Innføring i eksogene prosessar og paleoklima

Lågaregradsemne

Emnebeskrivelse

Mål og innhald

Mål:

Emnet har som mål å gi ei innføring i eksogene prosessar og paleoklima, med fokus på prosessar og klimaendringa gjennom dei siste få millionar år like fram til vår eiga tid (kvartærperioden). Denne fasen av jordhistoria er karakterisert av store oseaniske, klima- og miljøforandringar med vekslingar mellom istider og mellomistider. Emnet gir kjennskap til geologiske, atmosfæriske og oseaniske prosessar, og kva drivkrefter som har påverka denne fasen av jordhistoria både i Norge og globalt.

Innhald:

Emnet tek opp tema som variasjon i havsirkulasjonen/vassmengder og vindsystem i kvartær, endringar i isdynamikk og breutbreiing med assosierte havnivåendringar, landskapsutvikling og danning av landformer og lausmassar, utvikling av havområda og av kontinentalmarginane våre, med fokus på marine arkiv og sedimentære prosessar. En stor fokus er på interaksjoner og vekselvirkninger mellom forskjellige komponenter av klimasystemet og hvordan de har interagert for å skape dagens landskapet som vi lever i. Emnet tek opp grunnleggjande metodar, teknikkar og utstyr som typisk blir brukte i utforsking av både terrestriske og grunnmarine område. Emnet vil vidare formidle korleis ulike kvartære avsetjingar vert nytta til rekonstruksjon av miljø og klima i fortida, og til å forstå utviklinga og årsakene til endringane som har funne stad. Studentane jobber med varierte oppgåver gjennom semesteret der de benytter seg av forskjellige metoder for å utforske tilgjengelige og nye data og informasjon tilgjengelig i faglitteraturen. 

Læringsutbyte

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskapar 

Studenten kan

  • forklare sentrale omgrep, definisjonar og teoriar innanfor faget
  • gjere greie for hovudtrekka i utviklingshistoria (marint og terrestrisk) gjennom kvartærtida og forstå dei viktigaste prosessane og årsakssamanhengane til dei store klimaendringane i denne perioden
  • forklare grunnleggjande prinsipp for havsirkulasjon og atmosfærisk sirkulasjon, samt skildre og diskutere sammensetning og utbredelse av avsetningene på havbunnen og drivkreftene bak
  • skildre glasiale erosjons- og avsetjingsformer og effektar som isbrear og innlandsisar har hatt på utforminga av landskapet, som for eksempel fjell, dalar, fjordar og kontinentalmargin
  • forklare metodane som vert brukt til å rekonstruere og datere klimaendringar (marint og terrestrisk) og korleis denne kan sporast i geologiske arkiv
  • gjere greie for og grunngi bruken av ulike marine og terrestriske arkiv og data for rekonstruksjon av klima- og miljøendringar og forklare prosessar som verkar i dei ulike avsetjingsmiljøa (marint og terrestrisk)

Ferdigheiter 

Studenten kan

  • velje og bruke enkle metodar som vert nytta til geologisk og geofysisk datainnsamling både på hav og land, og rekonstruere enkle bre- og klimaendringar
  • finne og jobbe med offentlig tilgjengelige data på landoverflata og havbunn.
  • klassifisere og eksemplifisere dei viktigaste typane terrestriske og marine glasiale landformer og forstå deira palaeo-glasiale implikasjonar
  • samanlikne og kombinere forskjellige geologisk arkiv og tolke og summere observasjonar/data/prinsipp med grafar og figurar med geosystemdata (f.eks. topografiske data, seismiske profilar, kjernedata, isotopseriar, tidsseriar)
  • gjennomføre enkle søk etter relevant geovitskapleg litteratur og data, samt bruke korrekt kjeldereferanse

Generell kompetanse 

Studenten kan

  • bruke eit presist geologisk fagspråk til å skildre og diskutere geologiske prosessar og hendingar
  • forklare og grunngi den regionale og globale klimautviklinga over den siste glasiale/interglasiale syklusen og korleis denne kan sporast i geologiske arkiv
  • diskutere og presentere resultater på en tydelig, forståelig og strukturert måte
  • demonstrere evna til å arbeide etisk, individuelt og i samarbeid med andre
  • gjennomføre laboratorie- og feltarbeid/tokt i samsvar med GEO/UIB sine HMS-retningslinjer

Studiepoeng, omfang

10 studiepoeng

Studienivå (studiesyklus)

Bachelor

Undervisningssemester

Haust.

Emnet har eit avgrensa tall på plassar og inngår i undervisningsopptaket. Meir info: www.uib.no/matnat/utdanning/studiehverdag/undervisningsopptaket 

Undervisningsstad

Bergen og område rundt (felt)
Krav til forkunnskapar
Tilrådde forkunnskapar
Studiepoengsreduksjon
Ingen
Krav til studierett
For oppstart på emnet er det krav om ein studierett knytt til Det matematisk-naturvitskaplege fakultet www.uib.no/matnat/52646/opptak-ved-mn-fakultetet
Arbeids- og undervisningsformer
Undervisinga vert gitt i form av studentaktive seminar og øvingar, kombinert med sjølvstudie og mappearbeid. I tillegg er det aktivitetar i felt (marint og terrestrisk).
Obligatorisk undervisningsaktivitet

Mappe-oppgåver

Feltrapport med fagfellevurdering

Gruppepresentasjonar

Quiz

Godkjend obligatorisk aktivitet er berre gyldig i undervisingssemesteret.

Vurderingsformer

Mappevurdering. Alle mappeelementa må vere godkjend for å kunne få karakter i emnet (oppgåver, feltrapport med fagfellevurdering, gruppepresentasjonar, quizzar).

Det er ikkje mogleg å klage på mappevurderinga i dette emnet, då fleire deler av vurderinga foregår munnleg i undervisninga og ikkje vil kunne gjenskapast i ein klageprosess.

Karakterskala
Ved sensur av emnet vert karakterskalaen A-F nytta.
Vurderingssemester
Vurdering skjer i undervisingssemesteret
Litteraturliste
Litteraturlista vil vere klar innan 01.06. for haustsemesteret og 01.12. for vårsemesteret.
Emneevaluering
Studentane skal evaluere undervisinga i tråd med UiB og instituttet sitt kvalitetssikringssystem.
Programansvarleg
Programstyret har ansvar for fagleg innhald og oppbygging av studiet og for kvaliteten på studieprogrammet og alle emna der.
Emneansvarleg
Emneansvarleg og administrativ kontaktperson finn du på Mitt UiB, kontakt eventuelt Studierettleiar@geo.uib.no
Administrativt ansvarleg
Det matematisk naturvitskaplege fakultet v/ Institutt for Geovitskap har det administrative ansvaret for emnet og studieprogrammet.