Professor Kaland slått til ridder

Peter Emil Kaland ble ansatt som professor ved BIO etter professor Knut Fægri. Peter Emil har fulgt opp Fægris brede engasjement innen både flerfaglig forskning og tverrfaglig arbeid i krysningsfeltet mellom naturvitenskap, kulturhistorie og samfunnsforskning. Dette har resultert i en bred faglig virksomhet med mange lokale og regionale prosjekter, samt tverrfaglig samarbeid nasjonalt og internasjonalt.

Peter Emils opprinnelige forskningsfelt er pollenanalyse og vegetasjonshistorie. Det er først og fremst dette arbeidet som har resultert i en revurdering av de historiske og økologiske prosessene som har formet det nordatlantiske lyngheilandskapet. Denne kunnskapen ligger i dag til grunn for norske og europeiske landskapsverntiltak på dette området. Her har Kaland i særlig grad vært opptatt av den langsiktige utviklingen av kulturlandskapet og hvordan menneskelig virksomhet har påvirket norsk natur fra steinalderen fram til i dag gjennom årtuseners helårsbeite, lyngslått og lyngsviing. Hans innsats har absolutt vært banebrytende når det gjelder forståelsen av de åpne lyngheiene langs kysten av Norge. Basert på forskning, et stort engasjement og en utrettelig innsats har han i løpet av 40 år fått til et paradigmeskifte hos norske og europeiske forskere og forvaltere når det gjelder synet på denne naturtypen. Han har også tatt disse perspektivene inn i samarbeid med institusjoner i utviklingsland som Sudan, Uganda og Etiopia, som viktig medarbeider i

Peter Emil var primus motor for arbeidet med oppbyggingen av Lyngheisenteret på Lygra. Samarbeidet med lokalsamfunnet om en frivillig verneplan for lyngheiene, basert på filosofien om "vern gjennom bruk", ledet fram til internasjonal anerkjennelse ved tildelingen av flere kulturlandskapspriser. Det som er blitt vektlagt ved disse tildelingene, er at Lyngheisenteret er det første autentiske vernetiltaket i Europa for de atlantiske lyngheiene, basert på et samspill med lokalsamfunnet for å holde landskapet i hevd. Tildelingen av UNESCOs landskapspris -

Han har også satt de norske lyngheiene inn i en større, europeisk sammenheng; han har forelest internasjonalt om det norske kystlandskapet, samt invitert forskere til å komme til Norge og studere våre kystlyngheier. Han har organisert tre store, internasjonale fagmøter om kulturlandskap i Norge (1986, 1998, 2007) i samarbeid med

Peter Emil står i disse dager bak et nytt forslag om å etablere Norges første biosfæreområde, innenfor UNESCOs program for ‘Man & the Biosphere’ (MAB), som fanger opp et stort ressurssnitt fra Stølsheimen i øst til Trollfeltet i vest. Her finner vi de store brukerne av de viktigste ressursene i Norge – de ulike industriene innen vann, fiske og olje – i tillegg til befolkningens bruk av landskapsressursene. Dette er et initiativ som har fått støtte både fra Regionrådet og kommunene i Nordhordland, fra regionale og sentrale fagmiljø, og ikke minst entusiastisk støtte fra UNESCOs faglige biosfære komite i Paris. UNESCOs biosfæreprogram handler om å lage en vitenskapelig basis for å forbedre forholdet mellom folk og natur på global basis; altså et fremtidsrettet perspektiv. I vår tid, med energikrise, knapp matvareforsyning, CO

Det som karakteriserer Peter Emil mest av alt er hans utrolige evne til å gjennomføre oppgaver som han «setter seg i hodet». Mange ganger blir dette gjennomført til tross for at de fleste rundt ham sier at dette er en umulig oppgave, men innser i neste runde at «han har jo et poeng». Det være seg et lyngheisenter på Lygra, et Biobygg på Marineholmen, eller et biosfæreområde i Nordhordland. Hånd i hånd med denne optimismen følger også et ukuelig godt og smittende humør.

The Nile Basin Research Programme (UiB Global), både i styringsgruppen og i faglige sammenhenger. Melina Mercouris International Prize for Safeguarding the Cultural Landscape - i Paris i 2001 til Lyngheisenteret markerer den nytenkning som ligger til grunn for dette landskapsvernprosjektet. The European Heathland Network. Peter Emil har vært en viktig rådgiver for Miljøverndepartementet og Direktoratet for Naturforvaltning når det gjelder vern av lyngheilandskapet. Flere filmprosjekter og forskningsbaserte formidlingspublikasjoner om lyngheilandskapet har vært drevet frem av Peter Emil. Særlig filmen Lyngheiene – et kulturlandskap som forsvinner (1974) har høstet faglig anerkjennelse som eneste autentiske dokumentasjon av nordatlantiske skjøtselstradisjoner. Han har, i filmproduksjonen gjennom NRK, Ut i naturen, vært en etterspurt faglig konsulent og fagkommentator for filmen Purpurlandet fra 1994 om de europeiske kystlyngheiene, med innslag fra Norge, Orknøyene og Nederland og den internasjonale dokumentarserien Utenfor Eden fra 2004, en serie på tre programmer om mennesker og landskapene de lever i, med innslag bl.a. fra Etiopia, Peru, Tibet, Kina, Norge, Nepal og Spania. I 2006 ble Peter Emil tildelt Meltzerprisen ved Universitetet i Bergen for fremragende forskningsformidling. 2 problematikk og klimaendringer, er biosfæreprogrammet høyaktuelt for lokalsamfunnets verdier, økologi og økonomi. Forslaget om et biosfæreområde på Vestlandet, der en så stor del av nasjonens verdiskaping ligger, er derfor et langsiktig og framtidsrettet forslag fremmet av Peter Emil Kaland.