Fakultetets dag 2023: Her er vinnerne

Hoved-utdanningsprisen for 2022, pålydende 100 000 kroner, tildeles professor Arne Tjølsen ved Institutt for biomedisin (IBM). Bakgrunnen for nominasjonen, som kom fra studieseksjonen ved IBM, er det mangeårige og formidable arbeidet Tjølsen har gjort for undervisning og utdanning på svært mange områder på Det medisinske fakultet og på UiB generelt.

Han var sentralt med å legge detaljene i den studieplanen som etter hvert ble til 150-planen, og som hadde som særlig nyskapende element at den innebar utplassering av samtlige medisinstudenter enten i Stavanger, Haugesund, Førde eller Haraldsplass. Tjølsens særlige innsats var her å legge på plass brikkene og detaljene som gjorde det mulig å få en fungerende studieplan med utplassering ved de samarbeidende sykehusene.

Tjølsen var visestyrer for undervisning ved Institutt for biomedisin fra 2005-2009. I denne perioden ble farmasi og ernæring implementert på fakultetet og Tjølsen var sentral i å legge studieplanen i den delen av disse fagene som undervises ved IBM. Fra 2017 og til dags dato har han igjen vært utdanningsleder ved IBM. IBM underviser i basalfagene for alle fakultetets profesjons-, og bachelorprogrammer, noe som gir en krevende logistikk. Dette har Tjølsen på en forbilledlig måte håndtert i alle disse årene.

I nominasjonen trekkes det fram at Tjølsens kanskje viktigste innsats på fakultetets samlede undervisning stammer fra hans innsats som leder av programutvalget for medisin i perioden 2008-2018, og som prodekan for undervisning i perioden 2009-2017. I denne perioden reviderte fakultetet igjen studieplanen for medisin, der Tjølsen både la på plass elementene og detaljene i studieplanen og var deretter sentral i innfasingen av den. Dette arbeidet holdt han i også etter at han sluttet som prodekan. Han er i dag leder av Akademisk søyle i medisinstudiet.

Ved vedtak i studieledelsen om tildeling av prisen ble det også trukket fram at Tjølsen de siste årene har vist et særlig engasjement for, og gitt bistand til, studieprogrammene i ernæring og tannpleie. Han gjør også en viktig jobb for hele UiB i kraft av å være institusjonsansvarlig for skikkethet, som er en rolle han fyller med stor faglig kompetanse. Han har på eget initiativ tatt på seg ekstra oppgaver som oppstår ved avganger av faste vitenskapelig ansatte og kollegaer i forskningstermin. Med sin brede erfaring, gode kunnskap og pedagogiske kompetanse har han kunnet dekke varierte tema som anatomi, fysiologi og cellebiologi. Han viser med dette god kollegialitet og ansvarsfølelse og går foran som et svært godt eksempel ved å ta ansvar ut over det man kan forvente.

Senter for tverrprofesjonell samarbeidslæring (TVEPS) på IGS hadde sine første tverrprofesjonelle team på sykehjem våren 2012. Det ble et senter våren 2013, i et samarbeid mellom UiB, HVL, og Fjell og Bergen kommune. TVEPS har siden dette vokst til nå å være obligatorisk for 17 helse- og sosialfaglige utdanningsprogram, med i alt 900 studenter ved UiB og HVL som sendes i tverrprofesjonelle team til ca. 100 ulike arbeidsplasser hvert år. Ane Johannessen, professor i epidemiologi ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin, har ledet TVEPS siden 2017.

TVEPS mottok også fakultetets daværende Studiekvalitetspris i 2013, og har siden den gang vokst og utviklet seg i imponerende hastighet gitt beskjedne stillingsressurser. Det siste året har TVEPS hatt en studentdrevet idéinkubator med målsetting å fremme tverrfaglig og bærekraftig studentledelse. I 2023 vil inkubatoren arbeide med studentledete prosjekter i samarbeid med TVEPS. I vår arbeider de med en pilot i samarbeid med Empo ved Kirkens Bymisjon der studenter fra ulike utdanninger samarbeider for å fremme kunnskap om helse og velferd blant migranter.

TVEPS ser allerede at studentinkubatorens arbeid bidrar til å øke forståelsen av tverrprofesjonelt samarbeid og til å spre en tverrprofesjonell tankegang til studenter både på tvers av beslektede fag, men også på tvers av fagfelt man tradisjonelt har tenkt ikke har noe med hverandre å gjøre. TVEPS har meldt at de vil benytte prisen til å videreutvikle studentinkubatoren, med nye pilotprosjekter og med fokus på å lage en strategi for det fremtidige arbeidet med studentledelse i TVEPS.

