Hjem
Det medisinske fakultet
Nyhet

Smittefrykt trumfet mental helse under OL

Redsel for smittespredning under OL i Tokyo i fjor førte til at andre sider ved de smittedes helse ble neglisjert, viser en ny artikkel.

Hege Clemm står foran OL-ringene i Tokyo og smiler. Hun er kledd i kortermet hvit trøye, sort shorts og hvite sneakers. På hodet har hun en hvit caps. Høyblokker i bakgrunnen og blå himmel.
Idrettsmedisiner Hege Clemm ved UiB var en av tre europeiske deltakere i et internasjonalt helseteam under Tokyo-OL.
Foto/ill.:
Privat

Hovedinnhold

Da Tokyo OL endelig gikk av stabelen i fjor sommer, var det det største mesterskapet som ble avviklet midt under en pandemi. Vertsnasjonen Japan opplevde et behov for å styrke helsebemanningen, og som følge av det ble det opprettet et internasjonalt team av leger, fysioterapeuter, psykologer og sykepleiere som bidro under lekene.

Idrettsmedisiner og førsteamanuensis Hege Clemm ved Klinisk institutt 2, Universitetet i Bergen var den eneste norske legen som deltok i dette teamet, og en av tre fra Europa.

Oppgaven var både å bistå i en poliklinikk opprettet for utøverne i OL-landsbyen, men først og fremst å hjelpe til på isolasjonshotellet som ble opprettet for de smittede. Erfaringene herfra har nylig blitt publisert i en «editorial» i tidsskriftet British Journal of Sports Medicine:

– Vi opplevde at vertsnasjonen hadde stort søkelys, og gode rutiner på, å forhindre smittespredning både til utøverne og til befolkningen, men også mellom deltagerne i OL. Dessverre gikk det på bekostning av andre aspekter ved de smittedes helse, forteller Clemm.

Gikk ned i vekt

Mye av utfordringene var knyttet til dårlig kommunikasjon. Da det internasjonale teamet ankom isolasjonshotellet ble de møtt av utøvere som nettopp hadde blitt isolert, men som ikke forstod hvorfor.

Japanerne snakket dårlig engelsk, og oversettelsesverktøyene de benyttet, var heller ikke gode nok. Utøvere fikk samtidig drømmen om OL-deltagelse og medalje knust, noe som for mange førte til både gråt og fortvilelse.

Det var også dårlige muligheter for kommunikasjon mellom de isolerte og deres nasjonale delegasjon. I enkelte tilfeller førte dette blant annet til at mange ikke fikk tak i den reseptbelagte medisinen de hadde behov for. Dessuten var kostholdet ensidig:

– Vertsnasjonen hadde i beste hensikt forsøkt å tilpasse dietten mer til et vestlig kosthold, noe som ikke ble så vellykket og utøverne fikk det samme måltidet til frokost, lunsj og middag. Det ble dessuten ikke tatt hensyn til den enkeltes diettbehov, som for eksempel cøliaki, forklarer Clemm, som sier flere av de isolerte gikk ned i vekt i løpet av oppholdet på isolasjonshotellet.

Små bokser med mat klar for de som er isolert, med pasta og lignende.
Foto/ill.:
Privat

Tiltak for å forhindre selvmord hos de isolerte bidro også til å forverre situasjonen:

– Japan er veldig opptatt av selvmord, og det med rette, grunnet svært høye selvmordsrate i landet. For å forhindre risikoen for selvmord var det ikke lov til å åpne vinduene på hotellet. Det i seg selv ga en enda sterkere følelse av klaustrofobi, forklarer Clemm.

Foreslo tiltak til Beijing-OL

Det internasjonale teamet sitt hovedoppgave ble i praksis å bidra på det mellommenneskelige planet, med språkkunnskaper som en av de viktigste ressursene i gruppen. Helsesjekkene ble delt inn og utført av de som best kunne kommunisere med de smittede. De sørget også for at det ble opprettet kontakt mellom isolasjonshotellet og psykologtjenester tilbudt av OL-arrangøren.

På bakgrunn av deres erfaringer har de skrevet en liste med foreslåtte tiltak.

Her nevner de blant annet viktigheten av å få informasjon og dokumentasjon om situasjonen man er i på et språk man forstår. At det skal tilrettelegges for at de isolerte får god og riktig kost, og bli sørget for at andre helsetilstander blir ivaretatt i tiden man er innestengt.

Viljen til tilrettelegging varierer mellom nasjoner

De anbefalte retningslinjene ble brukt under planleggingen av de pågående lekene i Beijing. IOC kan imidlertid ikke instruere vertsnasjonen i detalj, og Clemm sitt inntrykk er at det er lite som har forandret seg under lekene i Beijing, med unntak på et par punkter:

– Det virker til å være bedre muligheter for kontakt mellom utøvernes delegasjon og de som er isolerte på hotellet. De kan bistå med livsnødvendigheter, som medisiner. I tillegg har vi sett at det er større fleksibilitet med tanke på kostholdet, med muligheter til å bestille mat utenfra, forteller Clemm.

Hun understreker at hun ikke selv har deltatt som personell under mesterskapet i Beijing, og at inntrykket hennes kommer fra media.

Selv har hun erfart at viljen til å tilrettelegge for de isolerte varierte veldig mellom de ulike delegasjonene:

– Utøverne kommer fra ulike land med ulik kapasitet for organisering, og holdning til de som ikke lenger kan delta i mesterskapet. Enkelte utøvere ble helt «glemt» av sitt land sin delegasjon i det øyeblikket de ikke lenger kunne konkurrere, forteller Clemm.

Tre personer i heldekkende smittevernutstyr. En av dem er bøyd over noen glass med prøver.
Foto/ill.:
Privat

Lite smittespredning i Tokyo

De aller fleste som testet positivt under Ol i Tokyo var japanere tilknyttet lekene som enten frivillige eller andre aktører. Til sammen ble under 500 registrert smittet, og mindre enn 40 utøvere. Clemm og hennes kolleger i det internasjonale teamet samarbeidet tett med sine japanske kolleger og hun vil berømme dem for sin innsats for å forhindre smittespredning.

– At så få ble smittet, i et arrangement som samler over 11 500, idrettsutøvere, 80 000 støttepersonell og 110000 frivillige, er ganske utrolig, sier legen.

– En krisesituasjon

Selv om de fleste tiltakene i Norge nå er historie, er pandemien i høyeste grad enn realitet og isolasjonshotell kan raskt bli et tema også under VM i fotball i Qatar vinteren 2022.  Hun håper og tror at erfaringene deres er noe vertsnasjonen vil ta med seg inn i planleggingen av mesterskapet:

– Vi er fortsatt i en pandemi, og fokus på smittehåndtering er alltid et tema under store mesterskap. Da er det viktig å huske på at for menneskene oppi det her, så er det andre ting som er vel så viktig og kanskje enda viktigere. De får på et øyeblikk frarøvet alle rettigheter, samtidig som de får frarøvet en drøm og fullendelsen av et prosjekt de gjerne har jobbet hardt med i flere år. Det er krisesituasjon for de aller fleste. Uansett hvilken posisjon man er i, understreker Clemm.

Lenke til artikkel: Lessons learned from the Tokyo games isolation hotel experience

Forskningen er også omtalt i Forskning.no