Hjem
Norsk medborgerpanel

Ofte stilte spørsmål

Her finner du ofte stilte spørsmål og svar om Norsk medborgerpanel samt viktig informasjon for panelets deltakere.

Generell informasjon

 

Hva er Norsk medborgerpanel?
Norsk medborgerpanel består av et tverrsnitt av den norske befolkningen som noen ganger i året svarer på undersøkelser som er laget av samfunnsforskere. For deltakerne er medborgerpanelet en mulighet til å registrere sin mening om viktige saker i samfunn og politikk i korte internettundersøkelser omtrent tre ganger i året.  På denne måten bidrar deltakerne direkte til ny kunnskap.  For forskerne er medborgerpanelet en felles plattform som øker samarbeidet på tvers av fagmiljøer lokalt, nasjonal og internasjonalt.


Hvem står bak Norsk medborgerpanel?
Initiativtaker til medborgerpanelet er professor Elisabeth Ivarsflaten ved Institutt for sammenliknende politikk.  Hun har sammen med professor Stefan Dahlberg og styringsgruppen det faglige ansvaret for undersøkelsene. Gruppen har mandat til å ta løpende avgjørelser på vegne av Norsk medborgerpanel.

Etableringen av Norsk medborgerpanel ble finansiert av Institutt for sammenliknende politikkInstitutt for administrasjon og organisasjonsvitenskapInstitutt for informasjons- og medievitenskap og Institutt for sosiologi, alle ved Det samfunnsvitenskapelige fakultetet, Universitetet i Bergen, samt NORCE. En rekke forskere og administratorer fra de nevnte miljøene er involvert i driften og utviklingen av Norsk medborgerpanel, i tillegg til forskere fra både Det psykologiske fakultet og Det humanistiske fakultet. Universitetet i Bergen og  Bergen forskningsstiftelse bidrar til finansieringen av panelet.

Til å gjennomføre undersøkelsen samarbeider Norsk medborgerpanel med Ideas2Evidence, som har ansvar for å rekruttere deltakere, samt sende og motta undersøkelsene til respondentene. I tillegg får panelet tett oppfølging fra relevante støttefunksjoner internt ved Universitetet i Bergen, deriblant IT-avdelingen og kommunikasjonsavdelingen. 

I dag blir Norsk medborgerpanel driftet av Digital samfunnsvitenskapelig kjernefasilitet (DIGSSCORE).

Hva skal undersøkelsen brukes til?
Hovedformålet er å frembringe ny og uavhengig grunnforskning om meningsdannelse og holdningsendringer spesielt, men ikke utelukkende, på seks viktige felt  1) Tillit og politisk deltaking 2) Klima og miljø 3) Politisk adferd og demokrati 4) Mangfold, ekstremisme og menneskerettigheter, 5) Helse og 6) Politisk kommunikasjon. 

 

Kan jeg melde meg på hvis jeg ikke har blitt trukket ut?
Det er dessverre ikke mulig å melde seg på selv. Dette fordi panelet skal bestå av et tverrsnitt av nordmenn. Dersom man åpner for selvrekruttering, vil deltakerne etter all sannsynlighet være skjevfordelt i forhold til folk flest. Blant annet forventer vi at de som er over gjennomsnittet interessert i politikk vil melde seg på mer enn andre. Vi er like mye ute etter meningene til dem som ikke er interessert i politikk, og derfor er det viktig at de er like sterkt representert blant deltakerne.

 

Informasjon til deltakere i Norsk medborgerpanel
 

Jeg har fått brev med tilbud om å delta, men er usikker på om jeg er i målgruppen for undersøkelsen. Hvordan vet jeg om jeg kan svare?
Alle som har fått brev er i målgruppen for undersøkelsen. Dette gjelder også personer bosatt i Norge som ikke er norske statsborgere.

Jeg har fått brev med tilbud om å delta, men er usikker på om jeg vil. Hva har jeg igjen for å være med?
Muligheten til å uttrykke dine holdninger om tema som samfunnsforskere ønsker å studere vil være noe av det du personlig sitter igjen med etter å ha deltatt i undersøkelsen. Alle meninger deltakerne kommer med tas på alvor av forskerne, og de brukes i deres arbeid med å forstå samfunnet vi lever i. Undersøkelsen vil legge grunnlaget for vitenskapelige bøker, artikler og rapporter. Vi vil være så ubeskjeden på våre deltakeres vegne og si at i siste instans vil informasjonen de bidrar med være med å danne grunnlaget for å bringe verden framover.

Det finnes også noen økonomiske insentiver for å delta. For hver runde vil det bli trekt et reisegavekort på 25.000 kroner blant de som har fullført spørreundersøkelsen og registrert e-postadresse.

Hvem er med i trekningen om et gavekort på 25 000 kroner?
Hver runde trekkes et nytt kort, og alle deltakere som har gjennomført undersøkelsen i den aktuelle runden er med i trekningen. Husk at vi trenger din e-postadresse eller telefonnummer for å kunne kontakte deg.

Kan jeg melde meg av når jeg selv ønsker?
Ja, det kan du. Du kan når som helst trekke deg fra panelet, uten å oppgi noen grunn for det.

Kan jeg endre svarene mine i undersøkelsen?
Etter at undersøkelsen er fullført kan du ikke endre, men du kan gå frem og tilbake i undersøkelsen før den er gjennomført.

Kan jeg avbryte undersøkelsen og starte opp på nytt der jeg avsluttet?
Ja, det kan du. Svarene dine lagres, og når du logger inn på nytt starter du ikke forfra, men fortsetter der du slapp ved forrige økt.

