Hjem
Institutt for politikk og forvaltning

Christer Andre Flatøy

Christer Andre Flatøy begynte på masterprogrammet i 2017, og trekker frem den økte forståelsen og de analytiske evnene man oppnår som masterstudent.

Hovedinnhold

Samtidig har det hjulpet at at det er en teoretisk rød tråd fra starten av bachelorgraden opp gjennom mastergraden, noe som bidrar til å muliggjøre faglig vekst.

Kvifor valde du ein mastergrad i administrasjon- og organisasjonsvitenskap?

I løpet av bachelorstudiene innså jeg at det å studere administrasjons- og organisasjonsvitenskap kunne gi meg teoretiske og praktiske ferdigheter som kan hjelpe meg å oppnå ulike mål som settes i livet. Jeg fant det da naturlig å fortsette på mastergradsstudier ved samme fakultet, noe jeg er glad for at jeg gjorde.

Korleis har overgangen frå bachelor til master vore?

Overgangen har for det første vært utfordrende. Dette fordi man på sett og vis må gjennom et relativt tøft førstesemester, samtidig som man står mer på egne ben enn tidligere. På den andre siden har den erfaringen gitt mulighet for vekst og læring på en måte som tidligere ikke har presentert seg. Og samtidig har både medstudenter og de ansatte ved fakultetet vært svært behjelpelig.

Kva er den viktigaste kompetansen du utviklar som masterstudent i administrasjon- og organisasjonsvitenskap?

På et generelt plan er den viktigste kompetansen jeg selv vil hevde man utvikler som masterstudent ved dette fakultetet en økt forståelse. Etter en stund oppfatter man virkeligheten i et nytt, og et kanskje mer samfunnsrelevant, lys. Mer spesifikt vil jeg peke på økt analytisk evne, gjennom teorier, begreper og perspektiver som læres og brukes i studiet, som den viktigste kompetansen som utvikles.

Korleis har di faglige vekst vore? ( Kva har du lært på admorg?)

Jeg vil selv hevde min faglige vekst har vært stor. Da jeg begynte på min bachelorgrad var min interesse for akademia relativt lav. Interessen og de faglige kunnskapene har imidlertid økt for hvert semester. Dette skyldes nok i stor grad at relevansen av studiet fort ble tydeliggjort for meg, noe som har vært en motiverende faktor. Samtidig har det hjulpet at at det er en teoretisk rød tråd fra starten av bachelorgraden opp gjennom mastergraden, noe som bidrar til å muliggjøre faglig vekst.

Kva skal du skrive/ skrive du masteroppgåva di om? Kvifor valte du dette temaet?

Det er enda ikke endelig besluttet hva jeg skal skrive om, men foreløpig ser det ut til at masteroppgaven vil omhandle forholdet mellom Norge og EU i kampen mot terrorisme. Grunnen til at jeg planlegger å spisse meg inn på dette området er for det første at terrorisme er et fenomen med potensielt fatale konsekvenser. Det å forstå hva det er, hvorfor det skjer, hvem som er involvert og hva som kan gjøres blir da svært viktig. For det andre er det et fenomen som er svært aktuelt både i dag, og tilsynelatende vil være aktuelt både i nær og fjern framtid. Dette kan gi dem med kunnskap om fenomenet muligheten til å jobbe med noe relevant, samtidig som man kan bidra til å fremme en bedre verden.

Korleis arbeider du med masteroppgåva di? Kva har du lært i prosessen?

Jeg er helt i startgropen av arbeidet med masteroppgaven. Foreløpig holder jeg på å sette meg inn i de teoretiske rammene og de empiriske funnene som er gjort tidligere. Dette vil bidra til å oppdage de hullene som finnes i kunnskapen relatert til terrorisme, noe som danner forutsetningene for problemstillingen som velges i masteroppgaven. Det jeg har lært så langt er at det generelt sett knyttet til sikkerhetspolitikk eksisterer stor usikkerhet, noe som gir gode muligheter for utforsking og læring på dette feltet, og som igjen aktualiserer temaet ytterligere.

Kva er ditt beste minne frå studietida på master så langt?

Det er vanskelig å velge ut ett minne. Generelt sett har jeg oppdaget at det å kontinuerlig mestre ulike akademiske utfordringer har vært svært givende, og danner grunnlag for flere gode minner kontinuerlig gjennom studiet.

Kvifor bør nye søkarar velje master i administrasjon- og organisasjonsvitenskap?

Administrasjons- og organisasjonsvitenskap kombinerer studie av politikk og organisering på en god og interessant måte, og studiet gir gode verktøy for å analysere nettopp politikk og organisasjoner. De som ønsker å utdype og finspisse sine evner knyttet til disse områdene vil kunne dra nytte av mastergradsstudiet i administrasjon- og organisasjonsvitenskap.

Har du vore på utveksling eller feltopphold? Korleis var det? Kva lærte du?

Jeg tilbragte ett semester i St. Petersburg, Russland. Det var veldig givende akademisk sett ettersom jeg studerte russisk innenriks-, sikkerhets- og utenrikspolitikk fra et russisk, dog relativt akademisk og nøytralt, perspektiv. Dette igjen ga meg nye teorier og perspektiver som kan brukes til å studere særlig internasjonal sikkerhetspolitikk. I tillegg til mange akademiske lærdommer var det også generelt en lærdom for livet å oppleve det russiske samfunnet i St. Petersburg, hvor dette på mange måter skiller seg mye fra hverdagen i Norge.

Kva tenkjer du å gjere etter masteren?

Jeg har enda ikke avgjort hva jeg vil gjøre etter jeg har fullført mastergraden. Det fine med en mastergrad i administrasjon- og organisasjonsvitenskap er at det finnes mange muligheter med graden generelt, og mye avhenger av hva man velger å spesialisere seg på gjennom masteroppgaven.