Falchs Juniorpris til Frode Berven og Stian Knappskog

Utdeling

Prisene blir delt ut på Fakultetets dag 10. juni 2016 i Stort Auditorium i Sentralblokken, Haukeland Universitetssjukehus. Prisvinnerne vil her få anledning til å holde et innlegg om sin forskning. Arrangementet starter kl 10.00 og alle interesserte er velkomne. 

Frode Berven

Frode S. Berven er professor ved Institutt for Biomedisin, og leder for kjernefasiliteten for proteinanalyser ved UiB (PROBE). Berven var tidligere postdoktor ved Klinisk institutt 2, og arbeidet da med å etablere proteomikk som metode for å analysere klinisk materiale. I 2009 ble Berven ansatt som leder av PROBE, og han har siden bygget opp et høyteknologisk fagfelt innen avanserte analyser av proteiner, hovedsakelig for å besvare viktige spørsmål rundt ulike sykdomstilstander. Berven har som leder av plattformen veiledet 8 ph.d.-kandidater og 7 masterstudenter, samtidig som han har gjort teknologien tilgjengelig for forskere lokalt og nasjonalt. Bervens samarbeidspartnere fra både inn- og utland har benyttet Bervens metodikk for å besvare biologiske spørsmål og kliniske problemstillinger med stor potensiell viktighet for fremtidig pasientbehandling og sykdomsforståelse, blant annet når det gjelder akutt myeloid leukemi, araknoidal cyster, ischemi, tuberkolose og diabetes.

Berven forsker på sykdomsspesifikke endringer i proteinuttrykket i sentralnervesystemet hos pasienter med multippel sklerose (MS), og hans forskningsgruppe er blant de ledende i verden på dette feltet. De har publisert flere studier som tyder på at proteiner i cerebrospinal væske hos MS-pasienter har potensiale til blant annet å kunne forutsi sykdomsutvikling, og proteinene kan dermed være viktige redskaper for å finne den beste behandlingen for hver enkelt pasient. 

Stian Knappskog

Stian Knappskog er en ung kreftforsker ved Klinisk institutt 2 og Mohn Kreftforskningslaboratorium som allerede har levert et betydelig vitenskapelig bidrag innenfor kreftforskningen. Han har arbeidet med translasjonell kreftforskning med hovedvekt på brystkreft, men også føflekk-kreft og i senere tid også endetarmkreft. Stian Knappskogg har særlig arbeidet med å kartlegge hvilken betydning genfeil har for behandlingsresistens ved disse kreftformene. Dette kan ha betydning for hvilke pasienter som skal tilbys hvilken behandling. 

Allerede under arbeidet med doktorgraden jobbet han med arvelige genvarianter hos pasienter, og senere har han kunnet vise at resistens mot behandling ikke kan forklares alene ut fra forandringer i enkelt-gener, men at man må se på flere faktorer som spiller sammen i nettverk for å forstå hva som skjer. På bakgrunn av dette arbeider han nå med moderne analyseteknikker som tillater kartlegging av mange genfeil parallellt for å kunne forstå disse mekanismene fullt ut. I tillegg har Knappskog arbeidet med genforandringer som risikofaktorer for ulike kreftformer, og har gjort nye funn av betydning for flere kreftformer. Ikke minst har han kunnet vise at flere av disse genforandringene, som gjerne virker sammen med andre forandringer, finnes i enkelte befolkningsgrupper men ikke i andre. Dette er et viktig funn med tanke på vår forståelse av hvorfor enkelte faktorer synes å slå ut på kreftrisikoen i noen befolkningsgrupper men ikke i andre, og er med på å forklare hvorfor litteraturen på feltet i dag ikke gir klare svar.