Immunologi til folket

-Vi lever i ei farlig verd, konstaterer leiar ved Broegelmanns Forskningslaboratorium ved UiB, Roland Jonsson.

-Både bakteriar, virus, sopp og parasittar trugar heile tida med å infisere oss. Vårt immunforsvar har heldigvis doble linjer som oftast klarer å halde fienden i sjakk. Den første forsvarslinja kallast "medfødt immunitet". Den kan forstyrre angripende mikroorganismer og utløse en betennelse som bidrar til å stoppe deres videre ferd.

Om mikroorganismene skulle klare å bryte gjennom denne forsvarslinja, aktiverast det immunforsvaret som har blitt danna etter fødselen. Her kjem T- og B-celler inn i kampen, celler som til dømes lagar antistoff. Når infeksjonen er overstått, bevarar den andre forsvarslinja eit immunologisk minne som mobiliserar forsvaret endå raskarae og kraftigare neste gong samme mikroorganisme går til åtak, fortel Jonsson.

Risky business

Forsvarslinjene til immunsystemet gjev effektiv beskytting mot infeksjonar, men tek også med seg ein risiko. For dersom terskelen for aktivering er for låg, kan resultatet bli betennelsessjukdommar. Ein av desse sjukdommane er Sjögrens syndrom. Det er ein kronisk betennelse som råkar kjertlane i kroppen, særlig tårekjertlane og spyttkjertlane. Dette fører til tørre auge og tørre slimhinner, altså knusktørr munn. Men mange fleire organ i kroppen kan også råkast. Det er flest kvinner som får sjukdommen, og diagnosen kjem ofte i 30 – 50-årsalderen. Truleg har 0,05 % av nordmenn Sjögrens syndrom, og det finst ingen kur.

I arbeidet for å hjelpe pasientane har Roland Jonsson og teamet hans mellom anna fokusert på forsking av dendrittiske celler. Denne typen celler kan ete bakterier og virus. Dei er også flinkast til å fortelle T-celler kva truslar som har kome inn i kroppen og korleis det er best å stoppe dei.

-Vi søker ny kunnskap om sjukdomsprosessar der medfødt immunitet spelar inn, der ein på sikt kan nytte dei dendrittiske cellene som ei vaksine, seier Roland Jonsson, som saman med professor Silke Appel har jobba lenge med temaet.

Nye behandlingsmetodar

Fleire gode krefter jobbar for betre diagnostisering og behandling for pasientane. Årets Falch-forelesar, Hans-Gustaf Ljunggren, grunnla og leia det translasjonelle forskingssenteret Centrum för Infektionsmedicin (CIM) ved Karolinska Universitetssjukhuset Huddinge, der meir enn 100 forskarar no arbeider innan området immunologi og infeksjonsmedisin.

Ljunggren vart nominert til Falch-forelesinga for sitt arbeid med såkalla mordarceller (natural killer cells), med særleg merksemd på nye behandlingsmoglegheiter. Dei siste 10 åra har forskargruppa hans vore verdsleiande på dette området, og dei har skapt betydeleg auka innsikt i mekanismane knytt til aktivering av mordarceller og reguleringa av deira biologiske funksjon.

Forskargruppa har identifisert og skildra nye immunmangelsjukdomar knytt til desse mordarcellene. Forskingsgruppa har også utforska sambandet mellom leukemi og mordarceller.

Roland Jonsson gledar seg til årets Falch-forelesing.

-Dei nye oppdagingane hjelper oss til å forstå kvifor også immunforsvaret av og til gjer feil og går til angrep på kroppen. No har vi fleire ledetrådar til korleis betennelsessjukdommar kan behandlast, seier han.