– Fremtiden er her!
Panelsamtalen om ChatGPT og kunstig intelligens engasjerte på årets Fakultetets dag. Det ble dessuten for første gang delt ut egne innovasjonspriser. Les mer og se bilder fra arrangementet her:
Hovedinnhold
Mange hadde tatt veien til auditoriet i Armauer Hansens hus denne solfylte aprildagen, for å få med seg hedringen av vinnerne for fakultetets egne utdannings- og forskningspriser og Søren Falchprisen.
Dekan Per Bakke åpnet festarrangementet også i år med en "Rikets tilstand"-tale, hvor han fremhevet noen av fakultetets bragder. Spesielt trakk han fram det nye senteret for fremragende forskning (SFF) som man fikk tilslag på i fjor, og et nytt KG Jebsen-senter for forskning på Parkinson sykdom.
Siddharth Shanbhag ved Institutt for klinisk odontologi fikk årets Søren Falch juniorpris. Les mer om de øvrige prisvinnerne her: Fakultetets dag 2023 - her er vinnerne.
Innovasjon = muligheter
Nytt av året var utdelingen av egne priser for innovasjon, som i år gikk til to miljøer: Gruppen for translasjonell øyeforskning og translasjonell kreftforskningsgruppe.
Cecilie Bredrup i gruppen for translasjonell øyeforskning fikk prisen for sitt arbeid med å forske på og patentere øyedråper som kan motvirke blindhet.
– En slik pris er viktig for å synliggjøre og å øke fokuset på innovasjon ved fakultetet, sier Bredrup, som mener at innovasjon er en sentral del av det å anvende forskning.
Hun sier at det faktisk var VIS Innovasjon som fikk henne til å ta steget inn i innovasjonsfæren. Hun innrømmer at hun først var litt skeptisk:
– Som forsker tenker man at man i utgangspunktet forsker for å publisere, ikke for å patentere, medgir hun.
– Nå innser jeg at innovasjon er veien å gå. Ikke bare er det et middel for å få økt finansiering, men det er en måte å sørge for at forskningen blir tatt i bruk, sier hun, og legger til:
– Innovasjon for meg betyr nå muligheter: Muligheter for meg som forsker til å få svar på det jeg lurer på, og for mine pasienter til å få en bedre fremtid, understreker Bredrup.
Studenter skriver bacheloroppgaver på minutter ved hjelp av ChatGPT
Fakultetet inviterte også til panelsamtale om et hett tema: ChatGPT, og hvilke muligheter - og farer - AI-verktøy som dette representerer for fakultetet.
AI-entusiast og emeritus Arvid Lundervold innledet samtalen. Han mener nå vi er midt i en revolusjon, som ikke bare vil endre forskningen og undervisningen, men også legeyrket som helhet:
– Medisinsk kunnskap blir plutselig tilgjengelig på en helt annerledes måte enn det vi er vant til. Det betyr at vi må forholde oss til medisinsk kunnskap på en ny måte, sier den engasjerte emeritusen.
I paneldebatten satt, foruten Lundervold, også underviser Magnus Bratteberg og student Vegard Slettvoll. Begge er aktive brukere av ChatGPT, både i fritiden og som en del av jobb og skole.
Slettvoll sa at han som student blant annet har brukt samtaleroboten som sparringspartner i studiene. Han kan blant annet få ChatGPT til å simulere pasienter, slik at han kan øve seg på pasientsamtaler og diagnostisering.
Brattberg påpeker at verktøyet kan brukes til å skrive bachelor- og masteroppgaver på minutter, uten at det er mulig å se at de ikke er skrevet av studentene selv. Allerede nå må man anta at dette er noe studenter bruker aktivt:
– Dette innebærer at man ganske snart må finne andre vurderingsformer enn hjemmeeksamener og oppgaver som bachelor- og masteroppgaver, sier han.
– Fremtiden er her, oppsummerte moderator for samtalen, seniorrådgiver Marion Solheim.
– Vår egen intelligens har blitt eksternalisert
Lundervold var spesielt opptatt av hvilke muligheter det ligger i AI-verktøyer, både for medisinsk forskning og klinisk praksisk. Han snakker om ChatGPT og lignende verktøy som en "co-pilot":
– I klinikken kan det fungere som "second opinion" eller en kristisk røst for hvordan du tenker, foreslår han.
Lundervold ser likhetstrekk mellom hvordan ChatGPT fungerer, og hvordan våre egne hjerner virker:
– ChatGPT representer en ny bølge innen det vi på fagspråket kaller eller multimodale modeller, det vil si at den bringer kunnskap fra det domenet du er interessert i, inn til oss på en helt ny måte. Det en modell av all den kunnskapen, presentert på en måte som ligner på hvordan hjernen vår presenterer kunnskap. Dette innebærer at vi må forholde oss til vår egen intelligens på en helt ny måte. Intelligensen har blitt eksternalisert, konkluderer han.
Se bildekarusell fra arrangementet øverst.