TVEPS nomineres også videre til UiBs Uglepris.

Våren 2013 oppdaget man at legestudenter og sykepleiestudenter øvde i ulike rom på simulerings-senteret SAFER uten å jobbe sammen. Lokale ildsjeler tok derfor initiativ til samtrening, og siden den gang har det vært arrangert 2-3 tverrfaglige simuleringsdager hvert semester der studentene trener sammen. Tverrfaglig simuleringsdag arrangeres som et samarbeid mellom UiS, UiB, SAFER og SUS. Alle studentene forbereder seg med å lese et egenutviklet kompendium, og det settes opp 5-6 stasjoner der studentene deles inn i grupper der alle profesjonene blandes. Som hovedregel benyttes studenter som levende pasientmarkør. Læringsmål på alle stasjonene er systematisk pasientundersøkelse, kommunikasjon og tverrfaglig samarbeid. Det legges vekt på å skape en trygg atmosfære der studentene leder arbeidet og tar avgjørelser selv.

Simuleringsdagen er med på å bygge ned siloene mellom profesjonene og gir studentene opplevelsen av hvordan menneskelige faktorer virker inn på pasientsikkerheten. I tillegg er simulering et godt verktøy for å avdekke og jobbe med studentenes holdninger til pasienter, pårørende, andre kollegaer, behandlingsvalg og liknende. På sikt ønsker simuleringsteamet å utvide ordningen ved at studentene får delta flere ganger gjennom studiet, og ved å inkludere enda flere profesjoner.

Tverrfaglig simuleringsdag har utviklet et tettere samarbeid mellom UiB, UiS, SUS og SAFER. Studieledelsen trekker i sin vurdering av nominasjonen frem at dette er et tiltak som stimulerer til godt samarbeid mellom UiB og UiS, noe som blir stadig viktigere når UiB skal i gang med pilotering av Vestlandslegen i Stavanger. Simuleringsdagen får gode tilbakemeldinger fra studentene, og evalueringene er fulle av lovord som beskriver aktiviteten som øyeåpnende, gøy og unik.

Prisen for årets publikasjon presenterer en "game-changer" innen behandling av stein og svulster i øvre urinveier. Artikkelen er publisert av forskere ved urologisk seksjon ved Klinisk institutt 1 i samarbeid med Haukeland Universitetssykehus i det prestisjetunge tidsskriftet European Urology med impact factor >24 i 2022.

Det er førsteamanuensis Øyvind Ulvik som er førsteforfatter og som vil ta imot prisen.

Tittelen på artikkelen er Thulium Fibre Laser versus Holmium: YAG for Ureteroscopic Lithotripsy: Outcomes from a Prospective Randomised Clinical Trial.

Dette er den første randomiserte kliniske studien i verden som sammenligner endoskopisk steinbehandling med Holmium: YAG laser og Thulium fiber laser.

Resultatene av studien viste at pasienter operert med den nye Thulium fiber laser-maskinen hadde signifikant høyere steinfrihet, kortere operasjonstid og færre komplikasjoner sammenlignet med pasienter operert med gull-standard Holmium: YAG laser-maskinen.

Resultatene er oppsiktsvekkende, fordi studien kan bidra til at Thulium fiber laser ansees som den nye gullstandarden med økt sikkerhet og effektivitet for pasienter som opereres daglig hos oss og i hele verden. Studien viser også at operasjonstiden reduseres, som igjen kan føre til at flere pasienter kan planlegges for operasjon per operasjonsstue per dag. I tillegg til å vise at Thulium fiber laser var mer effektiv enn Holmium: YAG laseren med lavere komplikasjonsrisiko, har det også skapt stor oppmerksomhet og debatt at resultatene ble oppnådd med langt lavere laserinnstillinger enn det som er vanlig å bruke. Dette har stor betydning fordi dette reduserer risiko for uønskede hendelser ytterligere sammenlignet med når høyere laserinnstillinger brukes.

Studien har skapt stor oppmerksomhet i det urologiske miljøet i hele verden. Den var en av de topp tre mest nedlastede artikler fra European Urology i første halvår 2022. Artikkelen ble også trukket frem på konferansen til European Association of Urology i juli 2022 med over 5000 deltagere hvor artikkelen ble brukt som eksempel på fremragende oppbygning og grundig diskusjonsdel under editorenes skrivekurs.