Må jeg oppgi e-postadresse for å delta?
Når du blir invitert, får du en innloggingskode på brev og postkort som du bruker første gangen. Du blir da bedt om å skrive e-postadresse og/eller mobiltelefonnummer. Dersom du ønsker å være med som deltaker etter din første runde, trenger vi dette for å kunne kontakte deg igjen. Kontaktinformasjonen din blir ikke under noen omstendigheter gitt videre til noen tredjepart.

Hvor mange undersøkelser skal vi svare på?
Det er opp til deg. Vi ønsker å beholde deltakere så lenge som mulig, og at de er med i lang tid framover. I utgangspunktet er det lagt opp til å kjøre tre undersøkelser i året, hver på 15-20 minutter, i tillegg til en mulighet for korte undersøkelser i forbindelse med hendelser i samfunnet. Det er også meningen at panelet skal bestå i flere år framover. For å oppnå dette legges det opp til en miks av etablerte deltakere og påfyll av nye deltakere underveis.

Jeg har tekniske problemer med å gjennomføre undersøkelsen. Hvor skal jeg henvende meg for hjelp?
Du kan kontakte oss ved å sende en epost til medborger@uib.no. Der vil du normalt få svar i løpet av 24 timer, og dette er hovedkanalen for kontakt med Norsk medborgerpanel.
Du kan også fylle ut kontaktskjemaet som det ligger lenke til i selve undersøkelsen.

Vil mine svar kunne bli gjenkjent av andre?
Nei, informasjonen du oppgir i undersøkelsen blir avidentifisert. Det vil si at det ikke er mulig for andre å knytte det til deg som person. Det vil ikke være mulig for brukere av dataene å knytte informasjonen til deg som person.

Norsk medborgerpanel følger alle forskningsetiske retningslinjer for behandling av informasjon vi samler inn, og prosedyrene våre for datainnsamling og oppbevaring er godkjent av Datatilsynet. Behandling av data skal bli foretatt i henhold til konsesjonssøknad sendt til Datatilsynet via personvernombudet NSD datert 16.08.2013, og konsesjon gitt i brev fra Datatilsynet datert 26.09.2013.

Norsk medborgerpanel sin databehandler (Ideas2Evidence) benytter panelhåndteringsverktøyet Confirmit til gjennomføring og håndtering av undersøkelsene. Verktøyet er et globalt velrenommert programvaresystem for gjennomføring av internettundersøkelser, og benyttes av en rekke store surveyorganisasjoner.

Lenken mellom responsdata og respondentenes e-postadresse brytes med en gang undersøkelsen lukkes og data hentes ut fra databehandlingsverktøyet. På dette tidspunktet slettes datafilen fra Confirmit sitt lager og versjonen som overføres til databehandler avidentifiseres. Som erstatning påføres en ikke-personidentifiserbar ID som er forskjellig fra ID-en i paneldatabasen. Mulighetene for kobling mellom undersøkelser, og mellom undersøkelser og paneldata, opprettholdes ved hjelp av krypterte nøkler som etablerer sammenhengene mellom de ulike settene av ID-er.

De personidentifiserbare epostlistene med enkel bakgrunnsinformasjon (kjønn, alder, kommunenummer, yrke, utdanning, morsmål og foreldres morsmål), panelhistorikk og unike påførte løpenummer lagres i kryptert form hos et datalagringsselskap i Norge som spesialiserer seg på denne tjenesten. Krypteringsnøkkelen som trengs for å kunne lese denne datafilen vil lagres hos noen få perspner hos databehandler (i2e), som har underskrevet taushetserklæring. Avidentifiserte data fra hver enkelt undersøkelse vil bli lagret separat og med unike løpenummer. Løpenummer fra de personidentifiserbare epostlistene kan kun kobles til data fra hver undersøkelse ved hjelp av en krypteringsnøkkel. Kun tre personer som har underskrevet taushetserklæring hos databehandler har tilgang til denne nøkkelen via et unikt brukernavn og passord, som ikke er skrevet ned noe sted.

Databehandler fjerner eller slår sammen bakgrunnsopplysninger, slik at data i filen som gjøres tilgjengelig for prosjektgruppen ikke er indirekte personidentifiserbar. Ingen som bruker data fra Norsk medborgerpanel har mulighet til å identifisere personene som har svart, hverken direkte eller indirekte.

I noen av undersøkelsene blir deltakerne bedt om å svare med egne ord i åpne tekstfelt. Dette har vist seg å være en svært spennende og lærerik del av medborgerpanelet, som har ført til ny kunnskap publisert blant annet i det prestisjetunge tidsskriftet Nature. Fordi vi ikke kan kontrollere hva deltakerne skriver i disse boksene har vi utviklet spesielle prosedyrer for håndtering av disse dataene. Dette for å sikre personvernet ved at data som blir brukt i forskning ikke er verken direkte eller indirekte identifiserende. Alle tekstsvar blir behandlet konfidensielt inntil de har gått igjennom en prosess med avidentifisering. De som gjør denne avidentifiseringsjobben skriver under på taushetserklæring og behandler data i Universitetet i Bergen sin sikre løsning, SAFE. Stedsnavn på mindre byer og tettsteder blir tatt bort, navn, og all annen informasjon som kan være identifiserende. Etter dette vil tekstdataene bli koplet til andre data fra medborgerpanelet.

Om vi finner at det ikke er mulig å avidentifisere data på en tilstrekkelig måte, så vil de ikke bli levert ut sammen med resten av datasettet, men beholdt inne i SAFE-løsningen, der bare mennesker som har signert taushetserklæring for akkurat de dataene har tilgang. Så langt har ikke informasjon i disse tekstsvarene vært direkte identifiserende, så dette er ikke en problemstilling vi møter på ofte.