Hjem
Det medisinske fakultet
Nyhet

Nyrepasienter som tar mye medisiner, trenger bedre oppfølging av kostholdet

En ny studie produsert av ernæringsstipendiat Helene Dahl, i samarbeid med farmasøyter og nefrologer, ser på sammenhengen mellom medikamentlister og ernæring hos kronisk nyresyke.

Ung kvinne holder et glass med vann i høyre hånd og tabletter i venstre hånd
Nyresyke må gå på mange medisiner, i tillegg til at de må passe på kostholdet sitt. Hvordan er samspillet mellom kostholdet og medikamentene?
Foto/ill.:
Colourbox

Hovedinnhold

Om lag 10-11 prosent av Norges befolkning har kronisk nyresykdom. Hvis du har kronisk sykdom i nyrene, må du være spesielt oppmerksom på kostholdet ditt. Årsaken er at nyrene har ansvar for å skille ut avfallsstoffer ut i urinen, og fungerer de ikke, så kan det bli en opphopning av stoffer i kroppen din. Dette kan være skadelig. For eksempel kan det for enkelte nyresyke være uheldig å få i seg for mye proteiner.

– For oss som jobber og forsker på klinisk ernæring, er dette en utfordrende pasientgruppe å fordype seg i, gir stipendiat Helene Dahl ved Klinisk institutt 1, som begrunnelse for hvorfor hun har sett nærmere på akkurat denne pasientgruppen i doktorgraden sin.

Kronisk nyresyke har ofte også en del tilleggslidelser, det vi kaller komorbide sykdommer. Det gjør at de ofte står på mange ulike typer av medisiner. Hvilket samspill er det mellom medikamentene pasientene tar og ernæringsstatusen deres? Det ønsket Dahl å se nærmere på.

Sammenheng mellom mange medisiner og med dårlig ernæringsstatus

For å finne svar på dette innledet Dahl et samarbeid med en masterstudent i farmasi, som undersøkte medikamentlisten til kronisk nyresyke som ble behandlet ved Haukeland Universitetssjukehus. I alt 217 pasienter var inkludert i studien.

En utfordring ved medikamentlisten til disse pasientene, var imidlertid at den var så uensartet. De ulike pasientene gikk på mange ulike typer av medisiner. Sammen med farmasistudenten fant Dahl ut at man istedenfor å se på typen av virkestoff, kunne gruppere medisinene ut ifra bivirkningene de hadde.

Spesielt så de på de bivirkningene som kunne påvirke ernæringsstatus, og her plukket de ut kvalme og munntørrhet som vanlige bivirkninger.

 Dahl hadde ikke oversikt over kostholdet til pasientene over tid, men fant andre måter å måle ernæringsstatus på, som BMI, håndgripestyrke og muskler i overarmen.

Forskeren justerte også for alder, kjønn og nyrefunksjon, slik at man skulle sikre seg at disse faktorene ikke var med på å påvirke resultatet.

– Det vi så, var at dess dårligere de var, dess flere medisiner tok de. Dette var kjent fra før. Hva som var ikke kjent er at BMI så i liten grad til å bli påvirket, men gripestyrke og muskler i armen var dårligere for de som tok flest medisiner, sier Dahl.

BMIen var imidlertid noe lavere for de som gikk på medisiner som var kjent for å kunne gi kvalme som bivirkning.

– Det er interessant at ingen tidligere studie har vist dette hos denne pasientgruppen, selv om kvalme var en vanlig bivirkning for mange av medisinene pasientene var foreskrevet, sier professor Jutta Dierkes, Dahls hovedveileder ved Klinisk institutt 1

– De trenger ekstra oppmerksomhet

Dahl har kun sett på sammenhengen mellom de ulike faktorene, og kan ikke si om det er medisinen i seg selv som gjør ernæringsstatusen til pasientene dårligere, eller om det er sykdommen som både forklarer medikamentbruken og den dårlige ernæringsstatusen. De vet for eksempel ikke om pasientene spiser mindre fordi de opplever kvalme, fordi de har ikke spurt pasientene om dette.

Det studien imidlertid avdekker er at det er verdt å holde et ekstra øye på kostholdet til de nyresyke som står på mange medisiner:

– Vi kan ikke si at de trenger færre medisiner, men de trenger ekstra oppmerksomhet, sier Dahl.

– Samarbeid avgjørende

Noe av det som gjør studien spesiell er at man har nettopp gruppert medisiner på denne måten, etter typer av bivirkning. Dahl sier at dette ikke hadde vært mulig uten det sterke tverrfaglige samarbeidet mellom henne, nefrologene og farmasøytene:

– Det er nettopp når vi samarbeider at disse spennende ideene oppstår, at vi oppdager nye måter å studere pasientgrupper på. Vi hadde ikke fått til det på egenhånd, forteller stipendiaten.

– Vi kan ikke tenke separat om medikamentbruk og ernæring, det er to faktorer som spiller sammen. Nøkkelen til god behandling ligger i samarbeid mellom de ulike helseprofesjonene, understreker hun.

Les artikkelen her: https://www.jrnjournal.org/article/S1051-2276(21)00274-0/fulltext