Publikasjonen er særdeles aktuell og viktig fordi den har direkte innvirkning på kirurgisk praksis for en operasjonsprosedyre som utføres daglig over hele verden.

Prisen til årets ph.d.-arbeid deles i år mellom to talentfulle unge forskerne: Elisabeth Synnøve Nilsen Husebye, Klinisk institutt 1 og Anders Madsen, Klinisk institutt 2.

Husebye: 

Elisabeth Synnøve Nilsen Husebye forsvarte avhandlingen Maternal pregnancy folate status and association to language impairment in children of women with epilepsy after prenatal antiseizure medication exposure ved Klinisk institutt 1 i mai 2022.

Hovedveileder var Marte Helene Bjørk og medveileder var Nils Erik Gilhus.

Husebye har fullført en avhandling av særlig høy vitenskapelig kvalitet hvor hun har undersøkt betydningen av folattilskudd i svangerskapet for å motvirke språkvansker hos gravide kvinner med epilepsi og deres barn inkludert i Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa). Hun har også undersøkt konsentrasjonen av epilepsimedisiner i blodet og hvordan dette påvirker konsentrasjonen av B-vitaminer i blodet hos gravide med epilepsi. Hun fant at barn av kvinner behandlet med epilepsimedisiner hadde økt risiko for språkvansker ved alder 5 og 8 år sammenlignet med barn av kvinner uten epilepsi. Videre fant hun at folattilskudd tidlig i svangerskapet var assosiert med mindre språkvansker hos barna sammenlignet med dem som ikke tok folattilskudd. Funnene understreker viktigheten av folattilskudd til kvinner med epilepsi og vil påvirke hvordan kvinner med epilepsi behandles i svangerskapet.  Arbeidet gir ny viten om folat-status og tilskudd av folinsyre umiddelbart før og under graviditet generelt, men særlig for pasienter med epilepsi og bruk av anfallsforebyggende medikamenter.

Husebye er førsteforfatter på alle tre artiklene som inngår i arbeidet, alle publisert i tidsskrifter med høy impact-faktor. I tillegg leverte hun en omfattende kappe hvor bedømmelseskomiteen særlig berømmet de avanserte registerepidemiologiske metodene benyttet av Husebye.

Komiteen legger vekt på at Husebye har vært drivkraften i og koordinert et tverrfaglig samarbeid mellom klinikere, epidemiologer, farmakologer og biokjemiker og innført nye metoder i klinisk epilepsiforskning i forskningsgruppen. Husebyes funn har ledet til endrete retningslinjer både nasjonalt og internasjonalt, har fått bred omtale i media nasjonalt og internasjonalt. Hun har presentert funnene ved internasjonale kongresser. I 2019 mottok hun "Investigator Award" for beste presentasjon innen epilepsi, og har mottatt flere nasjonale priser for sine vitenskapelige foredrag. I tillegg til de tre artiklene som inngår i ph.d.-arbeidet har Husebye i løpet av normert stipendiatperiode publisert fire originale vitenskapelige artikler.

Husebye har i ph.d.-løpet vært en viktig del av Bergen Epilepsy Research Group, hvor hun har bidratt aktivt til alle deler av forskningsgruppens virksomhet.

Madsen:

Anders Madsen mottar prisen for årets ph.d.-arbeid med avhandlingen: Antibody responses to influenza viruses: Lessons for universal influenza vaccine development.

Avhandlingen ble forsvart i mars 2022 og utgår fra Klinisk institutt 2. Hovedveileder var professor Rebecca Cox. Medveiledere var førsteamanuensis Kristin Greve-Isdahl Mohn, UiB, og professor Ali Ellebedy Washington University Hospital in St. Louis.

Madsen har gjennomført banebrytende forskning på antistoffrespons på influensavirus gjennom å undersøke blodprøver fra vaksinert helsepersonell 5 år etter vaksinasjon med forsterket pandemivaksine i 2009. Han fant at kroppen fortsatte å lage influensaantistoffer minst fem år etter vaksinasjon og funnene fremhever den mulige nytten av å bruke forsterkningsmidler i fremtidig vaksineutvikling. I tillegg viste Madsen at antistoffer mot influensaproteinet neuraminidase kunne gjenkjenne en rekke forskjellige influensavirus og at dette proteinet er et interessant mål for antivirale og/eller terapeutiske antistoffer.

