Hjem
Det medisinske fakultet
Fremtidens helsevesen

Helseklynge skal føde fremtidens helsevesen

Universitetet i Bergen , Bergen kommune og Høgskolen i Bergen vil bli fødselshjelpere for fremtidens helsevesen når ulike helseeksperter skal jobbe side om side i Norges første helseklynge for forebyggende helse.

helseklynge
Illustrasjon: Gaute Hatlem

Hovedinnhold

– Vi ønsker at Campus Årstadvollen skal bli en internasjonal spydspiss innen primærhelse og forebyggende helse, sier Langeland, sier dekan Nina Langeland ved Det medisinsk-odontologiske fakultet ved Universitetet i Bergen.

Universitetet i Bergen, Bergen kommune, Høgskolen i Bergen og samarbeidspartnere som Folkehelseinstituttet, Haraldsplass Diakonale Sykehus og Uni Helse skal skape Norges første helseklynge innen forebyggende helse og primærhelse (se faktaboks). Bit deg merke i navnet. Campus Årstadvollen.

– Her skal to pluss to bli mer enn fire. Synergieffektene vil bli store ved å samle eksperter fra en rekke felt innen helse. For at vi skal kunne tilby forebygging av sykdom, bedre behandling og bedre medisiner, må vi se hele mennesket. Da er det viktig at de ulike profesjonene samarbeider mye tettere enn i dag, sier Langeland.

Også Bergen kommune er svært engasjert i arbeidet. Kommunaldirektør Nina Mevold gleder seg.

- Jeg er svært fornøyd med universitetets satsning på forskning utenfor sykehus. Med Helseklyngen Årstadvollen vil Bergen styrke sin faglige posisjon innen et bredt fagområde. Byrådsavdeling for helse og omsorg vil legge sitt prosjekt Kunnskapskommunen Helse Omsorg Bergen i det nye bygget. Det å samle kommunens utviklingsmiljøer med universitet og høgskole vil gi fantastiske synergier.

Større enn Branns bane

Langeland ser utover den store parkeringsplassen nedenfor det nye Odontologibygget og oppover mot der tannleger ble utdannet før. Målet er to nybygg her med plass til tusenvis av studenter, forskere og klinikere. Ett bygg på 10.000 kvadratmeter skal komme der det i dag er parkeringsplass. Det tilsvarer arealet til en og en halv gressmatte på Brann stadion. Det skal også komme et nytt bygg der den gamle odontologen ligger i dag. Løsninger for fremtidens helsevesen vil se dagens lys akkurat her.

Gjennom å samle ulike fagfelt, vil forskere og klinikere få tilgang til ny kunnskap og kunne lage nye løsninger i samarbeid. Alt for at pasienten skal få bedre behandling og mindre sykdom, og også for at kommuner skal klare å tilby et godt helsetilbud til sine innbyggere i fremtiden.

Forskere, psykologer, tannleger og medisinere er noen av gruppene som skal jobbe sammen på Campus Årstadvollen. I tillegg vil tekniske og innovative bedrifter spille en viktig rolle. Smart nytekning er et nøkkelord.

– Hvis helsevesenet skal drives slik som det gjør i dag, må en tredjedel av befolkningen jobbe i helsevesenet i fremtiden. Det er ikke mulig eller ønskelig. Derfor må vi tenke nytt. I fremtiden trenger vi mer enn varme hender. Vi trenger teknologi. Når jeg blir 90 tror jeg er det vil være en rekke tekniske og digitale løsninger som vi ikke har i dag, sier Langeland.

Nina Mevold i Bergen kommune understreker at Campus Årstadvollen vil få stor betydning for byens innbyggere i fremtiden.

