Hjem
Det medisinske fakultet

Unge forskartalent får økonomisk kick-start

Dei er unge, lovande og brenn for medisinsk forsking. No får dei drahjelp til å gjennomføre prosjekta sine.

Fire forskarar på Det medisinsk-odontologiske fakultet har nok kjensla av å ha fått årets julegåve. Bergens medisinske forskingsstifting delte nemleg ut fleire millionar i stipend, pengar som skal hjelpe med å rekruttere talentfulle, unge forskarar til medisinsk forsking i Bergen.

Kvart av rekrutteringsstipenda er på opptil 1,1 millionar kroner per per i inntil tre år.

Dei som fekk stipenda i år er Martha Enger ved Institutt for biomedisin, Hans Petter Eikesdal, Stian Knappskog og Cecilie Svanes – alle ved Institutt for indremedisin. Fredag vart dei fire feira ved Det medisinsk-odontologiske fakultet.

Frå KOLS til bestemor sine gener

Prosjekta som skal setjast ut i livet er varierte.

Hans Petter Eikesdal vil forske på kreft, og Bergen medisinske forskingsstifting ville bidra til dette prosjektet:

«Kreftsykdom oppstår når celledeling kommer ut av kontroll. Celledeling styres av gener som fungerer som bilens gass- eller bremsepedal og delingen kommer ut av kontroll når gassen tråkkes i bunn eller bremsen slutter å virke. En sentral brems i cellene våre kalles PTEN-genet. Dette kommer i to versjoner, en original og et narregen. Begge er viktige for at originalen skal gjøre bremsejobben sin. Med mål om å gjøre brystkreftbehandlingen mer effektiv søker Hans Petter Eikesdal gjennom dette prosjektet mer kunnskap om hvilken rolle narregenet spiller ved brystkreftutvikling. Foreløpige data tyder på at pasienter som får dårlig effekt av kreftbehandlingen samtidig har et narre-PTEN som er satt ut av spill. Eikesdal vil studere dette videre og se på hvordan PTEN narregenet reguleres og om det koder for dannelsen av et PTEN narreprotein. Det videre målet er å utvikle behandling rettet mot PTEN signalering for å potensielt forbedre behandlingen av brystkreft.» 

Martha Enger vil også sjå nærare på kreft, og forskingsstiftinga meinte denne søknaden var god:

«I Norge får årlig 800-900 mennesker påvist svulster i sentralnervesystemet. Hjernekreft er en av de vanligste kreftformene for unge mennesker og blant disse er Glioblastoma Multiforme den mest aggressive formen. Denne type svulster kan ikke opereres bort fordi de infiltrerer hjernen. Strålebehandling med kjemoterapi har heller ikke kunnet kurere denne krefttypen. Martha Chekenya Enger arbeider i sitt prosjekt med et molekyl, NG2, som sitter på utsiden av stamceller i hjernen hos barn, men som det normalt er lite igjen av i en voksen hjerne. Martha Chekenya Enger og hennes kollegaer har funnet ut at pasienter som har et høyt nivå av dette molekylet (NG2) i voksen alder, også har dårligere effekt av tradisjonell kreftbehandling og lever kortere enn andre.  Molekylet NG2 kan dermed være et terapeutisk angrepspunkt for behandling av hjernesvulster. Enger arbeider nå med å utvikle en immunbasert terapi der det gis monoklonale antistoffer som binder NG2 på overflaten av hjernekreftcellene. I tillegg gis det aktiverte immunceller som gjenkjenner og destruerer svulstceller bundet til antistoff. Hittil har denne behandlingen vært prøvd på rotter med hjernesvulst, og dette har vist at behandlingen kan hemme veksten av svulstene og  forlenge livet.»

