Månedens Alumn: Silje Sigurdsen

Hvorfor valgte du å ta en master i kunsthistorie ved Universitetet i Bergen?

Jeg er født og oppvokst i Bergen. Som 19-åring hadde jeg ikke et stort behov for å flytte. Det kom først noen år senere. Å begynne med en bachelor i kunsthistorie ved Universitetet i Bergen kjentes den gang trygt, godt og ryddig. Senere dro jeg på et kort utvekslingsopphold i København, deretter friår for å bo utenlands i lengre strekk og dykke ned i egne prosjekter. Etter en stund begynte jeg å savne Bergen, og jeg bestemte meg for å ta mastergraden ved Universitetet i Bergen.

Selve utdanningen min har derfor vært trygg og "lite komplisert". Den "store livserfaringen", hvor en møter mennesker med andre kulturer og bakgrunner og det å få verdenssynet sitt utfordret, det fikk jeg under friperiodene utenlands. Noen velger jo å kombinere utlandet med utdanning. Jeg valgte å skille de fra hverandre, for å være helt sikker på at jeg ikke sløste bort masse studielån.

Har du noen spesielt gode minner fra studietiden din i Bergen?

Ja, det er klart. Og det har ingenting med fadderuken å gjøre. Mitt beste minne er fra når jeg ble med i Studentersamfunnets Kulturkomite og ble gledelig kastet ut i rollen som møteleder. Som leder for en samtale om kunst og kjønn hos Carte Blanche dansekompani høsten 2015 (tror jeg). Det gav meg virkelig en selvtillitsboost, og jeg skjønte at det å lede og legge til rette for slike samtaler er utrolig givende, både for publikum som var i salen og for meg, rent personlig. 

Med det sagt, generelt er minnene fra studietiden preget av å holde meg litt for meg selv. Å nerde ut og dykke ned i litteratur og fagbøker til alle døgnets tider. Minnet om krokene på biblioteket, det å bytte på hvilket bibliotek en sitter på innimellom, for å se nye ansikter og kjenne på en annen energi - det er de sterkeste (og beste) minnene.

Hvordan har du fått nytte av utdanningen din i arbeidslivet?

Jeg måtte skape min egen arbeidsplass da det var nesten ingen relevante og faste stillinger som ble utlyst etter endt studier. Dette var en skikkelig rar periode av livet mitt. Jeg var mentalt forberedt og hadde hørt rykter om at det var vanskelig å få jobb som humaniorastudent, men jeg hadde aldri trodd det var så vanskelig som det var.

I dag har jeg mye glede av det jeg lærte under utdannelsen. Spesielt det å håndtere kilder, hvordan finne gode kilder og det å være kildekritisk. Men det var ingen selvfølge at det skulle bli tilfelle. Jeg har måttet jobbe hardt for å finne min relevans og plass, og hva jeg eventuelt kunne bringe av verdi til feltet.

Hva ønsker du å oppnå med å formidle kunst gjennom video?

"The limits of my language are the limits of my world" - Ludwig Wittgenstein. Jeg opplever mennesker som skapende og nysgjerrige vesen. Jeg opplever at vi er ekstremt opptatt av å utforske, kommunisere og optimalisere livene våre og tingene vi omgir oss med. Det er her kunsten kommer inn, og derfor er det å skape i grunn like naturlig som det å puste. Å lukke denne gleden og "den skapende verden" inne i et språk som ekskluderer mange mennesker, gir for meg ingen mening. Akademia og forskning er viktige fundament i et samfunn, men det er ikke en fasit for alle situasjoner i samme samfunn. Noen må strebe etter å si ting enklere slik at flere forstår det vi akademikere knoter med. Jeg ble tilfeldigvis en av dem.

Du tar en litt annerledes og mer inkluderende tilnærming til kunstkritikk, hva er grunnen til dette?

