Hjem
Det medisinske fakultet
Influensasenteret

Influensa - en evig kamp

Influensa tar 1000 norske liv hvert år. Ved Influensasenteret i Bergen har de erklært krig mot viruset som stadig bytter drakt.

Influensa
Foto/ill.:
Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no

-Man vet aldri hva som kommer, sier leder av Influensasenteret, professor Rebecca Cox. I flere tiår har hun forsket på det uforutsigbare viruset.

Kroppen verker, og du kjenner feberen omfavne deg. Hodet dunker. Det gjør vondt i halsen. Det gjør vondt i bihulene. Du er varm. Du fryser.  De fleste kjenner igjen den tunge og ulne følelsen av å være syk. Du forteller andre at du ligger hjemme med influensa, men å være skikkelig smittet med influensa er verre. Mye verre.

- I Norge er det rundt 1000 personer som dør av influensa hvert år, og mange av de som havner på intensiv på sykehus har influensa, forteller Cox.

Et virus i forandring

Influensa er en infeksjonssykdom som forårsakes av influensavirus og opptrer vanligvis i epidemier eller pandemier. Influensaen er et sykdomsutbrudd som rammer mange mennesker, sprer seg raskt og over store områder. Influensautbrudd har kommet jevnlig opp igjennom tidene, slik som spanskesyken i 1918 og asiasyken i 1957.

- Det vi vet er at influensaen kommer hvert år, men vi vet ikke når den kommer - eller hvilket virus som kommer. Selv om det er et relativt enkelt virus, så blir man veldig syk. Utsatte grupper som barn, eldre og folk med svak helse kan i verste fall dø, forklarer Cox.

Det er et lurt lite virus, som er ekspert på å lure menneskers immunsystem. Når viruset forandrer seg er det vanskeligere for kroppen å kjenne igjen viruset og dermed blir vi syke. Noen ganger oppstår en virusvariant som nesten ingen er immune mot og resultatene av dette kan være svært alvorlige.

Influensa tar hvert år livet av en halv million mennesker. Viruset endrer seg konstant, noe som gjør det utfordrende å forutsi hvordan sykdommen vil spre seg. Et eksempel på det er pandemien som kom i 2009. I en pandemi er det et helt nytt virus som vi har ingen, eller liten immunitet mot.

Svineinfluensaen

Våren 2009 erklærte Verdens helseorganisasjon, WHO, pandemi på grunn av svineinfluensaen. Utbruddet begynte i Mexico og USA i april. Det ble da bekreftet at mennesker ble syke på grunn av et nytt virus. Det var vanskelig å finne infeksjonskilden og viruset spredte seg raskt, allerede i mai var viruset kommet til Norge. I juni samme år ble mistanken om at viruset smittet mellom mennesker bekreftet og WHO definerte situasjonen som en pandemi. Smitten var vedvarende og viruset spredte seg til store deler av verden.

- Det er spennende å jobbe med et virus som forandrer seg hele tiden. Vi jobbet jo med å klargjøre en vaksine mot en eventuell fugleinfluensa-pandemi. Det var et stort og omfattende internasjonalt samarbeid – og så plutselig var det svineinfluensaen som kom i stedet for,   forteller Cox.

Virussykdommen smittet opprinnelig mellom svin, og fra svin til mennesker. Når den begynte å smitte mellom mennesker rammet svineinfluensaen over 214 land. I Norge ble rundt 900 000 mennesker smittet og rundt 30 personer døde. På verdensbasis var det rundt 18 000 mennesker som døde.

Vaksineutfordring med stadige framskritt

På Influensasenteret, som er et samarbeid mellom Universitetet i Bergen og Helse Bergen, leder Cox en gruppe på 12 forskere. De jobber med utvikling av bedre vaksiner og forsker for å få en bedre forståelse av immunsystemet vårt, både før og etter vaksinasjon og infeksjon. 

- Om vi kunne laget en enda bedre vaksine enn det vi allerede har i dag, så ville det lette byrden fra både samfunnet og for sykehusene, fastslår Cox.