Cecilie Svanes vil sjå nærare på genane, eit spanande felt for forskingsstiftinga å bidra til:

«Hvert femte barn i Norge har astma og allergiplager, og ti prosent av voksne har KOLS. På globalt nivå har man beregnet at KOLS vil være den 3. mest vanlige dødsårsak i 2030. Verdens helseorganisasjon har utarbeidet en strategiplan for å forebygge en slik utvikling av kroniske sykdommer. Ny forskning har gitt økende forståelse for at  kroniske sykdommer starter allerede tidlig i livet. Videre viser ny forskning om epigenetikk at miljøfaktorer kan virke ved å slå av og på deler av arvestoffet vårt, og at dette kan være arvelig. Faktisk er det tenkelig at bestemors miljø påvirker barnets helse – og dermed at miljø kan være av enda større betydning enn vi har vært klar over.

Vi vil undersøke om man hos mennesker ser at miljøpåvirkning arves over generasjoner, og vi vil undersøke hvor viktig miljøpåvirkning er i fosterliv og barndom sammenlignet med i voksen alder. Røyking og overvekt er to av de vanligste miljø- og livsstilsfaktorene vi vil undersøke.  Mer kunnskap om dette vil hjelpe oss til å investere tid og penger på en effektiv måte i forebygging av astma, allergi og KOLS. Vi vil også få bedre forståelse for sykdomsutvikling slik at vi bedre kan hjelpe risikogrupper og pasienter.»

Stian Knappskog er ein av fleire  som vil forske på kreft. Knappskog sendte inn denne sterke søknaden:

«Prosjektet fokuserer på genetiske mekanismar som påverkar risiko for kreft og effekt av behandling ved kreftsjukdom.Hovedfokus er på det såkalla MDM2-genet, og mdm2-proteinet, som vert produsert frå dette genet. For høge nivå av mdm2 i kroppens celler er sett i samanheng med ukontrollert cellevekst og auka kreftrisiko. Nylig har vi oppdaga, og karakterisert ein genvariant som påverkar mengden av mdm2-protein i cellene i kroppen. Genvarianten er tilstades i omlag 8% av nordmenn, og har vist seg å beskytte mot fleire ulike typar kreft, som eggstokk- og livmor- og  brystkreft, medan den ikkje ser ut til å ha nokon effekt på risiko for prostatakreft. Dette prosjektet vert no vidareført og utvida til nye kreftformer for å avdekke potensielt nye gunstige effekter. Prosjektet vil òg fokusere på andre aspekt av mdm2. I tillegg til den mest kjente varianten av mdm2-proteinet, er det i alle celler ei mendge forkorta protein-variantar. Foreløpige data tyder på at utvalet av desse forkorta variantane endrar seg når celler vert utsett for behandling i form av stråling eller cellegift. Rolla til dei forkorta protein-variantene er til no ukjent, og det er eit mål å avdekke kva for effekt dei har ved behandling av kreftpasientar.»

Feiring og førjulsglede

På fredag var det feiring på fakultetet, og gåvmilde Trond Mohn var ein av dei mange oppmøtte. Stipendmottakar Cecilie Svanes var naturleg nok eit einaste stort smil. –Denne tildelinga gjev meg sjansen til å bruke tid på forskning, seier ho. -Våre internasjonale samarbeidspartnarar blir med på prosjektet, og ti senter i Nord-Europa, Sveits og Australia skal gjere same generasjonsstudie. Denne løyvinga har gjort at vi Bergen vil ha ressursar til å ta leiinga i og gjennomføre denne viktige studien.

Dekan Nina Langeland var av dei som kom med gode ord på fredag. - Fakultetet er svært takksame for den støtta til medisinsk forsking som Trond Mohn har bidrege med gjennom Bergen medisinske forskingsstifting. Rekrutteringsprogrammet stør opp om fakultetet sin rekrutteringsstrategi og bidreg til fylle et tomrom i dagens karrierestige. Det skjer ved at løyvingane gjev yngre forskarar mogleik til å utvikle sin forskingsaktivitet, etablere seg som forskingsgruppeleiarar og vidareutvikle sine nasjonale og internasjonale nettverk. På denne måten kan kandidatane i neste omgang kvalifisere seg til vitskapelege toppstillingar, seier Langeland.

Til saman har no 16 unge forskarar fått stipend frå Bergen medisinske forskingsstifting sidan 2009 – på til saman 46,5 millionar kroner.