Prisvinnere Fakultetets dag 2021
Her er vinnerne av fakultetets undervisnings- og forskningspriser for 2020 som deles ut på Fakultetets dag 2021 i oktober.
Hovedinnhold
Hvert år deler fakultetet ut priser til de som har utmerket seg spesielt innenfor forskning, innovasjon og undervisning. Det deles ut tre undervisningspriser og til sammen fem forskningspriser, to av dem for «årets ph.d.-arbeid».
I tillegg deles det ut Søren Falch-priser, som tildeles Lars T. Fadnes og Rolf K. Reed.
Dette er årets vinnere av fakultetets egne priser:
Undervisningspriser:
- Monika Kvernenes v/ Enhet for læring, fakultetsadministrasjonen
- Institutt for klinisk odontologi
- Forskningsgruppen «Endokrin medisin» (Endopodden) – Klinisk institutt 2
Forskningspriser:
- Årets publikasjon - Elaheh Mahootchi og Jan Haavik – Institutt for biomedisin
- Årets ph.d.-arbeid - Siddarth Shanbhag – Institutt for klinisk odontologi og
Nicolas Pejovic – Institutt for global helse og samfunnsmedisin
Les om Pejovic' doktorgrad her: Gir pustehjelp til nyfødte i Uganda - Formidlingsprisen – Ole Fritjof Norheim - Institutt for global helse og samfunnsmedisin
- Årets forsknings-/innovasjonsmiljø - Forskningsgruppen «Hypertensjon og hjertedynamikk / Senter for forskning på hjertesykdom hos kvinner» med leder Eva Gerdts – Klinisk institutt 2
Les om senteret her: Oppretter senter for kvinnehjerteforskning
Begrunnelser og utdrag fra nominasjonstekstene finner du i rullegardinmenyen nederst på siden.
– Sett av nok tid til formidling
Ole Fritjof Norheim fikk pris for sitt formidlingsarbeid. Han er professor i medisinsk etikk og leder av Bergen senter for etikk og prioritering (BCEPS) ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin, og har under pandemien engasjert seg aktivt i den globale vaksinefordelingen.
Han er både stolt og glad for å motta prisen:
– Jeg tenker at en akademiker har tre oppgaver: Forskning, undervisning og formidling. Innen faget medisinsk etikk er det særlig viktig å nå ut i samfunnsdebatten. For meg handler formidling om mye mer enn popularisering av vitenskap, det handler også om oversettelse av kunnskap og verdier til gode beslutninger og en bedre, bærekraftig utvikling. Det er derfor svært hyggelig at mine forsøk på å nå ut med hva etikk kan bidra med blir verdsatt.
Han har følgende tips til de som ønsker å komme i gang med formidling:
– Det er to ting man bør tenke gjennom for å komme skikkelig i gang. For det første: Ønsker du å dele kunnskap med andre? Formidling handler om å stikke seg litt fram og ikke alle er komfortable med det. For kvinner kan det av og til være tøft å gå ut offentlig. Slik bør det ikke være. Det er derfor lurt å delta på kurs om formidling. God rolleforståelse er viktig og kunnskap om hvordan media jobber kan læres. For det andre: Sett av nok tid. Jeg kjenner forskere på utenlandske universitet som setter av minst 25 prosent av budsjettet til formidling og som bruker like mye av sin tid på det. Her tenker jeg at vi har mye å lære. Vi kan bli enda mer profesjonelle som formidlere. Da blir det også gøy og vi kan nå ut med det vi brenner for.
– Det ligger mye omsorg i mitt arbeid
Monika Kvernenes ved Enhet for læring ved fakultetet fikk en av årets undervisningspriser. Hun har vært leder for enheten siden den ble opprettet i 2015, og er på mange vis dens «primus motor». Ved Enhet for læring får fakultetets ansatte undervisning i «medisinsk pedagogikk», samt inspirasjon og veiledning i hvordan de skal bli bedre undervisere:
– Å få denne prisen var en veldig positiv overraskelse! Jeg ble hoppende glad og litt rørt! Man har litt å bevise når man som pedagog skal gjøre nytte for seg blant naturvitere, leger og annet helsepersonell. Jeg har jo ofte blitt møtt med spørrende blikk: "Medisinsk pedagogikk? Finnes det?" Jeg har siden jeg begynte ved fakultetet i 2015 forsøkt å være tydelig på at "ja, medisinsk pedagogikk er et fag og et forskningsfelt". Jeg velger å tolke denne prisen som en anerkjennelse av feltet og et tegn på at det jeg og vi i Enhet for læring prøver på i våre kurs og seminarer virker! sier hun, og legger til:
– Det ligger mye omsorg i mitt arbeid. Jeg tenker at det faktisk ikke er så lett å være underviser, veileder, sensor eller semesterstyreleder. Jeg synes mine kollegaer fortjener hjelp og støtte slik at oppgavene kan løses på best mulig måte. Man slutter ikke å lære selv bare fordi man har begynt å være lærer for andre.