Avhandlingen ga viktige resultater fra svineinfluensapandemien som hadde konsekvens for vaksiner og immunitet under COVID-19-pandemien. Samtidig støtter resultatene bruken av neuraminidase i fremtidig vaksineutvikling.

Madsen har fått publisert tre artikler som førsteforfatter i høyt renommerte tidsskrifter med høy impact-faktor. Komiteen la også vekt på Madsens uvanlige engasjement som ung forsker. Han er nysgjerrighetsdrevet og svært dedikert til forskningen. Under sitt ph.d.-studium mottok han finansiering for et 6-måneders forskningsopphold i USA, to sommerskolestipender og stipender til å delta på nasjonale og internasjonale konferanser hvor han presenterte sitt arbeid i foredrag og i postere.

I tillegg har han bidratt aktivt i Bergen COVID-19 Research Group hvor han utviklet standardiserte assays mot SARS-CoV-2 og han er medforfatter på sju artikler i høyt rankede tidsskrifter.

Bergen COVID-19 Research Group har sitt utspring i forskergruppen Infeksjon og mikrobiologi ved Klinisk institutt 2. Forskergruppen ledes av professor Nina Langeland og Bergen COVID-19 Research Group ledes av professor Nina Langeland og professor Rebecca Cox.

Bergen COVID-19 Research Group er et tverrfaglig team av dedikerte forskere som fokuserer på grunnleggende og klinisk COVID-19-forskning. Gruppen ble etablert enestående raskt ved pandemiutbruddet med topp-forskere i feltet og sentrale aktører i kommune- og helsesektoren på Vestlandet. Gruppen samler utbruddsforskere, infeksjonsmedisinere, laboratoriebaserte virologer og immunologer som representerer Universitetet i Bergen, Høgskolen på Vestlandet, Bergen kommune, Haukeland universitetssykehus, Stavanger universitetssykehus, og Haraldsplass diakonissesykehus på Vestlandet.

Bergen COVID-19 Research Group etablerte en tidlig forståelse av sentrale kliniske, epidemiologiske og immunologiske egenskaper ved SARS-CoV-2-infeksjon i den generelle befolkningen, infiserte pasienter og helsepersonell. Som den første gruppen som forsker på COVID-19 i Norge, har de bygget en unik biobank og publisert sine vitenskapelige resultater i høyt rangerte internasjonale fagfellevurderte tidsskrifter.

Gruppens tidlige epidemiologiske og immunologiske funn ga viktig informasjon om virusets evne til å spre seg i den norske befolkningen og i helsevesenet og ga kunnskapsgrunnlag til lokale, nasjonale og internasjonale politiske beslutninger. Gruppen identifiserte faktorer som kan redusere infeksjon i husholdninger, helsetjenesten og sykehjem, informasjon som vil være viktig for fremtidig infeksjonskontroll for nye patogener.

Bergen COVID-19 Research Groups forskning har bidratt vesentlig til utviklingen av feltet pandemiberedskap og smittevern ved å gi sanntidsdata for Norge gjennom hele pandemien for å veilede helsemyndighetenes respons på pandemiens virkning på folkehelsen.

Medlemmene i gruppen har også bidratt til ledelse og gjennomføring av medisinske COVID-19 forskningsprosjekter nasjonalt og internasjonalt, i tillegg til i granskingskommisjoner, både de to Koronakommisjonene, Nasjonalt kunnskapsprogram om COVID-19, og som vitenskapelige rådgivere til Europakommisjonen.

Gruppen har vært aktiv involvert i forskningsformidling under hele koronaperioden og flere av gruppens medlemmer var blant topp 5 på formidlingslisten på Det medisinske fakultet mellom 2020 og 2022. De har deltatt i podcaster, korte videofilmer, foredrag og vunnet flere utmerkelser for sin forskningsformidling, som Meltzers formidlingspris til Rebecca Cox, prisen for beste vitenskapelige publikasjon ved MED og Norsk forening for infeksjonsmedisins pris for Nature-artikkelen om long covid. Sju ph.d.-kandidater og 1 postdoc har vært aktivt involvert og bidratt til publikasjoner fra gruppens arbeid. Unger forskere vil fortsette forskningsarbeidet inkludert studier på long covid og reinfeksjon.

Det medisinske fakultet har i år gleden av å tildele fakultetets innovasjonspris for aller første gang. Innovasjon er en integrert del av forskningen vår og er en naturlig fortsettelse av forskningen i retning av praktisk anvendelse for framtidige pasienter og borgere. Likefullt har vi en vei å gå for å øke forståelsen for innovasjon blant ansatte ved fakultetet. Med innovasjonsprisen håper vi at vi kan vise strålende eksempler på fremragende innovasjon i medisinsk forskning til inspirasjon for oss alle.

