Leddregisteret sparer pasientene for lidelser og Norge for millioner
Norge er på verdenstoppen i antall hoftebrudd, men også i verdenstoppen i å registrere dem. Leddregisteret har spart tusenvis av pasienter for mye lidelser og helse-Norge for om lag en milliard.
Hovedinnhold
Professor emeritus Lars Birger Engesæter viser frem en typisk hofteleddprotese. På bordet ligger det også strødd en lang rekke andre varianter av brukte kunstige hofteledd, skruer og rester av ulike sementblandinger. Disse har tidligere vært inne i pasienter som av ulike grunner har fått de skiftet ut.
Det finnes mange ulike typer hofteproteser, laget av ulike materialer. Hvordan vet man hvilke som fungerer best? Som gir best funksjon og som varer lengst? Det er her registrene kan være til hjelp.
– Alle operasjoner rapporteres inn til registeret av kirurgen og hvis det senere blir nødvendig med en ny operasjon (reoperasjon) så blir den rapportert. Dermed får man vite hva som fungerer godt og hva som fungerer dårligere, forteller Engesæter, som var med å startet leddregisteret på 80-tallet.
En dugnad
Etter initiativ fra de ortopediske kirurgene Einar Sudmann (Kysthospitalet i Hagevik), Tor-Steinar Raugstad og Engesæter (Haukeland sjukehus), og med full støtte av Norsk ortopedisk forening, kom man i gang med registrering av hofteproteser i 1987. Etter kort tid rapporterte alle sykehus sine operasjoner til registeret. Selve registeret er fysisk lokalisert på Haukeland sykehus. Leif Ivar Havelin var leder av registeret de første årene, senere overtok Ove Furnes.
En viktig forutsetning for registeret sin suksess er at ortopedene selv er med på laget.
– De norske ortopedene har vært enestående flinke til å rapportere og alle sykehusene i landet bruker registerdata til forbedringsarbeid for sine ortopediske pasienter. Alle ortopedene har trykt registeret til sitt bryst, skryter han.
Har spart det norske samfunnet for om lag en milliard
"Leddregisteret" eller "Nasjonal Kompetansetjeneste for Leddproteser og Hoftebrudd" består egentlig av fire ulike registre. Eldst av disse er Nasjonalt Register for Leddproteser ("Hofteregisteret"), som ble opprettet i 1987. Etter det kom Korsbåndregisteret (2004), Hoftebruddregisteret (2005) og Barnehofteregisteret (2010).
Det finnes tilsvarende registre i de andre skandinaviske landene, som det norske leddregisteret samarbeider med. Fordelen med samarbeidet er at de da får enda mer data og et større kunnskapsgrunnlag.
Hovedformålet med registeret er å forbedre pasientbehandlingen. En heldig "bieffekt" er at kostnadene reduseres.
Hvis hofteprotesen ikke fungerer tilfredsstillende, må den nemlig byttes ut. I tillegg til at en mislykket operasjon betyr unødvendige lidelser for pasienten, koster det også samfunnet mye penger. Etter opprettelsen av det første registeret i 1987 har behovet for nye operasjoner, såkalt "revisjoner" blitt redusert med omtrent en tredjedel:
– Det settes inn ca. 9000 hofteproteser hvert år i Norge, hvorav vel ti prosent trenger revisjon før eller senere. Tretti prosent redusert risiko for revisjon innebærer tre hundre færre revisjoner i året. Hver revisjon koster om lag 100 000 kroner. Dette betyr 30 millioner spart i året. Siden starten av Hofteproteseregisteret i 1987 er det nå gått 34 år, det vil si at dette registeret har spart Norge for om lag en milliard helse-kroner konkluderer Engesæter.
– Men det viktigste er lidelsene pasientene er spart for! understreker han
Bedre behandling av de eldre damene
En pasientgruppe som kanskje ikke får den største oppmerksomheten i mediene er de eldre damene med brudd av lårhalsen (hoftebrudd). I Norge er det ca. 9000 hoftebrudd i året. Sytti prosent av disse er kvinner med gjennomsnittsalder på 82 år. Registeret har vært direkte medvirkende til at også disse har fått bedre behandling. Bedre operasjonsmetoder brukes i dag og færre blir operert om natten.
– Vi har data på når bruddet finner sted, når pasienten blir innlagt og når operasjonen starter. Disse data gir grunnlag for forebygging av brudd, for bedre behandling og for sammenligning av behandlingen ved de forskjellige sykehusene i landet. Ved hjelp av data fra andre registre, som for eksempel legemiddelregisteret, så har man også kunnet si noe mer om hvorfor hoftebrudd skjer. Er det for eksempel i forbindelse med inntak av blodtrykksmedisin eller sovemedisiner? spør Engesæter.
I registrene har leddregisteret også beregnet tid fra et hoftebrudd skjer til operasjon starter, og kan følge utviklingen over tid. I dag tar det i gjennomsnitt seks timer fra et hoftebrudd skjer til man er på sykehuset og 24 timer fra fall til start av operasjonen.
– Høyt verdsatt internasjonalt
I leddregisterets første dager var driften basert på mye dugnadsarbeid fra de involverte ortopedene. Nå har registeret tre statistikere og fire sekretærer som jobber på fulltid, samt en rekke stipendiater og vitenskapelige ansatte ortopeder i bistillinger. Siden starten i 1987 er det produsert 54 doktorgrader, samt 394 artikler.
– Dataene i det norske registeret er i likhet med dataene i de øvrige skandinaviske landene, høyt verdsatt internasjonalt også fordi de er uavhengige og ikke knyttet til kommersielle interesser, sier emeritusen.
I suksesshistorien om leddregisteret er samarbeid et viktig stikkord. Mellom Universitetet i Bergen, i form av Klinisk institutt 1, Haukeland Universitetssjukehus og ikke minst alle ortopedene i Norge, som trofast rapporterer inn data. Helse Bergen har det juridiske og økonomiske ansvar og Norsk ortopedisk forening er faglig eier.
Artikkelen er skrevet i anledning med UiBs 75-årsjubileum 25, oktober 2021.
Kilde: Leddregisteret