Kunnskap som kan endre lærebøker
Jan Haavik og Elaheh Mahootchi fikk prisen for årets publikasjon for arbeidet med artikkelen "GADL1 is a multifunctional decarboxylase with tissue-specific roles in β-alanine and carnosine production"
Seniorforfatter Jan Haavik sier:
– Det er sjelden kost at gamle, etablerte sannheter om biokjemiske stoffskifteveier blir utfordret. Denne artikkelen er et eksempel på en oppdagelse som snart bør finne veien til standard lærebøker i biokjemi og fysiologi. I et samarbeid med svenske forskere oppdaget forskningsgruppen tilfeldig enzymet "GADL1" for mer enn 10 år siden. Siden har vi systematisk undersøkt strukturen og funksjonen av dette enzymet og beslektede proteiner. Artikkelen beskriver den første dyremodellen som mangler GADL1. Vi viser at enzymet har flere ulike funksjoner, hvorav den viktigste er å produsere aminosyren beta-alanin. Tidligere ble det antatt at beta-alanin stammer fra kosten eller fra nedbryting av nitrogenbase».
Artikkelen har blitt omtalt på nettsidene tidligere, les mer her: Dyremodell gir ny info om enzym knyttet til idrettsprestasjoner
Saken vil bli oppdatert med flere sitater fra vinnere og bilder etter hvert.
Pris for forskning på bygging av bein
Siddarth Vivek Shanbhag er en av dem som fikk prisen for årets ph.d.-arbeid. Han jobber i forskningsgruppen Tissue Engineering group ved Institutt for odontologi (IKO).
– Målet med arbeidet var å forbedre dyrkningsprosessen av stamceller til regenerativ medisin generelt og særlig beinregenerasjon. Det var fint at en del av arbeidet kunne brukes direkte til produksjon av stamceller for pasientbehandling ved den nye GMP-fasiliteten (EVF) i Bergen, forteller Shanbhag.
– Denne anerkjennelsen er bra for både forskningsgruppen og instituttet. Det viser at forskninga vår er på et høyt nivå og motiverer oss å fortsette. Takk til fakultetet, IKO, mine kollegaer i forskningsgruppa/Haukeland og alle samarbeidspartnere i PhD løpet! Det er veldig stas å få denne prisen og bli valgt blant flere dyktige stipendiater som disputerte under en pandemi - det gjør det kanskje litt ekstra spesielt!
Begrunnelser:
Undervisningspriser
Utdrag fra nominasjonstekstene:
Monika Kvernenes, Enhet for læring (EFL): Monika arbeider målrettet med å gjøre alle underviserne til bedre undervisere, slik at de kan hjelpe studentene våre til å lære bedre. Spesielt gjennom kursene MEDDID601 og PHDPED900 er det mange undervisere som har fått kursing i studentaktiverende læringsmetoder og fått fordypet seg i hvordan de kan utvikle sine ferdigheter som undervisere. Disse metodene fremmer læring blant studentene samtidig med at underviserne utvikler seg, kjenner mestring og synes det er kjekt å undervise. Kursene hun arrangerer og underviser i bidrar dermed til å løfte kvaliteten på alle fakultetets utdanninger, gjennom at undervisere får hjelp til å utvikle seg innenfor sin ramme og sitt fag. Flere av forslagsstillerne er snart ferdig med MEDDID601.
Endopodden: "Endopodden" er et innovativt bidrag til det umøtte behovet for mer og bedre digital undervisning ved medisinstudiet ved Universitetet i Bergen (UiB). Ifølge Studentbarometeret – en årlig undersøkelse for å kartlegge studenters tilfredshet med sitt studieprogram – har medisinstudenter (også ved UiB) dessverre vært blant de som oppgir lavest tilfredshet med det digitale undervisningstilbudet i flere år på rad. Videre har den pågående pandemien tydelig forsterket behovet for økt satsning på digitale tillegg til tradisjonell undervisning. Slik er "Endopodden" et svært velkomment initiativ.
