikoen.

– Akutte forverringer gir inflammasjon i lungene og vi vet at betennelse er viktig i kreftutvikling, forklarer stipendiaten.

Hun skilte her mellom kolspasienter som rapporterte om at de hadde hatt astma, og de som rapporterte at de ikke har hatt astma. Det viste seg at akutte forverringer ga høyere kreftrisiko, men bare blant den gruppen som rapporterte at de ikke hadde hatt astma.

Forskeren vet ikke hvorfor de fikk disse resultatene, men har enkelte teorier:

– Vi tror at akutte forverringer forårsakes av noe annet hos de med astma, enn hos de uten astma, og at årsaken til de akutte forverringene hos de uten astma gi økt kreftrisiko. Det kan også ha sammenheng med behandlingen kolspasientene med astma mottar, spekulerer Gagnat.

Kan være aktuelt med screening

Funnene kan kaste nytt lys over årsakene til at kolspasienter har økt kreftfare:

– Vi vil komme nærmere mekanismene: Hvis vi kan lære at en type forverringer gir økt risiko lungekreft, så kan vi lære mer om hva som forårsaker lungekreften og får mer kunnskap om hvilke ødeleggelser ved røyking som gir lungekreft, sier Gagnat om hvorfor funnene er viktige.

I tillegg kan funnene gi et bidrag til kunnskap om hvem som bør screenes for lungekreft. Det er høy dødelighet for lungekreft, fordi det er en sykdom som ofte oppdages sent:

– Hos kolspasienter kan kreften være enda vanskeligere å oppdage, fordi symptomene kan kamufleres av kolssymptomene. I debatten om hvem som skal screenes eller ikke, er det er nyttig for klinikere å vite hvem som har høyest risiko, sier Gagnat.

Lenke til Gagnats siste artikkel, hvor du kan lese om noen av funnene: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/32944202/