- Et annet område som vil plasseres i bygget er Bergen kommunes satsing på teknologi; Smart omsorg. Her vil vår satsing legges sammen med høgskolens omsorgsteknologilab, og det vil åpne for et enda tettere samarbeid. Også utdanningssamarbeidet vil få bedre kår i helseklyngen. Vi jobber med primærhelseteam i Bergen kommune. Det vil si et utvidet legekontor med flere profesjoner. Vi planlegger å legge primærhelseteam i helseklyngen. Det vil gi muligheter for spennende tverrprofesjonell praksisutplassering av studenter, samt også forskningssamarbeid, sier Mevold.

Får skryt fra departementet

Helse – og omsorgsdepartementet roser initiativet til UiB, Bergen kommune og Høgskolen i Bergen.

– Dette er veldig positivt. Helseklyngen på Campus Årstadvollen er et godt bidrag for å møte fremtidens utfordringer. Tjenester, forskning, utvikling og næringsliv må sees i en større sammenheng og det må bygges en kultur for samarbeid, sier statssekretær Lisbeth Normann.

Helse- og omsorgsdepartementet og regjeringen har en viktig funksjon som tilrettelegger. Departementet har økonomiske virkemidler gjennom Forskningsrådet. Normann trekker frem programmet HELSEVEL (http://www.forskningsradet.no/prognett-helsevel/Forside/1254005461857). Her skal 1,3 milliarder helsekroner fordeles over ti år.

– Regjeringen legger vekt på tiltak som kan gjøre helse og omsorg til et næringspolitisk satsningsområde. En helseklynge innen forebygging og primærhelse slik som på Campus Årstadvollen er et nytt og spennende område som jeg gleder meg til å følge videre, sier Normann.

Ser til USA
UiB, kommunen og HiB har sett til Stanford like sør for San Fransisco for å hente inspirasjon til utvikling av Campus Årstadvollen. Der satser de spesielt på student-drevet innovasjon og entreprenørskap.

Universitetet i Bergen vil styrke satsingen på innovasjon blant sine studenter. Hvis studenter har gode ideer, skal ideene få vokse og få næring i inkubatoren som skal være en del av helseklyngen. Nye bedrifter som springer ut derfra, skal også få plass på Campus Årstadvollen. UiB, Bergen kommune og HiB ønsker at helseklyngen skal bli en smeltedigel for innovasjon og nytekning.

- HelseOmsorg21-prosessen har gitt resultater for forskning på kommunale helse- og omsorgstjenester, sier Nina Mevold.

-Norges forskningsråd har opprettet tre større programmer for feltet. Bergen har allerede fått ett stort prosjekt fra programmet HELSEVEL. Bergen kommune har konkurrert seg til to offentlige phd-stillinger, sammen med UiB og HiB. Jeg er svært optimistisk for utviklingen av dette feltet nasjonalt, og med helseklyngen har Bergen nå et stort konkurransemessig fortrinn.

I dag er nystartede helsebedrifter, forskningsmiljøer og bedrifter spredt rundt i byen. Det skal det bli slutt på. Nå skal alle få komme inn under samme tak. Da øker også muligheten for å lære av hverandre og knytte seg nærmere hverandre.

Campus Årstadvollen vil utdanne blant andre psykologer, barnevernspedagoger, farmasøyter, klinisk ernæringsfysiologer, medisinere, sykepleiere, fysioterapeuter og bioingeniører.

For mange helsekroner

Norge er i dag ett av landene i OECD som bruker flest offentlige helsekroner per person.

– Vi har en særlig utfordring i å få mest ut av ressursene slik at systemet blir bærekraftig. Et viktig tema i Stortingsmelding 26 om primærhelsetjeneste er derfor hvordan vi kan arbeide smartere, utvikle nye arbeidsmetoder og bruke ressursene bedre, sier Normann.

Regjeringen ønsker å støtte kommunenes evne til nyskaping. For kommuner som ønsker å heve kompetansen eller drive med innovasjon, er det penger å hente. Regjeringen deler ut tilskudd til blant annet velferdsteknologi og hverdagsrehabilitering innen helse. Kommunal – og moderniseringsdepartementet har også tilskudd til innovasjon ute i kommunene.