Institutt for klinisk odontologi: Studieseksjonen og utdanningsleder skal tilrettelegge for god undervisning. Under koronapandemien har studieseksjonen ved instituttet gjort en særlig innsats og arbeid langt mer enn forventet. I sum har dette bidratt sterkt til at den kliniske undervisningen raskt kunne tas opp igjen og gjennomføres på et nivå som er nødvendig for den kliniske treningen av studentene i odontologi, etter nedstengningen i mars 2020.
Forskningspriser:
Årets publikasjon Elaheh Mahootchi og kollegaer, IBM.
GADL1 is a multifunctional decarboxylase with tissue-specific roles in β-alanine and carnosine production.
Mahootchi E, Cannon Homaei S, Kleppe R, Winge I, Hegvik TA, Megias-Perez R, Totland C, Mogavero F, Baumann A, Glennon JC, Miletic H, Kursula P, Haavik J. Scientific Advances 2020 Jul 17;6(29): eabb3713
Det er sjelden med fundamentalt nye oppdagelser i biologi eller medisin, men i denne studien publiserer forskere fra Institutt for biomedisin ny kunnskap om kroppens biokjemiske prosesser som sannsynligvis vil endre lærebøkene. Ved bruk av en nyutviklet dyremodell påviser forfatterne en rolle for enzymet GADL1 i en nyoppdaget syntesevei for aminosyren beta-alanin. Tidligere har det vært antatt beta-alanin stammer fra kosten eller fra nedbryting av nitrogenbaser, men nå viser studien av Mahootchi og hennes kollegaer at beta-alanin kan omdannes i kroppen fra den naturlig forekommende aminosyren aspartat. Videre viser studien at mangel på enzymet GADL1 gir ulike metabolske endringer, blant annet økt oksidativt stress, økt aldersrelaterte endringer og nedsatte angstsymptomer. Prosjektleder for studien har vært professor Jan Haavik ved Institutt for Biomedisin.
Årets forsknings- /innovasjonsmiljø Forskningsgruppe Hypertensjon og hjertedynamikk / Senter for forskning på hjertesykdom hos kvinner ved professor Eva Gerdts
Selv om vi liker å se på Norge som et likestilt samfunn, mangler vi fremdeles kunnskap om hvordan hjertesykdom hos kvinner skiller seg fra hjertesykdom hos menn, og hvordan denne sykdommen best kan forebygges og behandles hos kvinner. Hjerteinfarkt var i 2019 den vanligste enkeltårsak til død blant kvinner, og en større prosentvis andel av dødsfall blant kvinner enn menn skyldes hjertekarsykdom. Professor Eva Gerdts har gjennom sin forskning over 20 år bidratt med vesentlig kunnskap om hvordan høyt blodtrykk påvirker hjertekarsystemet forskjellig hos kvinner og menn, både relatert til at blodtrykket gir mer subkliniske hjerteforandringer hos kvinner, at kvinner og menn utvikler ulike varianter av samme hjertesykdom, og at den skadelige blodtrykkseffekten starter ved lavere blodtrykk hos kvinner enn hos menn. Hun har ledet forskningsgruppen for Hypertensjon og hjertedynamikk, som jobber med hjertesykdom ved høyt blodtrykk, aortastenose, fedme, iskemisk hjertesykdom og kjønnsforskjeller i hjertets struktur og funksjon publisert sine forskningsresultater. Eksterne givere finansierte i 2020 opprettelse av et senter for forskning på hjertesykdom hos kvinner som Eva Gerdts leder. Her er det allerede rekruttert flere nye, eksternfinansierte stipendiater og postdoktorer som skal være med å bygge feltet videre. Senteret skal være en drivkraft og møteplass som fremmer forskning på hjertesykdom hos kvinner gjennom et tverrfaglig samarbeid mellom forskere, institutter, institusjoner og organisasjoner. Senteret skal arbeide for økt ressurstilførsel og synlighet for forskningsfeltet, og for å øke kompetansen om hjertesykdom hos kvinner blant forskere, helsearbeidere, helsepolitikere og folk flest.
