Fysisk meteorologi

Masteremne

Emnebeskrivelse

Mål og innhald

Mål
Målet for emnet er at studentane skal få ei grunnleggjande forståing av fysiske prosessar i atmosfæren, då særleg knytt til solstråling, terrestrisk stråling, faseovergangar, skyprosessar og nedbør, og korleis prosessane påverkar kvarandre i ulike vêrsituasjonar.

Innhald
Dette emnet dreiar seg om strålingsprosessar og skyfysikk, sett i sammenheng av typiske vêrsystem på høge og midlere breiddegrader. I strålingsdelen tek emnet føre seg kva for fysiske strålingsprosessar som skjer ved transport av solstråling og terrestrisk stråling i atmosfæren og ved overflata, og korleis dette vert knytta til ulike vêrsystem. Skyfysikkdelen handlar om termodynamiske prosessar som fører til kondensasjon og utvikling av hydrometeorar samt rolle som aerosolar spiller i disse prosessane. I tillegg blir stabile vassisotopar introdusert på kurset som et verktøy for å kvantifisere faseovergang og nedbørsprosessar. Relevante målemetodar (nedbørsmålar, disdrometer, regn-og skyradar, passiv mikrobølgeradiometri) og andre måleinstrument som brukes i strålings- og skyfysikk blir introdusert, brukt og diskutert, då særleg med omsyn til usikkerheiter.

Læringsutbyte

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

 

Kunnskap

Studenten

  • kan forklare korleis strålingsforholda og skyfysikken er i ulike vêrtilhøve på mildare og høge breidder.
  • har utvida kunnskap om dei ulike fysiske prosessane som skjer ved strålingstransport av solstråling og terrestrisk stråling gjennom atmosfæren og kva rolle overflata spelar
  • kan forklare korleis kort- og langbølgja stråling er påverka av ulike vêrsystem
  • har utvida kunnskap om atmosfærisk termodynamikk og kva dette betyr for danning av skyer og nedbør
  • har utvida kunnskap om mikrofysikalske prosessar som fører til nedbør og kva slags rolle aerosolar spiller i disse prosessane
  • har grunnleggande kunnskap om vassisotopar og endringar i isotopinnholdet ved faseovergangen har grunnleggande kunnskap om måleprinsipp og instrumentering for stråling, aerosolar, vassdamp og nedbør

 

Ferdigheiter 

Studenten

  • kan berekne effekten som gassar og skyer i atmosfæren og ulike overflater har på solstråling og terrestrisk stråling
  • kan nytte grunnleggjande termodynamiske lover for å utleie det settet av likningar som beskriver mikrofysikken i kondensasjon og danning av dropar
  • kan tolke visuelle observasjonar og instrumentmålingar av stråling og skyer
  • kan setje ulike atmosfæriske observasjonar i samanheng med ulike vêrsystem
  • kan bruke RADAR og LIDAR data for finne ut ulike skyegenskaper
  • kan diskutere samanheng mellom ulike vêrsystem og vassisotopinnhald i nedbør og vassdamp

 

Generell kompetanse

Studenten

  • kan vurdere stråling, aerosolar og skydata og forklare kva det betyr for en lokal strålingsbalanse
  • kan anvende fysiske likningar og enkle numeriske modell til å tolke en vêrsituasjon med tanke på skyfysikk og stråling
  • kan samarbeide i en gruppe for å løyse oppgåver og diskutere faglege problemstillingar
  • kan lese og diskutere vitskapeleg litteratur om skyfysikk og stråling
  • kan forberede og gjennomføre presentasjon av en vitskapeleg artikkel

Studienivå (studiesyklus)

Bachelor, master

Undervisningssemester

Vår. Undervises siste gang våren 2024
Emnet inngår i undervisningsopptaket.

Meir informasjon: www.uib.no/matnat/utdanning/studiehverdag/undervisningsopptaket

Undervisningsstad

Bergen
Krav til forkunnskapar
MAT111, PHYS111 og GEOF105 eller tilsvarande emne.
Tilrådde forkunnskapar
Ingen
Studiepoengsreduksjon
Ingen
Krav til studierett
For oppstart på emnet er det krav om ein studierett knytt til Det matematisk-naturvitskaplege fakultet http://www.uib.no/matnat/52646/opptak-ved-mn-fakultetet
Arbeids- og undervisningsformer

2 førelesingar á 2 timar pr. veke

Innlevering av oppgåver, inkludert eit casestudie med gjennomgang

Gruppearbeid, faglege diskusjonar og presentasjon

Obligatorisk undervisningsaktivitet

4 godkjende oppgåver

Presentasjon av en vitskapeleg artikkel.

Deltaking i gruppediskusjonar.

(Gyldig i fire semester: Det semesteret obligatoriske arbeidskrav blir godkjent + tre etterfølgjande semester.)

Emnet går siste gong våren 2024.

Vurderingsformer

Munnleg eksamen

Oppgåver får ein poengsum som tel 30% av sluttkarakteren og er gyldig i to semester. Munnleg eksamen tel 70% og må vere bestått.

Karakterskala
Ved sensur vert karakterskalaen A-F nytta.
Vurderingssemester
Det er ordinær eksamen kvart semester. I semesteret utan undervisning er eksamen tidleg i semesteret.
Litteraturliste
Litteraturlista vil vere klar innan 1. juni for haustsemesteret og 1. desember for vårsemesteret.
Emneevaluering
Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med UiB og instituttet sitt kvalitetssikringssystem.
Hjelpemiddel til eksamen
Ingen
Programansvarleg
Programstyret har ansvar for fagleg innhald og oppbygging av studiet og for kvaliteten på studieprogrammet og alle emna der.
Emneansvarleg
Emneansvarleg og administrativ kontaktperson finn du på Mitt UiB, kontakt eventuelt studieveileder@gfi.uib.no
Institutt
Geofysisk institutt