Hjem
Det medisinske fakultet
Nyhet

– Vi er i starten av en revolusjon innen musikkterapi

Jefferson Todd Frazier mener Bergen og UiB har mye å bringe til torgs når det gjelder implementering av musikkterapi i helsetjenestene. Og fagfeltet er i rivende utvikling.

Jefferson Todd Frazier
Jefferson Todd Frazier besøkte Bergen og UiB i forbindelse med en dagskonferanse om musikkterapi.
Foto/ill.:
Marion Solheim

Hovedinnhold

Han er en av de internasjonale storhetene innen sitt fagfelt, men primadonna-nykkene er fullstendig fraværende hos Jefferson Todd Frazier. Han er System Director for The Center for Performing Arts Medicine ved Houston Methodist Hospital i USA. Denne høstdagen vandrer han derimot blant dansende løv på Haukeland, der han deltar på en dagskonferanse om musikkterapi, somatisk medisin og nevro-rehabilitering.  

– Musikkterapimiljøet i Bergen er av verdensledende kaliber, sier Frazier.

– Det er veldig bra at vi kan møtes på denne måten og samarbeide videre. For musikkterapi er et sted der vitenskap og menneskets natur møtes. Det er virkelig en vakker ting. Musikkterapi kan lege mennesker på ulike nivå, og nå får vi flere og flere vitenskapelige bevis på det vi har visst hele tiden. Musikk kan brukes for å hjelpe mennesker i sårbare perioder av livet, både fysisk, spirituelt og mentalt. Det er en mer holististisk tankegang, og det er virkelig fint. Disse nye verktøyene vi utvikler gjennom forskning.

Lærer å snakke på nytt ved hjelp av musikkterapi

The Center for Performing Arts Medicine ved Houston Methodist Hospital er et sykehus-integrert senter der musikk- og kunstterapi er inkludert i frontlinjen ved flere akuttavdelinger og i langtidsavdelinger. Miljøet i Houston er sett på som ett eksempel til etterfølgelse når det gjelder å innlemme musikkterapi i dagliglivet ved sykehuset.   

– Vi bruker musikk til så mange pasientgrupper. Vi bruker musikk når pasienter skal lære å gå på nytt, når de skal lære å snakke på nytt, ved transplantasjoner, ved hjernesykdommer som demens og for pasienter med psykiske sykdommer – for å nevne noen, forteller Frazier.

Kjetil Vikene er førsteamanuensis ved Institutt for biologisk og medisinsk psykologi ved UiB. Han er også dagens vert og leder konferansen med stødig røst.

– Det sentreret Todd leder har fått til er imponerende, og ikke minst inspirerende, sier Vikene.

– Integrasjonen av ulike kunstformer, og spesielt musikkterapien, som et etablert førstelinje-tilbud på lik linje med de andre medisinske behandlingstilbudene er unikt i verdenssammenheng. Derfor har det vært svært lærerikt for forskere, praktikere og beslutningstakere i Bergen å få lære mer om hvordan dette er organisert og om de prosessene som ligger bak for å få det til. Jeg håper at både presentasjonene Todd har gitt - kanskje aller viktigst - de samtalene som hans besøk har gitt opphav til, kan fungere som en liten energi-sprøyte i arbeidet med videreføringen og utvidelsen av det fantastiske arbeidet som allerede foregår i Bergen, sier han.

Gjensidig nytte og godt samarbeid

Målgruppen på konferansen i Bergen er praktikere og rehabilitatorer som jobber med somatiske og nevrologiske lidelser, ulike avdelinger for somatisk medisin ved sykehusene i Bergen, musikkterapeuter, forskere fra både Det medisinske fakultet, Det psykologiske fakultet og Fakultet for kunst, musikk og design ved UiB.

– Todd har også lært noe av Bergen, det tror jeg er ganske trygt å påstå, slår Vikene fornøyd fast.

– Satsingen ansettelser av musikkterapeuter på de distriktspsykiatriske klinikkene er det mest åpenbare eksemplet. Men like viktig alle de arenaene som etter hvert har vokst frem for det vi kanskje kan kalle kulturell deltagelse. Jeg kan bramfritt hevde at også dette er unikt i verdenssammenheng. Dessuten foregår det jo også forskning på musikkterapi som også er langt fremme internasjonalt. 

Framtiden er full av visjoner og nye mål for musikkterapi-miljøet, forteller Vikene.

– Det er en ganske klar oppfatning - blant de av oss som er interessert utdanningsaspektet, forskning på og implementering av musikkterapi - at potensialet for å sette Bergen på kartet som et ledende miljø for musikkterapiforskning også innen somatiske og nevrologiske lidelser er stort. At det på dagens konferanse også ble snakket en god del om å utvide horisonten til også å inkludere andre kunstformer i ulike helse- og samfunnsmedisinske sammenhenger, er utrolig spennende - og understreker den unike muligheten som ligger i å etablere mer solide samarbeidsformer på tvers av ulike fakulteter. Jeg håper også på at vi etter hvert kan se enda tettere samarbeid med helse-institusjoner og sykehus i Bergen.