Forskningsemne i rettsfilosofi

Masteremne

Emnebeskrivelse

Mål og innhald

Rettsfilosofi er ein disiplin innan praktisk filosofi med tverrfagleg karakter. Dens formål er å undersøkje lovverket. Dette gjer disiplinen til ein del av rettsvitskapen, og skil den frå andre filosofiske disiplinar som politisk filosofi eller etikk på den eine sida; og dens filosofiske metode gjer den til ein del av filosofien og skil den frå andre rettsvitskaplege disiplinar på den andre sida. I motsetning til den juridisk dogmatikken, undersøkjer den loven frå eit eksternt perspektiv, og i motsetning til rettssosiologi eller rettshistorie gjør den det frå eit normativt og analytisk perspektiv i staden for frå eit berre beskrivande perspektiv. Kurset tar opp problemstillingar som er sentrale i rettsfilosofien, slik som omgrep og grunnlag i loven og dens forhold til moral, samt konkrete problemstillingar frå (inter)nasjonal lovgiving som legitimiteten til politiske institusjonar, grensene for nasjonal suverenitet, eller doktrina om rettferdig krig.

Læringsutbyte

Kunnskap:

Etter fullført emne skal studenten ha

  • ei historisk tufta analytisk forståing av sentrale omgrep, prinsipp og tradisjonar innan rettsfilsofien
  • ei djupare forståing av sentrale spørsmål og konkrete problemstillingar innanføre rettsfilsofien

Dugleik:

Etter fullført emne skal studenten kunne

  • forstå og kritisk vurdere dei viktigaste tradisjonane, teoriane, prinsippa og argumenta både i faglitteratur og i offentlige diskusjonar
  • formidle, på ein analytisk og strukturert måte, hovudtrekka i dei viktigaste tradisjonane, teoriane, prinsippa og argumenta innan disiplinen, samt i offentlige kontekstar
  • reflektere over relevansen av dei viktigaste tradisjonane, teoriane, prinsippa og argumenta for å forstå dagens politiske og juridiske debatter

Kompetanse:

Etter fullført emne skal studenten ha kompetanse til

  • finne og identifisere sentral litteratur innan rettsfilosofien
  • formidle kunnskap om denne litteraturen og dens perspektiv på aktuelle politiske og juridiske problemstillingar til både eit akademisk så vel som offentlige publikum
  • teste potensialet i sentrale posisjonar, prinsipp og argument med sikte på å analysere, strukturere og løyse aktuelle politiske og juridiske problem

Emnet gir grunnlag for vidare studiar med sikte på bachelorgrad med spesialisering i filosofi. I kombinasjon med andre emne og fag kan det inngå i ei utdanning som kvalifiserer for undervisning i filosofi i ungdomsskule eller videregåande skule. Emnet kan også vere eigna som støtte til fordjuping i grunnlagsspørsmål i samband med studiet av andre fag.

Fulltid/deltid

-

Studiepoeng, omfang

10

Studienivå (studiesyklus)

Master

Undervisningssemester

Haust i partalsår

Undervisningsstad

Bergen.
Krav til forkunnskapar
Bachelorgrad med 90 stp. spesialisering i filosofi eller tilsvarande.
Tilrådde forkunnskapar
Gode engelskkunnskapar er naudsynte, sidan ein må rekne med at mykje av pensum er på engelsk.
Studiepoengsreduksjon
FIL341 overlapper med FIL241 (Rettsfilosofi).
Krav til studierett
For å ta emnet må ein vere tatt opp på masterstudiet i filosofi. Studentar som ikkje har studierett ved masterprogrammet kan ta kontakt med studieveileder@fof.uib.no
Arbeids- og undervisningsformer

Undervisninga har form av førelesingar og/eller seminar.

Om det melder seg færre enn fire studentar kan talet på samlingar bli redusert. Den einskilde student vil i staden bli tilbode individuell rettleiing eller grupperettleiing.

Obligatorisk undervisningsaktivitet

Ei godkjenning av obligatoriske arbeidskrav er gyldig i tre semester frå og med det semesteret godkjenninga finner stad, jamfør ordinære reglar.

  • Studentane skal levere forslag og utkast til semesteroppgåva. Fristar blir bestemt av instituttet
  • Studentane må delta på ei rettleiingsøkt med faglærar
Vurderingsformer

Ei rettleia oppgåve på mellom 4000 og 6000 ord (ikkje medrekna innhaldsliste, litteraturliste etc). Emnet for oppgåva skal vere godkjend av faglærar på førehand. Oppgåva skal leverast digitalt og blir sensurert ved slutten av semesteret.

Dei obligatoriske arbeidskrava må vere godkjende før ein kan gå opp til eksamen i emnet.

Vurdering i eit semester utan undervisning følger pensumet førre semester emnet hadde undervisning.

Karakterskala
Det vert nytta gradert karakterskala frå A til F, der F er stryk.
Vurderingssemester
Eksamen blir arrangert kvart semester.
Litteraturliste
Litteraturlista blir gjort tilgjengeleg på uib.no 1. juni for haustsemesteret og 1. desember for vårsemesteret.
Emneevaluering
Emneevalueringar vert gjennomførte i tråd med UiB sitt kvalitetssikringssystem.
Hjelpemiddel til eksamen
Ikkje aktuelt.
Programansvarleg
Undervisningsutvalget for fagstudiet i filosofi.
Emneansvarleg
Undervisningsutvalget for fagstudiet i filosofi.
Administrativt ansvarleg
Institutt for filosofi og førstesemesterstudium.