Kristtorn (Ilex)

I Arboretet på Milde har kristtorn spilt en stor rolle. Etter at Magne Sandvik ble tilsatt som overgartner, gikk han i 1973 i gang med å samle stiklinger av den i sine hjemtrakter på Stord. Alf Helge Søyland fulgte opp med registreringer og innsamlinger av kristtorn etter at M. Sandvik sluttet, delvis finansiert av prosjekt under Fylkesmannen i Rogaland.

1 Coldevinbrekka

Denne samlingen fra 1973 var fra først av tenkt som en studiesamling, men ble snart utviklet til å finne fram til gode sorter (kloner) egnet for produksjon av snittgrønt. De første utvalgene kom fra praktfulle, store trær omkring administrasjonsbygningene ved Stord verft på Kjøtteinen. De var spart da husene kom opp, men er siden hugget ettersom verftet utvidet. i 1974 ble det supplert med innsamlinger i Ryfylke (Nedstrand og Sjernarøyane) og Sunnhordland (Hatlestrand-Ølve og Varaldsøy).

Det ble vist stor interesse i distriktene for å få oppformert gode individer. Dette ble en av de viktigste oppgavene for gartnerne i veksthuset, og de følgende årene kom et større antall planter til utplanting. Et felt ble opparbeidet på Storåkeren, også kjent som Coldevinsbrekka i den sørvendte bakken ved Mildevågen. Fra disse plantene ble det valgt ut kloner som var særlig lovende. Målet var å finne stabile kloner som kunne gi opphav til produksjon av hann- og hunnplanter med ønskede kvaliteter for grøntanlegg og for snittgrøntproduksjon på Vestlandet. Det ble ikke stilt krav om at plantene skulle tåle klimaet i andre landsdeler. Utvalgskriterier for hunnplanter var tett vekst og god fruktsetting. Fruktfarge og fruktstørrelse ble også tillagt vekt. Til snittproduksjon var skarp, lys fruktfarge, samt stor grad av taggete blad, ønskelig. Hannplanter som er nødvendig for fruktsetting, ble valgt ut fra krav om årviss og rik blomstring, samt pent bladverk. 

I 1989 ble fem sorter registrert som handelssorter fra Arboretet: 

• Ilex aquifolium ’Mildebrann’  Denne klonen stammer fra et viltvoksende bestand på Stord. Hunnplante. Veksten beskrives som normalt frodig med pent bladverk. Fruktene er røde og fruktsettingen årviss og rik.
• Ilex aquifolium ’Mildegave’ Denne klonen stammer fra viltvoksende bestand på Stord. Hunnplante. Vekstformen er spesielt brei og bladverket pent. Fruktene er oransjerøde, store og settes i ung alder. De modnes tidligere i sesongene enn de øvrige, og sies å være noe mer utsatt for fugl.
• Ilex aquifolium ’Mildeglede’ Denne klonen stammer fra viltvoksende bestand på Stord. Hunnplante. Beskrives som normalt frodig vekst og med pent bladverk. Plantene bærer rikelig med spesielt store, røde frukter med oransje skjær.
• Ilex aquifolium ’Mildegubbe’ Denne stammer fra et viltvoksende bestand fra Nedstrand i Ryfylke. Hannplante. Normal vekst, og blomstringen er rik og årviss. Bladverket er pent, nærmest helrandet. 'Mildegubbe' viste seg å være svært sjukdoms utsatt og lite fin, så den er ikke aktuell lenger.
• Ilex aquifolium ’Mildegull’ Denne klonen stammer fra trolig forvilla plante i Bergen. Hunnplante. Veksten er frodig, bladene fint taggete. Fruktene er store, gule og settes relativt årvisst. Ingen planteutgang i prøveperioden. 

Ingen av dem er tatt særlig i bruk, verken til produksjon av pyntegrønt eller som planter for grøntanlegg. Sammenliknet med andre sorter er de helst litt seint modne, og har enkelte år ikke røde bær før langt ut på nyåret. ‘Mildebrann’ er ofte nesten uten torner, og modner enda seinere, slik at fruktene helst har en oransjerød farge ved juletider. Bladfargen er etter manges smak i mørkeste laget med en olivenfarget tone, og sammen med den grove veksten, kan Milde-sortene virke litt «tunge». Også ‘Mildegull’ er seint moden, men har mer rent grønne blad og er finere tornet. Dermed virker den «nettere».

2 Hatlehaugen

Alf Helge Søyland fulgte opp med registreringer og innsamlinger av kristtorn, delvis finansiert av prosjekt under Fylkesmannen i Rogaland. Det ble i årene 1990–95 samlet inn et større materiale av kloner med større spenn i bladformer, farger og modningstid. Særlig tidlig-modne sorter fra Mørekysten og mer småbladete former fra Sørlandet viser variasjonsbredden innen arten i Norge. Fra internasjonal handel er det dessuten tatt inn former og hybrider med spraglete blad og særlig store blad (I. ×altaclarensis). En samling av kristtorn innsamlet i ulike deler av artens område i Norge, er etablert i Hatlehaugen. Her ble også andre arter av slekten Ilex inkludert, og samlingen omfatter nå nærmere 20 arter.

3 Skulebrekka

I 1997 ble det etablert et forsøksfelt i Skulebrekka vest for Fana folkehøgskule, der et utvalg på 44 kloner ble plassert ut med 5 av hver. Et tilsvarende felt ble etablert i Nedstrand av lokale ildsjeler, men måtte oppgis etter noen år. Mindre felter på Onarheim og Huglo i Sunnhordland er blitt holdt i hevd til nylig av Arboretet. I 1997 innvilget Norges forskningsråd det 4-årig forskningsprosjektet «Biologi og produksjonsegenskaper i kristtorn» som et samarbeid mellom Arboretet / Universitetet i Bergen og Planteforsk - Særheim Forskningsstasjon / Norges Landbrukshøgskole. Hovedtema var å klarlegge grunnleggende forhold omkring blomstringsbiologi og fruktsetting i Ilex aquifolium for om mulig å gi bedre forutsigbarhet og årvisshet i produksjon av snittgrønt. Forskningsstipendiat Anne Berit Storheim ble ansatt fra 1. mars 1997. Et samarbeid ble også innledet med Den Kgl. Veterinær- og Landbohøjskole i København og Danmarks Jordbrugsforskning, Årslev, ved Poul Erik Brander, om Irene Engstrøm Johansens doktorgrad om kristtorn. Erfaringen etter mange års observasjon og forsøk har vist den store variasjonen i kristtorn, og understreket viktigheten av å ha tilgang på flere sorter med ulike modningstid for å lykkes med årviss produksjon. Dessuten er balansen mellom blad og fruktsetting viktig for å gi gode buketter.