Fakultetet fikk inn svært gode nominasjoner til innovasjonsprisen. Kandidatene sto imidlertid i ulike faser karrieremessig, noe som gjorde det krevende å velge årets vinner. Komiteen endte med to kandidater som representerer to ytterpunkter: Mens den ene kandidaten er midt i sin karriere, på full fart oppover så står den andre kandidaten ved enden av en karriere med betydelige bidrag til innovasjon, altså en "lifetime achievement". I det første året har fakultetet valgt å dele prisen mellom disse to kandidatene.

Den ene vinneren er altså en suksessfull forsker og innovatør midt i karrieren, som på få år har oppnådd store resultater i translasjonell forskning med stor betydning for pasientgruppen.

Den andre vinneren står som et nasjonalt eksempel på et langt forskerlivs suksess i forskning, innovasjon og selskapsdannelse, som setter spor etter seg på instituttet, på fakultetet og i biotek-miljøet og også utenfor UiBs grenser.

Det medisinske fakultet tildeler innovasjonsprisen 2022 til Gruppen for translasjonell øyeforskning ved professor Cecilie Bredrup ved Klinisk institutt 1 og til Translasjonell kreftforskningsgruppe ved professor Rolf Bjerkvig ved Institutt for biomedisin.

Begrunnelse 1

Professor Cecilie Bredrup og Gruppen for translasjonell øyeforskning ved Klinisk institutt 1 har over flere år gjennomgående hatt en forsknings- og nysgjerrighetsdrevet aktivitet med en tydelig kontinuitet i hele innovasjonstrappen fra translasjonell grunnforskning til kliniske studier. Forskningsgruppens arbeid er et særdeles godt eksempel på hvordan basalforskning kan gå hele veien fra "benchside" til "bedside" og gi bedre pasientbehandling i løpet av få år.

Bredrups forskning på arvelige øyesykdommers genetikk kombinert med kunnskap om kreftmedisinen dasatinibs virkning i kreftbehandling har ført til en målrettet ny anvendelse, altså repurposing, og ny administrasjonsrute, gjennom øyedråper, av den opprinnelige kreftmedisinen dasatinib for behandling av arvelig øyesykdom. Bredrup har tatt patent på dasatinib som øyedråper. Dette er en terapi med potensial til å kurere blindhet, og derfor av stor klinisk betydning. Forskningsteamet driver med et klart formål og dasatinib øyedråper testes nå ut med lovende resultater i dyremodeller.

Kjernegruppen ved Øyeavdelingen består av to stipendiater, en postdoktor, en forsker og en laboratorietekniker, i tillegg til Bredrup. Gruppen er en del av et nettverk med forskere og klinikere lokalt i Helse Bergen, nasjonalt, og har også utstrakt internasjonalt samarbeid, særlig i USA og Nederland. Forskningsgruppen har fått flere store bevilgninger, blant annet innovasjonsmidler fra Norges forskingsråd, og forskningsmidler fra Trond Mohn stiftelse, Helse-Vest, Jon S. Larsens stiftelse og Blindeforbundet. Forskningsgruppens innovasjonsvirksomhet er fremtredende på instituttet og på fakultetet, og setter også tydelige spor utover UiBs grenser, både nasjonalt og internasjonalt

Begrunnelse 2

Professor Rolf Bjerkvig har siden 80-tallet jobbet i feltet eksperimentell kreftbiologi med fokus på primære hjernesvulster samt metastaserende svulster til hjernen.

Forskningsaktiviteten fokuserer på grunnleggende og translasjonell forskning, hvor målet er å forstå bedre hvordan hjernetumorer er initiert og for å bedre avgrense mekanismene som er ansvarlige for tumorvekst.

Et forskningsløp i laboratoriet ved Institutt for biomedisin, i samarbeid med Dr. Lars Prestegarden tilbake til 2011, ledet til oppdagelsen og utvikling av et peptid med anticancererffekt, CyPep-1, som man sikret patent for. CyPep1 ødelegger spesifikt cellemembranen på kreftceller og ikke på normale celler. CyPep-1 har en betydelig virkning ved lokal injeksjon og det er funnet en synergistisk effekt dersom behandlingen kombineres med immunterapi.

