Hjem
Norsk medborgerpanel

Forskningsenheter

Noen mennesker forandrer sjelden mening, mens andre gjør det relativt ofte. Norsk medborgerpanel er en nyskapende forskningsplattform som skal hjelpe forskere til å finne bedre svar på hvorfor det er slik. Sentralt står spørsmålet om hvorfor vi endrer mening i saker som er viktige for oss.

I Norsk medborgerpanel er forskningen organisert i seks tematiske forskningsenheter, som er tilknyttet forskere ved Universitetet i Bergen og andre institusjoner. I noen av temaene forventer forskerne små endringer i medborgernes meninger, i andre er det grunn til å forvente store endringer. De seks områdene er 1) Klima og miljø 2) Politisk adferd og demokrati, 3) Migrasjon, ekstremisme og mangfold, 4) Helse, 5) Politisk kommunikasjon og 6) Territorielt demokrati og reformer.

 

Klima og miljø

Denne forskningsenheten fokuserer på nordmenns holdning til klimaendringer. Her undersøkes det i hvilken grad nordmenn tror klimaendringer er et problem og om de bekymrer seg for det, hva de synes om klimadebatten, og hvordan de stiller seg til mulige tiltak for å redusere utslipp. Enheten ønsker også å studere i hvilken grad nordmenn er opptatt av klima og miljø, og hvilken rolle Norge bør ha på området. Det vil under dette temaet være spesielt interessant å studere endringer i medborgernes meninger over tid og å sammenlikne disse med mønstre i andre land.

Fagkoordinatorer er Endre Tvinnereim og Gisela Böhm

 

Grunnleggende forskning om politisk adferd og demokrati

Hvordan påvirker sosiale identiteter, normer, og verdier holdninger og avgjørelser? Hva er kildene til politisk legitimitet, og hvordan kan de bli målt og identifisert empirisk? Hvordan står det til med det representative demokratiet - får medborgere det de ønkser og dette likt fordelt?

Med fokus på survey-eksperimentelle teknikker tar denne forskningsenheten en bred, multidisiplinær tilnærming til grunnleggende forskningsspørsmål i felt som politisk adferd, demokratisk adferdsteori, eksperimentell økonomi, representasjon og juridisk politikk.

Fagkoordinatorer er Sveinung Arnesen og Yvette Peters

 

Migrasjon, ekstremisme og mangfold

Migrasjon, ekstremisme og mangfold er sentrale samfunnsutfordringer i moderne avanserte demokratier. Denne tematiske forskningsenheten samler inn data om norske borgere sine oppfatninger, meninger og reaksjoner til disse fenomenene, og er del av prosjektteam som undersøker disse sammenlignende med andre land. Vi søker å forstå kilder og dynamikker av holdninger, hvordan migrasjon og kulturelt mangfold påvirker borgere sine holdninger og dere politiske preferanser, og årsaker og konsekvenser av nativisme, ekstremisme og populisme.

Med dette som bakgrunn er vi for øyeblikket med i studier av nordmenn sine erfaringer med flyktningkrisen (IMEX), utfordringer med muslimsk inkludering (TERMS) og mønster av borgermobilisering blant høyreekstreme politiske initiativ.

Fagkoordinatorer er Hege Høivik Bye og Lise Bjånesøy

 

Helse

I Norge prioriteres helse høyt, både i form av et universelt og offentlig helsetjenestetilbud av høy kvalitet, samt satsning på helserelatert forskning. Forskningsenheten om helse ønsker å bruke Norsk medborgerpanel til å gi innblikk i befolkningens syn på spørsmål som:

Hva synes befolkningen er rettferdig fordeling av helsetjenester? Hvilke pasientgrupper og hvilke sykdommer synes folk skal prioriteres, og bør forhold som livsstil eller egeninnsats ha noe å si for hvilke offentlige behandlinger en skal kunne få? Hvordan oppfattes informasjon og råd om helse fra helsemyndigheter, forskere og helsepersonell? Hva skal til for at informasjonen skal bli forstått? Hvilke rådgivere har folk tillit til og hvilke råd ønsker folk å følge? Hvilke erfaringer har befolkningen med helsetjenesten?

Medborgerpanelet kan videre gi oss verdifull informasjon knyttet til befolkningens selvopplevde helsetilstand, utfordringer med tilgang til og bruk av tjenestene, og holdninger befolkningen har til forskningsetiske utfordringer knyttet til helseforskning.

Fagkoordinatorer er Kristine Bærøe og Cornelius Cappelen.

 

Politisk kommunikasjon

Hvordan diskuterer, leser og deler nordmenn politisk informasjon? Hvordan påvirkes folk av politikeres retorikk, det avisene skriver og hvilke personer man har kontakt med i sosiale medier? Hvem stoler på mediene og hvorfor? I hvilken grad, og hvorfor, stoler nordmenn på ulike medier? Leser folk bare informasjon de er enig med? Snakker man kun med likesinnete i sosiale medier?

Dette, og lignende problemstillinger, er sentrale spørsmål som vi tar for oss i denne multidisiplinære forskningsenheten i grenselandet mellom statsvitenskap, retorikk, medievitenskap og psykologi. 

Fagkoordinatorer er Stefan Dahlberg og Erik Knudsen.

 

Territorielt demokrati og reformer

Hvordan vurderer borgere sine lokale, regionale og nasjonale styrer? Hva motiverer stemmegiving i ulike valg? Hva tenker borgere om den pågående regionreformen?

Denne forskningsenheten undersøker norske borgere sine meninger om hva de ønsker og forventer fra politiske representanter på flere styringsnivå. Dette er spesielt viktig å studere nå med mange strukturelle reformer med territorielle dimensjoner som er på gang i Norge. Denne enheten ønsker å forstå borgere sine holdninger til flernivådemokrati, og å informere debatten rundt reformer.

Fagkoordinatorer er Anne Lise Fimreite og Arjan Schakel.