Lærer helsepersonell å bli livsstilsrådgivere

Fastlege og professor ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin, UiB, Thomas Mildestvedt, brenner for fysisk aktivitet som medisin.

– Det er den eneste "medisinen" som virker på nesten alle organsystemer samtidig. Den har heller ingen bivirkninger, hvis man ser bort ifra at man blir stiv og støl, og at man kan skade seg hvis man er riktig uheldig, sier professoren.

Alle vet at det er viktig med regelmessig fysisk aktivitet for helsen. Likevel er det av og til vanskelig å gjøre noe med det. På medisinstudiet er det gjerne heller ikke det man lærer mest om, sier Mildestvedt.

– Man lærer at fysisk aktivitet og kosthold er viktige i forebygging og behandling av sykdommer som hjerte- og karlidelser, men utover det så fyller man ikke temaet så mye med praktisk innhold, forteller professoren.

Det er det Mildestvedt har ønsket å gjøre med det elektive emnet "aktivitet og kosthold er medisin".

– Pasienter hører på fastlegen sin

Emnet var i år åpnet, for andre gang, både for medisin- og ernæringsstudenter og om lag en tredjedel av årets deltagere gikk på masterstudiet i klinisk ernæring, resten medisinstudenter.

På emnet lærer studentene både hva riktig og godt kosthold er, hvor mye man bør trene, og hvordan, og ikke minst, hvordan de som helsepersonell i førstelinjen kan motivere pasientene sine til å ta gode valg for seg selv i hverdagen.

– Syke pasienter hører ofte på fastlegen sin. Vi lærer dem til å bli livsstilsveiledere, sier Mildestvedt.

Det mener han er alfa omega for et godt, sterkt og fungerende helsevesen også i fremtiden. Riktig kosthold og fysisk aktivitet forebygger utvikling og forverring av de fleste sykdommer. Hvis folk blir i stand til å ta vare på egen helse, forebygger man veldig mange legebesøk og fremtidige innleggelser.  Dette kan samfunnet trenge, med et stadig sterkere press på helsevesenet:

– Helsevesenet er sterkt presset og vakler både i primær- og spesialisthelsetjenesten. Vi må hjelpe mennesker til å hjelpe seg selv ettersom helsevesenet må prioritere de sykeste, slår Mildestvedt fast. 

Motivasjon gjennom måling

Studentene på studiet lærer seg også metoder for å måle pasientenes fysiske utgangspunkt, og dessuten hvordan man kan måle pasientenes fremgang og utvikling. Ved hjelp av svært enkle verktøy, som en smartklokke, og en app, som Memento, kan man få et mål på helseeffekt av fysisk aktivitet

Memento-appen baserer seg på det NTNU-utviklede begrepet PAI (Personal Activity Intelligence), og er et vitenskapelig verktøy for å måle helseeffekt av kondisjonstrening.

Mildestvedt har selv testet ut smartklokke på fastlegekontoret sitt, og tror på at utlån til pasienter kan være en måte å motivere dem på. Det er ellers stadig flere som allerede har erfaring med aktivitetsregistrering. Å måle fremgang virker nemlig svært motiverende for mange, men, legger fastlegen til:

– Det er også noe man kan bli syk av, og det passer ikke for alle.

Studentene får også sjansen til å teste ut avanserte verktøy for å måle kondisjon, styrke, ganghastighet, gripestyrke koordinasjon og balanse i testlabben på Høgskulen på Vestlandet. Det er gjerne ikke alle fastleger har tilgjengelig på kontoret sitt, men likevel er det nyttig å vite at de finnes, og hvordan de brukes.

Lager aktivitetsplaner for pasienter

Studentene får også teste det de har lært på ekte pasienter. Pasientene som studentene møter kommer fra en tjeneste som Mildestvedt har samarbeidet med i mange år: Frisklivssentralene. Frisklivssentralen er et lavterskeltiltak som kan hjelpe folk som trenger det å komme i gang med en ny livsstil, både med tanke på kosthold, trening, søvn og stressmestring.

Pasientene studentene fikk i fanget mange ulike utfordringer, både knyttet til psykisk og fysisk helse. I grupper på tre, sammensatt med studenter fra begge fag, fikk studentene to møter med en utvalgt pasient. Sammen med pasienten skulle de lage en plan for en livsstilsendring.

Aktivitetsplanen og arbeidet med pasientene ble presentert for hele klassen i emnets siste dag.

– Viktig å møte mennesker som er ulike dem selv

Mats Idar Sambu går 3. året på medisin og synes kurset var veldig spennende:

– Det har vært veldig fint å bli tvunget til å sette deg inn i hvordan det ser ut fra pasientens synsvinkel, og jobbe aktivt med å finne måter å motivere personen på, forteller Sambu.

Det er nemlig ikke slik at studentenes planer og råd passer overens med pasientens motivasjon og hverdag. Pasientene gir studentene motstand, noe som betyr at studentene ofte må være kreative i sin søken etter måter å tilrettelegge for varige livsstilsendringer. 

At studentene kommer ut av lesesalen og ut over møter folk som er ulike fra dem selv, er en viktig del av studiet, mener Mildestvedt. Et annet element er nærkontakten med primærhelsetjenesten:

– Det er viktig med denne utvidete praksisen i primærhelsetjenesten, som Frisklivssentralen, sier professoren.

– Jeg ser fram til at det skal bli utvidet praksis for alle medisinstudenter nå når Rhetoskravet er økes fra fire til seks uker for alle studenter i løpet av studiet, legger han til.