Årets ph.d Nicolas Pejovic (IGS) og Siddharth Shanbhag (IKO)
Nicolas Pejovic (IGS)
Nicolas Pejovic disputerte i mars 2020 med avhandlingen "No cry at birth". Avhandlingen bygger på 3 publikasjoner og en metodebeskrivelse hvor Pejovic er førsteforfatter på alle. Pejovic er spesialist i nyfødtmedisin og har gjennomført et prosjekt i Burkina Faso for å forbedre jordmødres kompetanse i pustehjelp hos nyfødte. Ideen bak prosjektet var å bruke en larynksmaske (LMA) i stedet for ansiktsmaske. Å drive en klinisk utprøving i et travelt sykehus med kontinuerlige ressursutfordringer i et afrikansk land er svært krevende, og Pejovics studie krevde omfattende forberedelser. Det tok 8 måneder og gjentatte besøk til ulike instanser å få alt på plass, men ved hjelp av sosiale og kulturelle ferdigheter og sin fleksibilitet vant Pejovic fram og oppnådde også stor tillit blant medarbeiderne på sykehuset, der han selv jobbet i nesten to år. Tilliten gjorde det mulig med svært tett oppfølging og data av høy kvalitet. Pejovic viste også stor teknisk innsikt og innovativ tilnærming, for eksempel gjennom bruk av små batteridrevne kamera for å filme prosedyren også når strømmen forsvant, og han tilrettela også for enkel registrering av luftstrømmen mellom posen og maskene. Dette gjorde opplæringen enklere, ettersom jordmødrene kunne se om de ventilerte på rett måte. Etter disputasen har funnene i denne studien blitt publisert i New England Journal of Medicine.
Siddharth Shanbhag (IKO)
Siddharth Shanbhag forsvarte ph.d.-avhandlingen "Xeno-free 3D culture of mesenchymal stromal cells for bone tissue engineering" i desember 2020. I løpet av sin ph.d.-periode har Shanbhag bidratt til 13 fagfellevurderte manuskript, hvor han er førsteforfatter på 10, og hvor fem inngår i avhandlingen. Shanbhags prosjekt gikk ut på å utvikle metoder for dyrking av mesenkymale stamceller for videre klinisk bruk i pasienter med komplekse beindefekter. I laboratoriet blir stamceller vanligvis dyrket i et lag (2D), men for å etterligne forholdene i kroppen bedre, dyrket Shanbhag celler fra både beinmarg og munnhule som 3D-sfæroider. Gjennom arbeidet ble det oppdaget stamcelle-lignende celler i mykt vev i munnhulen, tilsvarende de som vanligvis brukes fra beinmarg, og videre at lysat fra humane blodplater kan fungere som et godt alternativ til serum fra storfe, som tradisjonelt har blitt brukt til celledyrking. Dette bedrer stamcellene sin evne til å omdannes til beinceller, og gir mindre påkjenning for pasientene. Forskningen hans har også ledet frem til BergenLys -humane vekstfaktorer i stamcelleterapi. Dette prosjektet har nylig fått NFR-finansiering for støtte til produksjons-og kommersialiseringssaktiviteter, noe som tydelig viser hvor innovativt Shanbhags ph.d.-arbeid har vært.
Formidlingsprisen Ole Frithjof Norheim, IGS
Ole Frithjof Norheim, professor i medisinsk etikk og leder av Bergen senter for etikk og prioritering (BCEPS) ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin, mottar fakultetets formidlingspris for 2020. Norheim er en faglig høyt respektert forsker innen sitt fag og er i hele sitt akademiske virke sterkt opptatt av kunnskapsformidling og kritisk samfunnsdialog. Han jobber helt i tråd med UiB-strategien "Kunnskap som former samfunnet 2019-22". Norheims forskningsinteresser er særlig etikk og prioritering innen helse, nasjonalt og globalt. Han jobber både akademisk og praktisk med hvordan man kan utforme helsesystemer som gir effektiv og rettferdig ressursutnyttelse. Han er også opptatt av hvordan innovasjoner innen gen- og bioteknologien kan tas i bruk på en bærekraftig måte, til samfunnets beste, innen etisk forsvarlige grenser. Norheim er en mester i å formidle forskningsbasert kunnskap til samfunnets beslutningstagere, både nasjonalt og internasjonalt for en bedre, bærekraftig samfunnsutvikling. Et vesentlig moment er at Norheim ofte formidler kunnskap i fagområder der debatten er tilspisset. Han viker ikke unna slike debatter, men bidrar med en stemme preget av saklighet, samtidig som han kommer med tydelige råd og meninger basert på solid forskning. I årsrapporten fra formidlingsavdelingen ved fakultetet for 2020 er Norheim på delt førsteplass i rangeringen av hvem som har vært mest i norske media i 2020. Han har også gjentatte ganger figurert i internasjonal presse i løpet av 2020.
