Utnevnt til ridder

Det var mange som hadde møtt frem for å ære Anne Elisabeth Ljunggren på Institutt for samfunnsmedisinske fag på mandag.

Fylkesmann Svein Alsaker, rektor Sigmund Grønmo, samt kolleger på alle nivå i universitetshierarkiet uttalte seg rosende om arbeidet hun har gjort innen fysioterapien. Det var blant annet arbeidet hennes for å utvikle metoder for smertevurdering og kroppsundersøkelser som dannet bakgrunn for utnevnelsen - en utnevnelse hovedpersonen selv ikke nøler med å dele.

- Dette er så klart en anerkjennelse av hva jeg har gjort, og at vi har fått til noe. Og jeg sier "vi", for jeg har opplevd imøtekommenhet og forståelse fra Universitetet i Bergen, helt fra toppen og ned, sier hun til På Høyden.

Pionérinnsats
- Universitetet i Bergen under Ljunggrens ledelse var et av de første i Europa som opprettet masterstudier og doktorgradsopplegg innenfor fysioterapi. Hun gjorde en pionérinnsats ved å bygge opp faget på universitetsnivå. Fra en situasjon da fysioterapi var et praktisk yrke bygget hun faget opp til et levende forskningsfelt.

Slik het det i talen som Fylkesmann Svein Alsaker holdt under tildelingen av prisen.

Rektor Sigmund Grønmo trakk i sin tale frem Ljunggrens "enestående innsats for norsk og internasjonal forskning", men nevnte også viktigheten av gode rollemodeller som Ljunggren for å rekruttere flere kvinner til akademiske toppstillinger.

- Men du viser til fulle at selv en professor ikke har noen unnskyldning for ikke å være et godt menneske. Du er en menneskevenn med smittende latter og kvast blikk, og for alle oss som lever i kunnskapens høyborg er du en veiviser bort fra selvhøytidelighet og tilbake til nysgjerrighet på livet, fortsatte Grønmo.

Viktig dato
Overfor På Høyden beskriver Ljunggren seg som en "streng person".

- Jeg vil ha kvalitet, og at ting skal være skikkelig gjort. Men det er grunn til å glede seg med dem som gjør en innsats. Det er viktig å se menneskene, klappe i hendene med dem og glede seg over seierne underveis, sier hun med et smil.

Ljunggren fikk vite om tildelingen den 25. september, etter at professor Ole Didrik Lærum, forøvrig en av forslagsstillerne bak tildelingen, hadde forsøkt å få tak i henne "før pressen gjorde det". Følelsesregisteret gikk fra "helt skjelven" til "veldig glad og forferdelig overrasket", hele tiden med høy puls.

Datoen hadde også en spesiell betydning for Ljunggren.

- Det var dagen etter min avdøde fars bursdag. Han ble også ridder av St. Olavs orden for arbeidet sitt med høyt blodtrykk, forteller hun.

Fra et akademisk hjem
Etter blomster, gaver, pene ord og ikke minst den høytidelige festingen av ordenstegnet, ble ordet i forsamlingen gitt til Anne Elisabeth Ljunggren selv. Hun fortalte om å vokse opp i et akademisk hjem med hardt arbeidende foreldre (moren skrev to doktorgradsarbeider), og hvordan artiumskarakterene hindret henne i å bli lege.

- Jeg kan ikke gjøre rede for hvorfor jeg valgte fysioterapi. Kanskje jeg så det store potensialet som lå der. Den akademiske interessen var veldig liten på det tidspunktet, fortalte hun.

Hun sier også at hun skylder UiB stor takk, fra fakultetsnivå til ledelse:

- Arbeidsmiljøet har vært inspirerende og inkluderende, og det har vært høyt under taket. Det har vært en arbeidsplass hvor jeg ble hørt og respektert, og fikk utvikle meg som fagperson, sier hun og takker staben for stor innsatsvilje og -evne.

Les mer om Ljunggren på ISFs nettsider.