Som en av grunderne bak bioteknologi-selskapet Cytovation ASA har Bjerkvig har tatt steget fullt ut fra grunnforskning til innovasjon og selskapsdannelse. Cytovation innhentet senere investorkapital som gjorde det mulig å sikre seg patentrettighetene og å utvikle CyPEP-1 mot en klinisk anvendelse.

Fase-1-studier har vist at en betydelig andel av alvorlig syke kreftpasienter responderer på CyPep-1. Resultater som viser at CyPEP-1-behandling kan kombineres med immunoterapi, har ledet til partnerskap med det farmasøytiske konsernet Merck for videre utvikling.

I 2022 hentet Cytovation inn investorstøtte på om lag 200 millioner for videre klinisk utvikling. Per i dag skjer klinisk utprøvning ved en rekke av Europas fremste kliniske sentre, som for eksempel: The Netherlands Cancer Institute, Erasmus Hospital i Rotterdam, Gustave Roussy i Paris og Val D´Hebron i Spania.

Gjennom en lang og banebrytende forskerkarriere har professor Bjerkvik tatt funn fra grunnforskning til klinikk og behandling for kreftpasienter. Bjerkvig og medarbeidere har vist veien helt frem til et selskap som nå er børsregistrert. Bjerkvigs innovasjon i forskningen sin har satt spor etter seg på instituttet, på fakultetet og i biotek-miljøet langt utenfor UiBs grenser.

Mottaker av årets formidlingspris er Lars Thore Fadnes, professor ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin hvor han leder forskningsgruppen HEMIX. Han er også forskningsleder for Bergen Addiction Research ved Avdeling for rusmedisin i Helse Bergen.

Hovedtemaene for forskningen hans er kostholdsmønstre, kronisk sykdom, leveutsikter og rusrelatert forskning. Han har også jobbet med flere andre temaer inkludert ernæring og vekst, helse hos immigranter, vaksinasjonsprogrammer og fysisk aktivitet. Han har undervist i flere metodekurs om observasjons- og eksperimentell epidemiologi samt i ulike temaer for seks av semestrene ved medisinstudiet.

Fadnes har de siste årene vært synlig nasjonale og internasjonale media en rekke ganger. Listen er lang over store aviser og fjernsynskanaler som når bredt ut til befolkningen der Fadnes har blitt intervjuet eller at forskningen hans har vært hovedoppslag, og omfatter kanaler som CNN News, Le Monde og The Times, Bergens Tidende, Aftenposten, NRK, blant mange. 

Fadnes har også skrevet en rekke kronikker og deltatt i debatter og vært innleder til mange arrangementer. Han har sammen med to medforfattere skrevet boken "Plantebasert kosthold – fra liten til stor" som ble gitt ut i 2021 og ellers skrevet en rekke bokkapitler om spedbarnsernæring, migrasjonshelse, epidemiologi, samt kosthold og ruslidelser i allmennpraksis.

Han har også bidratt til kunnskapsgrunnlag for politiske beslutninger som i utforming av nasjonale retningslinjer til hepatitt C og til nordiske ernæringsanbefalinger. Fadnes er også utnevnt som medlem i Nasjonalt råd for ernæring av Helsedirektoratet.

Han har også vært sentral i oppbygningen av forskningsgruppen Bergen Addiction Research som han har ledet siden 2016 og leder an i flere store prosjekter med en samlet finansiering på >50 millioner fra Forskningsrådet og Helse Vest samt Klinbeforsk. Fadnes har også bidratt til at ph.d.-kandidater han veileder og har veiledet har fått erfaring med presentasjoner i større media-kanaler.

Professor Fadnes har også en omfattende publiseringsaktivitet som i 2022 omfatter 23 fagfellevurderte artikler. En av disse artiklene er kandidat for listen over de 100 mest innflytelsesrike artiklene i verden uavhengig av fagdisiplin. I 2016 og 2017 hadde han artikler som var blant de 100 mest omtalte forskningsartiklene i verden.

Han formidler også på en rekke konferanser og i 2022 hadde han presentasjoner på blant annet the Conference on Health and Hepatitis Care in Substance Users in Glasgow 2022, European Drug-related infectious diseases, EMCDDA Lisbon/web-hybrid conference 2022, Nordic Congress on General Practice 2022 med mer.

Gjennom omfattende allsidig og målrettet vitenskapelig og populærvitenskapelige formidling har forskningen bidratt til å endre retningslinjer og nådd ut til mange millioner mennesker gjennom en rekke kanaler.