- Vaksinene vi har i dag mot influensa er relativt effektive, men den må tas en gang i året. Drømmen er å få en vaksine som dekker bredere og varer lengre, sier hun.

Cox begynte å samarbeid e med Kristin Greve-Isdahl Mohn under svineinfluensapandemien i 2009. Cox jobbet på Influensasenteret og Mohn jobbet da på mottak for pasienter. Mohn forteller at det er viktig med et godt samarbeid mellom behandlingsansvarlige på klinikk og eksperter på laboratoriet for å høyne nivået på medisinsk forskning.

- Forskning på influensa er avhengig av reelle prøver og frivillige pasienter for å forstå hva som skjer i kroppen, slik at man kan lære å bekjempe viruset, forteller Mohn videre. I dag er Mohn også en av forskerne på Influensasenteret.

- Viruset endrer seg hele tiden og muterer, men vi kan se hva immunforsvaret reagerer på for å lage bedre vaksiner. Stedene på viruset som ikke forandrer seg like mye og like fort, kan man fokusere på for å utvikle bredere vaksiner, forklarer Mohn.

- I 2015 hadde vi et problem med influensavaksinen fordi det kom et nytt virus. Vaksinen gav ikke full beskyttelse mot dette nye viruset, fordi det hadde forandret seg. Norge ble ikke så hardt rammet, men i USA var det mange som måtte innlegges på sykehus, forteller Cox.

«Vaksiner handler ikke om tro og følelser – de handler om liv og død»

Våren 2015 tok Cox og Mohn et oppgjør med Sølje Bergman og hennes skepsis til meslingvaksinen for barn, gjennom en kronikk i Bergens Tidende. Det ble et viktig bidrag i en helsedebatt der personer uten fagkunnskap i utgangspunktet fikk dominere. Cox og Mohn fikk tildelt pris som årets fagformidler/akademisk knyttneve for kronikken.

Barn er særlig utsatt for sykdommer og det er derfor viktig å utvikle vaksiner som er spesielt rettet mot barn. I 2014 kom det for eksempel en ny influensavaksine for barn til Norge, gitt som nesespray.

- Det er en veldig fin vaksine, fordi barnet slipper å bli stukket i armen og den beskytter de øvre luftveiene hvor viruset kommer seg inn, forteller Cox.

Det er flere barn enn voksne som blir smittet med influensa. Derfor er det viktig å utvikle effektive vaksiner rettet mot dem.  Barn er også en stor kilde til smitte, og er en gruppe som er sårbar for influensaviruset. Nesesprayvaksinen er både en effektiv og brukervennlig vaksine for barn, som de på Influensasenteret er svært begeistret for. Nesesprayvaksinen er dermed et steg forover i kampen mot influensaviruset, til tross for at kampen ikke er over med det første.

For er det en ting som er sikkert så er det at influensaen kommer igjen også neste år. I en eller annen form.

Kilder

Cox, Rebecca., Kristin G-I. Mohn. 2015. «Sølje Bergman er farligere for barn enn vaksiner». Bergens Tidende. Lest 12.04.2016. http://www.bt.no/meninger/kronikk/Solje-Bergman-er-farligere-for-barn-enn-vaksiner-3325135.html

Folkehelseinstituttet. 2015. «Influensa». Helsenorge.no. Lest 12.04.2016. https://helsenorge.no/sykdom/lunger-og-luftveier/influensa#Vaner-som-forebygger-influensa

Folkehelseinstituttet. 2013. Influensa – faktaark. Lest 12.04.2016. http://www.fhi.no/tema/influensa/fakta-om-influensa

Folkehelseinstituttet. 2010. Om lag 30 døde av svineinfluensa i 2009. Lest 13.04. 2016. http://www.fhi.no/artikler/?id=87034

Folkehelseinstituttet. 2010. Svineinfluensa – Status for pandemien. Lest. 12.04. 2016. http://www.fhi.no/dokumenter/eb9868c828.pdf