Langeland har tro på at Helse – og omsorgsdepartementet, næringslivet lokalt og nasjonalt vil være med å bygge opp kraftsenteret innen primærhelse og forebyggende helse i Bergen

Samarbeider om folkehelse

Folkehelseinstituttet (FHI) er en av UiB sine samarbeidspartnere på Campus Årstadvollen. FHI viser til at de i dag har et godt samarbeid med UiB både gjennom fag og samlokalisering.

– Deltakelse i en helseklynge i Bergen vil være en naturlig måte å videreutvikle dette samarbeidet på, sier Marta Ebbing, direktør for helseregistre ved FHI.

Instituttet har som samfunnsoppdrag å bidra med kunnskap for og om folkehelsen og for, og om helse- og omsorgstjenestene, herunder de kommunale helse- og omsorgstjenestene.

FHI ønsker å delta på flere måter når det gjelder den nye helseklyngen.

Konkrete prosjekter

– Vi har lang erfaring med drift og bruk av nasjonale helseregistre, og er aktive i arbeidet for å få på plass et kommunalt pasient- og brukerregister. Videre skal vi bidra til forskning om effekten av forebyggende folkehelsetiltak. Så Folkehelseinstituttet kan og vil mer enn gjerne delta i samarbeidet, gjerne i konkrete prosjekter, men også i oppbyggingen av klyngen, sier Ebbing.

Inviterer industrien

UiB ønsker også at legemiddelindustrien skal spille en viktig rolle i utviklingen av Campus Årstadvollen.

– Legemiddelindustrien er veldig positive til utviklingen av en slik helseklynge. Det er viktig å ha fokus på forebyggende helse og primærhelsetjenesten. Den teknologiske utviklingen vil gradvis endre behandlingsmetodene og øke brukermedvirkning. Det er derfor svært viktig med en klynge som kobler aktørene innen primærhelse, spesialisthelsetjenesten og industrien, sier rådgiver Katrine Bryne i bransjeforeningen Legemiddelindustrien (LMI).

Økt næringsutvikling

Bryne understreker at for industrien er det viktig å samle aktørene innenfor helse slik at nye møteplasser og operative samarbeidsprosjekter kan etableres.

– Videre kan en slik helseklynge tiltrekke bedrifter til å lokalisere seg i nærmiljøet til klyngen. Industrien ønsker å samarbeide med vitenskapelige eksellense miljøer og ønsker økt samarbeid og partnerskap med helsevesenet. Derfor er en slik helseklynge et viktig initiativ som kan bidra til å tiltrekke ny og økt næringsutvikling innen helse til Bergen, sier Bryne.

LMI viser til at de allerede i dag har et veldig godt samarbeid med miljøer innen helse – og næringsutvikling i Bergen.

– Legemiddelindustrien har behov for gode testfasiliteter for å prøve ut ny medikamentell behandling, samtidig med at det finnes medisinsk ekspertise og personer med erfaring og kompetanse til å ta del i utviklingen. Det er viktig for industrien å forstå helsetjenestens behov slik at vi kan komme med løsninger som adresserer utfordringene. LMI kan bidra med å synliggjøre helseklyngens aktiviteter og bidra til at næringsaktører deltar, sier Bryne.

Plikt til å tenke fremover

– Kanskje kan vi lage en gangbro her over til Haraldsplass også, sier Langeland og peker over mot naboen på den andre siden av veien. Hun ønsker tett samarbeid på tvers med alle innen helsesektoren for å klare å løse utfordringene som helsevesenet står overfor. Befolkningen er i ferd med å endre sammensetning. Det blir flere eldre som igjen vil føre til at flere trenger helsehjelp.

– Vi skal utdanne helsepersonell for femti år frem i tid. Da har vi plikt til å tenke fremover. Gjennom helseklyngen her skal vi bidra til å skape et smartere helsevesen. Tiden er inne for å satse sterkt på forebyggende helse, sier Langeland.