Når jeg fikk tilbudet om å arbeide som frilans kunstanmelder for Bergens Tidende og Aftenposten, så tenkte jeg først på hva slags aviser dette er: Hvem er oppdragsgiveren? Hva forventes det av meg? Hvorfor skal de bruke meg? Og hva av verdi bringer jeg på bordet til dem? Svarene jeg kom frem til var følgende:

1. De er kommersielle aviser og skal helst gå med overskudd hvert år.

2. De er aviser for den generelle befolkningen i sin del av landet. De er ikke nisjeaviser om næringsliv, sport, fiske eller kunstkritikk. De skal engasjere og opplyse den jevne borger uavhengig av alder, utdanning og yrkesgruppe.

3. Vi lever i 2018 og står ovenfor den største medierevolusjonen siden Johann Gutenberg oppfant boktrykkerkunsten i 1445. Undersøkelser (Forbruk & Media) viser at de under 40 år foretrekker å få nyheter og informasjon på nett, i digitale medier og som levende bilder (video on demand). Undersøkelser viser at 94% av norske tenåringer bruker Youtube daglig, 86% av de mellom 20-29. Youtube er Norges største strømmetjeneste, med 37% av Norges befolkning daglig.

4. BT og AP er aviser som ønsker å engasjere flere unge mediebrukere.

Resultatet ble tydelig. Hvorfor skal jeg med dette utgangspunktet lage noe annet enn kunstanmeldelser i videoformat og med et inkluderende språk? Så da gjorde jeg det.

Studietiden kan være slitsom og utfordrende, har du opplevd at din tilstedeværelse på sosiale medier og internett bidrar til å inspirere andre studenter?

Følelsen av en evig takknemlighet for at jeg får jobbe med det jeg jobber med, er dagens følelse. Her er et utdrag av en melding som en følger sendte i april, og som svarer på spørsmålet:

“Jeg tar master i kunsthistorie, men synes det er veldig vanskelig, og holdt på å gi opp før jul. Men da hadde jeg KUNZT-video-bonanza en kveld, og så veldig mange av dine videoer, og ble svært glad og inspirert igjen og fikk piffen tilbake! Så tusen takk!"

Nå kan jeg offisielt møte døden med samvittighet.

Hvilke utfordringer møter du gjennom å jobbe med kunzt.no sammenliknet med en mer A4-jobb?

At jeg må gjøre mitt eget regnskap og spare til min egen pensjon. Ellers vil jeg tro det er ganske likt. Jeg prøver å holde det under 55 timer uken og jeg er i en start-up, så det er klart det blir mer jobb enn i en A4-jobb. Men det er en fase, og det er helt ok. Jeg er uansett takknemlig for at jeg får muligheten til å prøve og utforske som nyutdannet, samtidig som jeg klarer å (nesten) leve av det. Det blir også lettere jo lengre en jobber med noe og som bedriften vokser.

Jeg tror jeg også er blitt en gründerklisje: at jeg ville hatt problemer med å gå inn i en A4-jobb, at jeg hadde kjedet meg lett eller følt at jeg sløste bort mye tid og penger ved å ha mye fri (haha). Fritid kommer senere i livet, så jeg er nøye på pensjonsparingen.

Hvilke tips har du å komme med til nyutdannede studenter som kanskje har liknende utfordringer i vente? 

I dag gleder jeg meg hver dag til å gå på jobb og jeg har aldri følt meg friere i faget. Å jobbe med et visuelt format har ikke bare bidratt til økt engasjement for kunstkritikk og avissalg i to av Norges største aviser. Det har også gitt meg tilbake noe av den barnlige gleden ved kunst - min lidenskap og mitt temperament, gjort på min måte. Jeg vil oppfordre andre til å tenke nytt og bredere om faget de er en del av. Spesielt vil jeg oppfordre nyutdannede til å tenke selv, finne feil eller mangler ved faget de studerte, og gjøre det til sin livsoppgave å endre det til det bedre. Bare da kan verden gå videre.